Hans Evensen Haug (1852–1944): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Erstatter mal: Reflist
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(16 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
'''[[Hans Evensen Haug (1852–1944)|Even Evensen Haug]]''' (født 24. juni 1852 i [[Østre Toten]], død 31. januar 1944 samme sted) var gardbruker på [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)|Steffensrud]] i [[Vestre Toten]], seinere småbruker/rentenist på [[Aurtun (Østre Toten gnr. 94/7)|Aurtun]] i Østre Toten.
'''[[Hans Evensen Haug (1852–1944)|Even Evensen Haug]]''' (født 24. juni 1852 i [[Østre Toten]], død 31. januar 1944 samme sted) var gardbruker på [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)|Steffensrud]] i [[Vestre Toten]]. [SEINERE SMÅBRUKER/RENTENIST PÅ AURTUN].


== Bakgrunn og familie ==
== Bakgrunn og familie ==
Linje 6: Linje 5:
Han vokste opp på den mellomstore garden [[Haug (Nordlia)|Haug]] i [[Nordlia]], som den nest eldste sønnen til [[Even Evensen Haug (1821–1894)|Even Haug]] (1821-94) og [[Johanne Pedersdatter Haug|Johanne Pedersdatter f. Narum]] (1825-98). Storebroren [[Ole Christian Haug]] (1849–1934) overtok garden.
Han vokste opp på den mellomstore garden [[Haug (Nordlia)|Haug]] i [[Nordlia]], som den nest eldste sønnen til [[Even Evensen Haug (1821–1894)|Even Haug]] (1821-94) og [[Johanne Pedersdatter Haug|Johanne Pedersdatter f. Narum]] (1825-98). Storebroren [[Ole Christian Haug]] (1849–1934) overtok garden.


I 1882 gifta han seg med [[Berte Karine Olsdatter Haug (1857–1918)|Berte Olsdatter]] (1857–1918) fra nabogarden [[Berg (Nordlia)|Berg]]. Hun var det nest yngste av de ni barna til [[Ole Berg (1828-1921)|Ole Olsen]] (1828-1921) og Helene Berg (f. 1833-1909). Ole Christian Haug skriver i [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)#1882|noteringsboka si]]: «30. April Bryllup paa Berg til Hans Haug og Berte Berg. 2 Dage medgikk omtrent 50 Fl. Vin a 1 kr. 5 14 Fl. Skjerry og Portvin a 1 kr. 20 l ½ Kasse Øl.»
Søndag 6. oktober 1867 ble han konfirmert i [[Hoff kirke (Østre Toten)|Hoff kirke]], sammen med blant annet sin seinere svoger [[Peder Kristiansen Blikseth]] (1853–1937). I kirkeboka skreiv presten om begge at de var «meget vel oplyst flittige og sædelige Børn».<ref>{{Digitalarkivet|pk00000000164353|Hans Houg|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877 (konfirmant)}}</ref>
 
I 1882 gifta Hans seg med [[Berte Karine Olsdatter Haug (1857–1918)|Berte Olsdatter]] (1857–1918) fra nabogarden [[Berg (Nordlia)|Berg]]. Hun var det nest yngste av de ni barna til [[Ole Berg (1828-1921)|Ole Olsen]] (1828-1921) og Helene Berg (f. 1833-1909). Ole Christian Haug skriver i [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)#1882|noteringsboka si]]: «30. April Bryllup paa Berg til Hans Haug og Berte Berg. 2 Dage medgikk omtrent 50 Fl. Vin a 1 kr. 5 14 Fl. Skjerry og Portvin a 1 kr. 20 l ½ Kasse Øl.»


Hans og Berte fikk dattera [[Johanne Haug (1883–1955)|Johanne]] (1883–1955).
Hans og Berte fikk dattera [[Johanne Haug (1883–1955)|Johanne]] (1883–1955).
Linje 12: Linje 13:
== Steffensrud ==
== Steffensrud ==


Ifølge notatene til Ole Christian flytta Hans og Berte til nabobygda Vestre Toten to dager etter bryllupet: «2. Mai flyttede H. Haug til Steffensrud, jeg var med og kjørte 3 Læs.» Steffensrud lå i [[Ås sokn (Vestre Toten)|Ås sokn]], om lag ei mil sørvest for Haug og Berg.
Ifølge notatene til Ole Christian flytta Hans og Berte til nabobygda Vestre Toten to dager etter bryllupet: «2. Mai flyttede H. Haug til Steffensrud, jeg var med og kjørte 3 Læs.» Steffensrud lå i [[Ås sokn (Vestre Toten)|Ås sokn]], om lag ei mil sørvest for Haug og Berg. Hans var for øvrig den eneste av de fire søskna på Haug som ikke bosatte seg i Nordlia.
 
