276 462
redigeringer
m
Robot: Legger til {{ikke koord}}
({{bm}}) |
m (Robot: Legger til {{ikke koord}}) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Det er rimelig å anta at vi aldri vil få vite helt sikkert hvem som har skrevet Hamarkrøniken. Men det kan være mulig å sirkle inn miljøet forfatteren (eller forfatterne) kom fra. For det første virker det åpenbart at den eller de som skrev teksten har hatt stor lokalkunnskap. Videre framstår det også som sannsynlig at forfatteren har tilhørt et skrivekyndig og lærd miljø. | Det er rimelig å anta at vi aldri vil få vite helt sikkert hvem som har skrevet Hamarkrøniken. Men det kan være mulig å sirkle inn miljøet forfatteren (eller forfatterne) kom fra. For det første virker det åpenbart at den eller de som skrev teksten har hatt stor lokalkunnskap. Videre framstår det også som sannsynlig at forfatteren har tilhørt et skrivekyndig og lærd miljø. | ||
Spekulasjonene ellers har vært mange. En av de fremste kandidatene er [[Thure Olavsson Hummer]], som etnologen [[Ragnar Pedersen]] peker på som mulig forfatter. Thure var født omkring 1530 og hadde studert ved universitetet i Rostock. I kildene opptrer han som [[kannik]], [[prost]] og leder av domkirkens skole, og han omtales som «en from lerder persone» av biskopen i Bergen, [[Absalon Pederssøn Beyer]], som han besøkte sommeren 1563.<ref>Absalon Pederssøn 1963: s. 30.</ref> Thure tilhørte slekten [[Hummer (slekt)|Hummer]], som i flere generasjoner hadde stått sentralt i det kirkelige miljøet på Hamar.<ref>Øye 2000: s. 91.</ref> En rekke andre medlemmer av familien Hummer har også vært trukket inn i diskusjonen om forfatterskapet. Den eldste av dem er [[Trugels kantor]], som var Thures bestefar og en framtredende representant for [[Domkapitel|domkapitlet]] i Hamar. Litteraturhistorikeren [[Francis Bull]] gjetter på at Trugels kan ha vært forfatter, men holder det som mer sannsynlig at andre og yngre medlemmer av Hummer-familien førte krøniken i pennen.<ref>Bull 1958: s. 25.</ref> Trugels var født allerede i midten av 1450-åra og nærmet seg 100 år på den tida krøniken antakelig ble skrevet. Alderen tatt i betraktning, må han snarere ha hatt en rolle som muntlig kilde, fabulerer Francis Bull. I stedet peker han på Trugels’ sønn Olav – som var bestyrer av bispegården – eller hans sønnesønn Lars – som var den trofaste drengen til Hamars siste katolske biskop, [[Mogens Lauritsson|Mogens]] - som mer sannsynlige kandidater. Olavs yngre sønn Thure, bror av Lars, nevner ikke Bull. | Spekulasjonene ellers har vært mange. En av de fremste kandidatene er [[Thure Olavsson Hummer]], som etnologen [[Ragnar Pedersen (1941–2016)|Ragnar Pedersen]] peker på som mulig forfatter. Thure var født omkring 1530 og hadde studert ved universitetet i Rostock. I kildene opptrer han som [[kannik]], [[prost]] og leder av domkirkens skole, og han omtales som «en from lerder persone» av biskopen i Bergen, [[Absalon Pederssøn Beyer]], som han besøkte sommeren 1563.<ref>Absalon Pederssøn 1963: s. 30.</ref> Thure tilhørte slekten [[Hummer (slekt)|Hummer]], som i flere generasjoner hadde stått sentralt i det kirkelige miljøet på Hamar.<ref>Øye 2000: s. 91.</ref> En rekke andre medlemmer av familien Hummer har også vært trukket inn i diskusjonen om forfatterskapet. Den eldste av dem er [[Trugels kantor]], som var Thures bestefar og en framtredende representant for [[Domkapitel|domkapitlet]] i Hamar. Litteraturhistorikeren [[Francis Bull]] gjetter på at Trugels kan ha vært forfatter, men holder det som mer sannsynlig at andre og yngre medlemmer av Hummer-familien førte krøniken i pennen.<ref>Bull 1958: s. 25.</ref> Trugels var født allerede i midten av 1450-åra og nærmet seg 100 år på den tida krøniken antakelig ble skrevet. Alderen tatt i betraktning, må han snarere ha hatt en rolle som muntlig kilde, fabulerer Francis Bull. I stedet peker han på Trugels’ sønn Olav – som var bestyrer av bispegården – eller hans sønnesønn Lars – som var den trofaste drengen til Hamars siste katolske biskop, [[Mogens Lauritsson|Mogens]] - som mer sannsynlige kandidater. Olavs yngre sønn Thure, bror av Lars, nevner ikke Bull. | ||
