Veiledere, Administratorer
2 301
redigeringer
Korr.
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Ref.) |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Korr.) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
==Datering av Hamarkrøniken== | ==Datering av Hamarkrøniken== | ||
Spørsmålet om datering av Hamarkrøniken har vært svært omstridt. Originalen er ukjent, men manuskriptet foreligger i en rekke avskrifter, som har dannet utgangspunkt for ulike dateringer. Dateringen er ikke minst avhengig av hvordan en veier to punkter i avskriftene mot hverandre. På den ene side innledningen | Spørsmålet om datering av Hamarkrøniken har vært svært omstridt. Originalen er ukjent, men manuskriptet foreligger i en rekke avskrifter, som har dannet utgangspunkt for ulike dateringer. Dateringen er ikke minst avhengig av hvordan en veier to punkter i avskriftene mot hverandre. På den ene side innledningen som peker mot en tidlig datering. For det andre et utsagn om at Hamar gård var nedbrent på den tid krøniken ble skrevet, noe som først skjedde i 1567, da svenskene herjet Hedmarken under [[Den nordiske sjuårskrigen]] (1563-70). Hvis en fester lit til at den siste påstanden var en del av originalen, blir det sjølsagt vanskelig å argumentere for at innledningen kan ha vært der fra begynnelsen – og omvendt: Hvis en har tro på at innledningen var med i originalen, så er det vanskelig å argumentere for at også utsagnet om at Hamars ødeleggelse var med i den opprinnelige teksten. | ||
To av de første forskerne som forsøkte å datere krøniken, [[Gustav Storm]] og [[Ludvig Daae]], inntok hver sin posisjon i dette spørsmålet. Storm argumenterte for at intimasjonen er opprinnelig, og at 1553 er det seineste tidspunkt krøniken kan ha blitt til på (krønikens «[[terminus ante quem]]»). Det tidligste tidspunktet («[[terminus post quem]]») må være biskop Mogens død i 1542, som er grundig omtalt i teksten (se nedenfor), og som ifølge Storms teori må ha vært med fra begynnelsen. Ludvig Daae argumenterer på sin side for at intimasjonen må være av seinere dato enn den gir seg ut for. Blant annet er det anakronistiske utsagn i innledningen som svekker troverdigheten. Og tempusbruken i teksten – bruken av fortid – viser også at det er tale historiske forhold som ligger langt tilbake i tid, ifølge Daae. Ludvig Daae holdt på at fortellingen om biskop Mogens var av mye seinere dato enn Gustav Storm antok, og at referansen til Hamars ødeleggelse må ha vært en del av den originale teksten, som Daae daterer til begynnelsen av 1600-tallet. | To av de første forskerne som forsøkte å datere krøniken, [[Gustav Storm]] og [[Ludvig Daae]], inntok hver sin posisjon i dette spørsmålet. Storm argumenterte for at intimasjonen er opprinnelig, og at 1553 er det seineste tidspunkt krøniken kan ha blitt til på (krønikens «[[terminus ante quem]]»). Det tidligste tidspunktet («[[terminus post quem]]») må være biskop Mogens død i 1542, som er grundig omtalt i teksten (se nedenfor), og som ifølge Storms teori må ha vært med fra begynnelsen. Ludvig Daae argumenterer på sin side for at intimasjonen må være av seinere dato enn den gir seg ut for. Blant annet er det anakronistiske utsagn i innledningen som svekker troverdigheten. Og tempusbruken i teksten – bruken av fortid – viser også at det er tale historiske forhold som ligger langt tilbake i tid, ifølge Daae. Ludvig Daae holdt på at fortellingen om biskop Mogens var av mye seinere dato enn Gustav Storm antok, og at referansen til Hamars ødeleggelse må ha vært en del av den originale teksten, som Daae daterer til begynnelsen av 1600-tallet. | ||