Steffensrud hadde vært avertert flere ganger, blant annet i 1878 og 1880, etter at eierparet der hadde gått bort.<ref>Se blant annet ''Hamar Stiftstidende'', 10. sptember 1878. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_18780910_3_73_1}}.</ref> Bertes farfar, Ole Pedersen Berg (1788–1864) hadde dessuten vokst opp på Steffensrud, så det er grunn til å tru at i hvert fall Berte kjente godt til garden.<ref>Fosmo, Otto Adolf og Ole Berg: «Berg i "Lien"», i ''Totn, hefte 5'', 1970, s. 345. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019090581679_001}}.</ref>
 
Den var en av de større gardene i Vestre Toten, og ifølge [[1891-folketellinga]] hadde Berte og Hans både budeie og gardskar.<ref>{{folketelling|bf01052767000352|Steffensrud|1891|Vestre Toten herred}}.</ref>
 
== Aurtun ==


Denne garden hadde vært avertert flere ganger, blant annet i 1878 og 1880, etter at eierparet der hadde gått bort.<ref>Se blant annet ''Hamar Stiftstidende'', 10. sptember 1878. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_18780910_3_73_1}}.</ref> Bertes farfar, Ole Pedersen Berg (1788–1864) hadde dessuten vokst opp på Steffensrud, så det er grunn til å tru at i hvert fall Berte kjente godt til garden.<ref>Fosmo, Otto Adolf og Ole Berg: «Berg i "Lien"», i ''Totn, hefte 5'', 1970, s. 345. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019090581679_001}}.</ref>  
De bodde på Steffensrud i omtrent 20 år. 11. april 1901 skriver Ole Christian Haug om en auksjon her, og tre dager seinere ble eiendommen solgt: «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 31.000 kr.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1901|Ole Christian Haugs noteringsbok (1901)]].</ref> Hans og familien ser imidlertid ut til å ha blitt boende her i to og et halvt år til, for broren Ole Christian skriver i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1903|Ole Christian Haugs noteringsbok (1903)]].</ref>


(DE TRE SØSKNA HANS BOSATTE SEG ALLE PÅ GARDER I NORDLIA.)
Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)|Mell-Rustad]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310653 Toten sorenskriveri: panteregister nr. 32, 1908, s. 62.]</ref> Den lå sørvest for  industristedet [[Kapp]] i Østre Toten, og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.


Steffensrud var en av de større gardene i Vestre Toten, og ifølge [[1891-folketellinga]] hadde familien både budeie og gardskar.<ref>{{folketelling|bf01052767000352|Steffensrud|1891|Vestre Toten herred}}.</ref> [SAMARBEIDA OGSÅ LITT MED BROREN OLE C; SE NOTERINGSBOKA).
Det må ha blitt igjen en del penger etter salget av Steffensrud. På Aurtun satte de i hvert fall opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>


== Aurtun ==
Berte Haug døde i 1918, 60 år gammal. Dattera Johanne ble aldri gift, men bodde resten av livet på Aurtun der hun var husholderske for faren.  Ole Christian Haugs sønn, [[Even Olsen Haug|Even O. Haug]], skreiv også dagbok, og der er Hans og Johanne nevnt flere ganger. I 1922 møtte Even på «Hans og Johanne Haug som kom og vilde se paa størhusbebyggelsen», altså det nye [[størhus]]et som han dreiv og satte opp på Haug.<ref>[[Kjeldearkiv:Even Haugs noteringsbok 1922#Mars|Even Haugs noteringsbok (mars 1922)]].</ref>


Tidlig pensjonister, fordi Berte var sjuk [Hvor er kilden?]
Hans Haug døde i 1944, som den siste i søskenflokken fra Haug. Han ble 91 år gammal. Den 11. februar 1944 ble han gravlagt fra [[Hoff gravkapell]], og etter jordfestelsen var det bevertning i kommunelokalet.<ref>''Vestopland'', 9. februar 1944: dødsannonse. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19440209_60_27_1}}.</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==
{{reflist}}
<references />


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* {{hbr1-1|pc00000001151192|Hans Evensen Haug}}
* {{hbr1-1|pc00000001151192|Hans Evensen Haug}}
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. XX.


{{DEFAULTSORT:Haug, Even E.}}
{{DEFAULTSORT:Haug, Even E.}}