Hamarkrøniken: Forskjell mellom sideversjoner

Spekulasjonene ellers har vært mange. En av de fremste kandidatene er [[Thure Olavsson Hummer]], som etnologen [[Ragnar Pedersen]] peker på som mulig forfatter. Thure var født omkring 1530 og hadde studert ved universitetet i Rostock. I kildene opptrer han som [[kannik]], [[prost]] og leder av domkirkens skole, og han omtales som «en from lerder persone» av biskopen i Bergen, [[Absalon Pederssøn Beyer]], som han besøkte sommeren 1563.<ref>Absalon Pederssøn 1963: s. 30.</ref> Thure tilhørte slekten [[Hummer (slekt)|Hummer]], som i flere generasjoner hadde stått sentralt i det kirkelige miljøet på Hamar.<ref>Øye 2000: s. 91.</ref> En rekke andre medlemmer av familien Hummer er også trukket inn i diskusjonen om forfatterskapet. Den eldste av dem er [[Trugels kantor]], som var Thures bestefar og en framtredende representant for domkapitlet i Hamar. Litteraturhistorikeren [[Francis Bull]] gjetter på at Trugels kan ha vært forfatter, men holder det som mer sannsynlig at andre og yngre medlemmer av Hummer-familien førte krøniken i pennen.<ref>Bull 1958: s. 25.</ref> Trugels – som var født allerede i midten av 1450-åra og nærmet seg 100 år på den tida krøniken ble skrevet – må snarere ha hatt en rolle som muntlig kilde, fabulerer Bull. Hans fremste kandidater er derimot Trugels’ sønn, Olav – som var bestyrer av bispegården – eller sønnesønn Lars – som var den trofaste drengen til Hamars siste katolske biskop, Mogens, som han også ledsaget i fangenskap. Olavs yngre sønn Thure, bror av Lars, nevner ikke Bull.