Hanna Kvanmo: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring |
(Omredigering og korrigering.) |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb høyre|Sangerhallen, Harstad.jpg|Hanna Kvanmo bodde på flere steder under sin oppvekst i Harstad. Det siste stedet var i her i kjelleren på Sangerhallen på hjørnet av Verftsgata og Asbjørn Selsbanes gate.|Gunnar Reppen 2008.}} | {{thumb høyre|Sangerhallen, Harstad.jpg|Hanna Kvanmo bodde på flere steder under sin oppvekst i Harstad. Det siste stedet var i her i kjelleren på Sangerhallen på hjørnet av Verftsgata og Asbjørn Selsbanes gate.|Gunnar Reppen 2008.}} | ||
{{thumb høyre|Trevarefabrikken.jpg|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.|Gunnar Reppen 2007.}} | {{thumb høyre|Trevarefabrikken.jpg|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.|Gunnar Reppen 2007.}} | ||
<onlyinclude>'''[[Hanna Kvanmo|Hanna Kristine Kvanmo]]''' (født 14. juni [[1926]] i [[Harstad]], død 23. juni [[2005]] i [[Arendal]]) var politiker for SV = [[Sosialistisk Valgforbund]]/[[Sosialistisk Venstreparti]]. Hun var datter av fisker [[Kornelius Hansen]] og fabrikkarbeiderske [[ | <onlyinclude>'''[[Hanna Kvanmo|Hanna Kristine Kvanmo]]''' (født 14. juni [[1926]] i [[Harstad]], død [[23. juni]] [[2005]] i [[Arendal]]) var politiker for SV = [[Sosialistisk Valgforbund]]/[[Sosialistisk Venstreparti]]. Hun var datter av fisker og frelsesarmesoldat [[Kornelius Seberg Meyer Hansen]], [[Seljstad]] og fabrikkarbeiderske [[Johanna Katinka Klausen]] fra Garbogen ved [[Gryllefjord]]. (Hun brukte bare Katinka som fornavn). Foreldrene ble gift i [[1925]] og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på [[Seljestad]]. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. Først bodde de i «Trevarefabrikken» i Harstadhamn, deretter i et tilbygg til [[Kaffistova]]-gården i [[Rikard Kaarbøs gate]]. Faren hadde ulønnet jobb som bud i Hotell Royal - to hus ovenfor i samme gate og bodde på et kvistrom i hotellet. I [[1936]] flyttet Hanna og moren til kjelleren på [[Sangerhallen]]. Som voksen ble hun selv enslig mor, men giftet seg med Bjarne Kvanmo i [[1952]]. Hun fikk en datter og to sønner. | ||
== Dømt for landssvik == | |||
I oktober [[1944]] flyttet Hanna fra Harstad og meldte seg til tjeneste som [[frontsøster]] for Tysk [[Røde Kors]] og arbeidet som sykepleier på [[Østfronten]], hvor hun pleiet soldater fra både Norge, [[Tyskland]] og øvrige skandinaviske og baltiske land. I krigens siste dager var hun i [[Berlin]]. | |||
Ettersom hun var i tysk Røde Kors-tjeneste ble hun, selv om det dreide seg om humanitær virksomhet, dømt for [[landssvik]] i [[1948]], da pleie av stridende ble regnet som krigstjeneste. Dommen lød på åtte måneders [[betinget fengsel]] og ti års tap av [[statsborgerlige rettigheter]]. [[Høyesterett]] opphevet senere fengselsdommen, men hun fikk ikke igjen statsborgerlige rettigheter før tiårsperiodens utløp i [[1958]]. Denne dommen mot henne og andre norske sykepleiere kom på tross av kraftige protester fra den internasjonale Røde Kors-komitéen som mente at det var deres plikt å hjelpe parter på begge sider av en konflikt, og påpekte at Røde Kors' virksomhet er beskyttet av internasjonale konvensjoner som Norge har undertegnet, og forfølgelsen av Røde Kors-personell er et brudd på [[Genèvekonvensjonene]]. | |||
== Markant stortingsrepresentant == | |||
I perioden [[1962]]-[[1973]] arbeidet Hanna Kvanmo som lærer ved [[Rana gymnas]] og ble valgt inn i formannskapet i [[Rana kommune]] fra [[1967]] til [[1975]] og som [[stortingsrepresentant]] for [[SV]] 1973-89. Da kom landssvikdommen opp igjen, og ble av enkelte brukt mot henne og partiet. I [[1990]] skrev hun boken ''Dommen'', som fortalte om hennes oppvekst i Harstad, grunner for å gå inn i Røde Kors og om hvordan hun opplevde rettsoppgjøret. | |||
Men hun var en meget respektert politiker og fikk tverrpolitisk støtte i denne saken. I [[1977]]-[[1989]] var hun parlamentarisk leder for SV. Hun ble medlem av [[Den Norske Nobelkomité]] fra [[1991]] til [[2002]], og var viseformann mellom [[1993]] og [[1998]]. | |||
Hanna Kvanmo, som snakket flytende tysk og engelsk, var også delegat til FNs generalforsamling (1975 og 1981). Til tross for at SV i hennes stortingsperiode hadde den laveste oppslutning i partiets historie, var Hanna Kvanmo på samme tid en av venstresidens mest markante politikere. Hun oppnådde på [[1980-tallet]] stor personlig popularitet, også utenfor eget parti. I en leseravstemning i [[Dagbladet]] i [[1985]] ble hun kåret til den norske kvinnen som flest beundret.</onlyinclude> | |||
== Bokutgivelser == | == Bokutgivelser == | ||
* Kvanmo, Hanna: ''Derfor.'' Cappelen forlag 1985 | * Kvanmo, Hanna: ''Derfor.'' Cappelen forlag 1985 | ||
* Kvanmo, Hanna: ''Glis.'' Samlaget 1986. ISBN: 9788252126495 | * Kvanmo, Hanna: ''Glis.'' Samlaget 1986. ISBN: 9788252126495 | ||
Linje 17: | Linje 22: | ||
* Kvanmo, Hanna og A. Rygnestad: ''Anders Langes saga''. 1993. | * Kvanmo, Hanna og A. Rygnestad: ''Anders Langes saga''. 1993. | ||
== | ==Kilder== | ||
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Hanna_Kvanmo Hanna Kvanmo] på no.wikipedia.org | |||
[http://no.wikipedia.org/wiki/Hanna_Kvanmo Hanna Kvanmo] på no.wikipedia.org | *Hanna Kvanmo: ''Dommen''. Gyldendal 1990. | ||
{{DEFAULTSORT:Kvanmo, Hanna.}} | {{DEFAULTSORT:Kvanmo, Hanna.}} |