Skribenter
1 862
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Endret Thorsberg til Torsberg ettersom Torsberg er den navneformen som står på Kartverkets kart og som Kartverket har godkjent og tilrådd.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Hans Allum ( | '''[[Hans Allum (1777–1848)|Hans Gulbrandsen Allum]]''' (1777-1848) var lærer og forfatter.<ref>Rustad, Anton B. (1931): Skogerboken, s. 500. Drammen</ref><ref>Kraft, Jens (1863): Norsk Forfatter-Lexicon 1814-1856</ref> | ||
Allum var født i [[Botne]] i [[Vestfold]] der faren, Gulbrand Berg, var husmann. I 1798 blei Hans Allum tatt opp ved [[Tønsberg skolelærerseminarium]] som var i virksomhet fra 1798 til 1802. Det var prostene som fant fram til elever de mente var egnet for lærerutdanning, og prosten Hopstock valgte ut Hans Allum som elev i 1798. Allum blei ansatt som lærer ved Holmestrand allmueskole i 1801. I 1806 blei han ansatt som klokker ved hovedkirken i [[Skoger]] prestegjeld og ved [[Konnerud gamle kirke|Konnerud kirke]] i samme prestegjeld. Han fikk ansettelse som lærer ved Konnerud skole i 1807 og innehadde stillingen til han blei sagt opp i 1816 pga. «ustadighet og innbilskhet».<ref>Rustad, Anton B. (1931): Skogerboken, s. 621. Drammen</ref> Han fortsatte som klokker i Skoger og på Konnerud til han døde i 1848.<ref>Rustad, Anton B. (1931): Skogerboken, s. 621. Drammen</ref> | Allum var født i [[Botne]] i [[Vestfold]] der faren, Gulbrand Berg, var husmann. I 1798 blei Hans Allum tatt opp ved [[Tønsberg skolelærerseminarium]] som var i virksomhet fra 1798 til 1802. Det var prostene som fant fram til elever de mente var egnet for lærerutdanning, og prosten Hopstock valgte ut Hans Allum som elev i 1798. Allum blei ansatt som lærer ved Holmestrand allmueskole i 1801. I 1806 blei han ansatt som klokker ved hovedkirken i [[Skoger]] prestegjeld og ved [[Konnerud gamle kirke|Konnerud kirke]] i samme prestegjeld. Han fikk ansettelse som lærer ved Konnerud skole i 1807 og innehadde stillingen til han blei sagt opp i 1816 pga. «ustadighet og innbilskhet».<ref>Rustad, Anton B. (1931): Skogerboken, s. 621. Drammen</ref> Han fortsatte som klokker i Skoger og på Konnerud til han døde i 1848.<ref>Rustad, Anton B. (1931): Skogerboken, s. 621. Drammen</ref> | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Allum var gift to ganger, første gang med Karen Anker Thoresen, datter av [[Erland Thoresen]] på gården Torsberg på [[Konnerud]]. Allum kjøpte Torsberg av svigermora i 1812. Karen Anker Thoresen døde i 1815, og Allum gifta seg på nytt i 1819 med Marie Kaare fra [[Våle kommune|Våle]]. De blei separert i 1826.<ref>Rustad, Anton B. (1931): Skogerboken, s. 621. Drammen</ref> | Allum var gift to ganger, første gang med Karen Anker Thoresen, datter av [[Erland Thoresen]] på gården Torsberg på [[Konnerud]]. Allum kjøpte Torsberg av svigermora i 1812. Karen Anker Thoresen døde i 1815, og Allum gifta seg på nytt i 1819 med Marie Kaare fra [[Våle kommune|Våle]]. De blei separert i 1826.<ref>Rustad, Anton B. (1931): Skogerboken, s. 621. Drammen</ref> | ||
Hans Allum var en produktiv forfatter.<ref>Kraft, Jens (1863): Norsk Forfatter-Lexicon 1814-1856</ref> Flere av skriftene hans vakte sterk kritikk, og i 1824 blei han dømt til fire dager vann og brød for en avisartikkel. Allum skreiv flere viser på vestfolddialekt og disse «vant udelt ros».<ref>Rustad, Anton B. (1931): Skogerboken, s. 606. Drammen</ref> | Hans Allum var en produktiv forfatter.<ref>Kraft, Jens (1863): Norsk Forfatter-Lexicon 1814-1856</ref> Flere av skriftene hans vakte sterk kritikk, og i 1824 blei han dømt til fire dager vann og brød for en avisartikkel. Allum skreiv flere viser på vestfolddialekt og disse «vant udelt ros».<ref>Rustad, Anton B. (1931): Skogerboken, s. 606. Drammen</ref> Tre av visene hans på vestfoldmål fins på nettstedet http://www-bib.hive.no/tekster/skillingsviser/index.html. | ||
Han dreiv leiebibliotek og bokhandel på Merket på Tangen som da lå i Skoger like ved den daværende grensa mellom Skoger og [[Drammen]].<ref>Rustad, Anton B. (1931): Skogerboken, s. 621. Drammen</ref> | Han dreiv leiebibliotek og bokhandel på Merket på Tangen som da lå i Skoger like ved den daværende grensa mellom Skoger og [[Drammen]].<ref>Rustad, Anton B. (1931): Skogerboken, s. 621. Drammen</ref> | ||