Hanna Kvanmo: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Hanna Kvanmo|Hanna Kristine Kvanmo]]''' (født 14. juni [[1926]] i [[Harstad]], død [[23. juni]] [[2005]] i [[Arendal]]) var politiker for SV = [[Sosialistisk Valgforbund]]/[[Sosialistisk Venstreparti]]. Hun var datter av fisker og frelsesarmesoldat [[Kornelius Seberg Meyer Hansen]], [[Seljstad]] og fabrikkarbeiderske [[Johanna Katinka Klausen]] fra Garbogen ved [[Gryllefjord]]. (Hun brukte bare Katinka som fornavn). Foreldrene ble gift i [[1925]] og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på [[Seljestad]]. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. Først bodde de i «Trevarefabrikken» i Harstadhamn, deretter i et tilbygg til [[Kaffistova]]-gården i [[Rikard Kaarbøs gate]]. Faren hadde ulønnet jobb som bud i Hotell Royal -  to hus ovenfor i samme gate og bodde på et kvistrom i hotellet. I [[1936]] flyttet Hanna og moren til kjelleren på [[Sangerhallen]]. Som voksen ble hun selv enslig mor, men giftet seg med Bjarne Kvanmo i [[1952]]. Hun fikk en datter og to sønner.  

I oktober [[1944]] flyttet Hanna fra Harstad og meldte seg til tjeneste som [[frontsøster]] for Tysk [[Røde Kors]] og arbeidet som sykepleier på [[Østfronten]], hvor hun pleiet soldater fra både Norge, [[Tyskland]] og øvrige skandinaviske og baltiske land. I krigens siste dager var hun i [[Berlin]].  

Ettersom hun var i tysk Røde Kors-tjeneste ble hun, selv om det dreide seg om humanitær virksomhet, dømt for [[landssvik]] i [[1948]], da pleie av stridende ble regnet som krigstjeneste. Dommen lød på åtte måneders [[betinget fengsel]] og ti års tap av [[statsborgerlige rettigheter]]. [[Høyesterett]] opphevet senere fengselsdommen, men hun fikk ikke igjen statsborgerlige rettigheter før tiårsperiodens utløp i [[1958]]. Denne dommen mot henne og andre norske sykepleiere kom på tross av kraftige protester fra den internasjonale Røde Kors-komitéen som mente at det var deres plikt å hjelpe parter på begge sider av en konflikt, og påpekte at Røde Kors' virksomhet er beskyttet av internasjonale konvensjoner som Norge har undertegnet, og forfølgelsen av Røde Kors-personell er et brudd på [[Genèvekonvensjonene]].

I perioden [[1962]]-[[1973]] arbeidet Hanna Kvanmo som lærer ved [[Rana gymnas]] og ble valgt inn i formannskapet i [[Rana kommune]] fra [[1967]] til [[1975]] og som [[stortingsrepresentant]] for [[SV]] 1973-89. Da kom landssvikdommen opp igjen, og ble av enkelte brukt mot henne og partiet. I [[1990]] skrev hun boken ''Dommen'', som fortalte om hennes oppvekst i Harstad, grunner for å gå inn i Røde Kors og om hvordan hun opplevde rettsoppgjøret.

 

 

==Kilder==

*[http://no.wikipedia.org/wiki/Hanna_Kvanmo Hanna Kvanmo] på no.wikipedia.org