Ved siden av Hummer-slektens mange medlemmer er det primært i kretsen rundt [[lensherre|lensherren]] [[Christiern Munk|Christen Munk]] og blant [[domkapitel|domkapitlets]] prelater at forskere har funnet fram til mer eller mindre troverdige kandidater til forfatterskapet. Et viktig utgangspunkt for slike forestillinger, er å finne i innledningen til skriftet, der det vises til et representativt møte som fant sted på lensherrens initiativ sommeren 1553. I tillegg til lensherren og Trugels kantor deltok følgende personer på møtet: «[…] [[Torbern Olufsson Skaktavl (d. 1577)|mester Torbjørn]] av [[Toten]], mester [[Amund Ellingsen]] av [[Hadeland]], herr [[Bård Rolfssøn til Østby|Bård Rolfssøn]] av [[Stange]] […]. Videre [[Benkt Andersen Hård|Bernt Hård]] [[lagmann]], [[Christoffer Mogenssøn]] til [[Vie]], [[Hans Krukov]] til [[Tjerne]] […]» Blant alle disse er det vel rimeligst å tenke på en eller flere av de geistlige som mulige kandidater, hvis vi skal holde oss til kriteriene ovenfor. Men for øvrig blir dette nærmest rene spekulasjoner. | Ved siden av Hummer-slektens mange medlemmer er det primært i kretsen rundt [[lensherre|lensherren]] [[Christiern Munk|Christen Munk]] og blant [[domkapitel|domkapitlets]] prelater at forskere har funnet fram til mer eller mindre troverdige kandidater til forfatterskapet. Et viktig utgangspunkt for slike forestillinger, er å finne i innledningen til skriftet, der det vises til et representativt møte som fant sted på lensherrens initiativ sommeren 1553. I tillegg til lensherren og Trugels kantor deltok følgende personer på møtet: «[…] [[Torbern Olufsson Skaktavl (d. 1577)|mester Torbjørn]] av [[Toten]], mester [[Amund Ellingsen]] av [[Hadeland]], herr [[Bård Rolfssøn til Østby|Bård Rolfssøn]] av [[Stange]] […]. Videre [[Benkt Andersen Hård|Bernt Hård]] [[lagmann]], [[Christoffer Mogenssøn]] til [[Vie]], [[Hans Krukov]] til [[Tjerne]] […]» Blant alle disse er det vel rimeligst å tenke på en eller flere av de geistlige som mulige kandidater, hvis vi skal holde oss til kriteriene ovenfor. Men for øvrig blir dette nærmest rene spekulasjoner. | ||
| Linje 109: | Linje 109: | ||
* Arnesen, Arne: ''Hamar-Krøniken : med andre kilder til kunnskap om det gamle bispesæte ved Mjøsen''. 1937. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041500093}} | * Arnesen, Arne: ''Hamar-Krøniken : med andre kilder til kunnskap om det gamle bispesæte ved Mjøsen''. 1937. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041500093}} | ||
* Hamarkrøniken : med illustrasjoner av Anne-Lise Knoff. Utg. Hedmarksmuseets venner. 1976. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050606159}} | * Hamarkrøniken : med illustrasjoner av Anne-Lise Knoff. Utg. Hedmarksmuseets venner. 1976. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050606159}} | ||
* ''Hamarkrøniken''. Ny utgave ved Egil Pettersen. Alvheim & Eide, 1986. {{ | * ''Hamarkrøniken''. Ny utgave ved Egil Pettersen. Alvheim & Eide, 1986. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010010703006}} | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 116: | Linje 116: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Absalon Pederssøn: ''Dagbok og Oration om Mester Geble'', ved Ragnvald Iversen, Universitetsforlaget 1963. {{ | * Absalon Pederssøn: ''Dagbok og Oration om Mester Geble'', ved Ragnvald Iversen, Universitetsforlaget 1963. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007050204036}} | ||
* Daae, Ludvig: «Om den gamle Beskrivelse over Hamar», i ''Historisk tidsskrift'', Tredie Række, første bind 1890: s. 244-269. {{ | * Daae, Ludvig: «Om den gamle Beskrivelse over Hamar», i ''Historisk tidsskrift'', Tredie Række, første bind 1890: s. 244-269. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071481016_001}} | ||
* Daae, Ludvig: «Om de Hamarske krøniker», i ''Historisk tidsskrift'', Tredie Række, første bind 1890: s. 309-334. {{ | * Daae, Ludvig: «Om de Hamarske krøniker», i ''Historisk tidsskrift'', Tredie Række, første bind 1890: s. 309-334. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071481016_001}} | ||
* Bull, Francis: ''Norges litteratur fra reformasjonen til 1814'', Oslo 1958. {{ | * Bull, Francis: ''Norges litteratur fra reformasjonen til 1814'', Oslo 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007030201038}} | ||
* [http://www.dokpro.uio.no/litteratur/hamarkroeniken/ Hamarkrøniken] på [[Dokumentasjonsprosjektet]] | * [http://www.dokpro.uio.no/litteratur/hamarkroeniken/ Hamarkrøniken] på [[Dokumentasjonsprosjektet]] | ||
* {{WP-lenke|Hamarkrøniken|nb}} | * {{WP-lenke|Hamarkrøniken|nb}} | ||
* ''Hamarkrøniken''. Ny utgave ved Egil Pettersen. Alvheim & Eide, 1986. {{ | * ''Hamarkrøniken''. Ny utgave ved Egil Pettersen. Alvheim & Eide, 1986. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010010703006}} | ||
* Helle, Knut, Finn-Einar Eliassen, Jan Eivind Myhre og Ola Svein Stugu: ''Norsk byhistorie''. Urbanisering gjennom 1300 år, Pax Forlag A/S 2006. | * Helle, Knut, Finn-Einar Eliassen, Jan Eivind Myhre og Ola Svein Stugu: ''Norsk byhistorie''. Urbanisering gjennom 1300 år, Pax Forlag A/S 2006. | ||
* Norske Rigsregistranter (NRR), bind 1 (1523-1571), Christiania 1861. {{ | * Norske Rigsregistranter (NRR), bind 1 (1523-1571), Christiania 1861. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017061207087}} | ||
* Pedersen, Ragnar: «Fra domkirke til ruin og fra ruin til fortidsminne. En studie av domkirkeruinene på Hamar som et historisk monument og kulturelt symbol», i ''Fra kaupang og bygd'', Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, Hamar 1995: s. 7-70. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181353_001}}. | * Pedersen, Ragnar: «Fra domkirke til ruin og fra ruin til fortidsminne. En studie av domkirkeruinene på Hamar som et historisk monument og kulturelt symbol», i ''Fra kaupang og bygd'', Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, Hamar 1995: s. 7-70. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181353_001}}. | ||
* Sandnes, Jørn: Lokalhistorisk litteratur til omkring 1900, i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget 1970: s. 13-31. | * Sandnes, Jørn: Lokalhistorisk litteratur til omkring 1900, i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget 1970: s. 13-31. | ||
* Storm, Gustav: «Om det gamle Hamar og den gamle "Hamars Beskrivelse" fra 1553», i ''Historisk tidsskrift'', Tredie Række, første bind 1890: s. 113-140. {{ | * Storm, Gustav: «Om det gamle Hamar og den gamle "Hamars Beskrivelse" fra 1553», i ''Historisk tidsskrift'', Tredie Række, første bind 1890: s. 113-140. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071481016_001}} | ||
* Storm, Gustav: «Om de Hamarske krøniker»,i ''Historisk tidsskrift'', Tredie Række, første bind 1890: s. 277-308. {{ | * Storm, Gustav: «Om de Hamarske krøniker»,i ''Historisk tidsskrift'', Tredie Række, første bind 1890: s. 277-308. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071481016_001}} | ||
* Storm, Gustav: «Slutningsbemærkninger om de hamarske krøniker», i ''Historisk tidsskrift'', Tredie Række, første bind 1890: s. 269-275. {{ | * Storm, Gustav: «Slutningsbemærkninger om de hamarske krøniker», i ''Historisk tidsskrift'', Tredie Række, første bind 1890: s. 269-275. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071481016_001}} | ||
* Øye, Marie Kløvstad: «Hamarkrøniken - en retorisk skrytetale?», i ''Fra Kaupamng og bygd'', Hedmarkmuseet og Domkirkeodden, 2000: s. 84-98. | * Øye, Marie Kløvstad: «Hamarkrøniken - en retorisk skrytetale?», i ''Fra Kaupamng og bygd'', Hedmarkmuseet og Domkirkeodden, 2000: s. 84-98. | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{Verktøyboden}} | {{Verktøyboden}} | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{ikke koord}} | |||
[[Kategori:Kjeldeomtaler]] | |||
[[Kategori:Hamar kommune]] | |||