276 671
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)
(fint sitat) |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Larsens Våbenforretning.jpg|Larsens Våbenforretning.|Daniel Georg Nyblin (ca. 1890) | <onlyinclude>{{thumb|Larsens Våbenforretning.jpg|Larsens Våbenforretning på Stortorget 13b i [[Kristiania]].|[[Daniel Georg Nyblin]] (ca. 1890)}} | ||
'''[[Hans Larsen (børsemaker)|Hans Larsen]]''' (født 15. desember [[1823]], død 6. januar [[1907]]) var [[børsemaker]]. Han var født på [[Øststun Store Kvevli]] i [[Blaker]], og var sønn av Lars Kristoffersen Kvevli (1797-1868) og hans første kone Lisbet Paulsdatter (1798-1826). Han etablerte [[Larsens Våbenforretning]], som var svært kjent i samtida, og var også en habil skytter. Ikke minst var han læremester for [[Erik Jørgensen (1848-1896)|Erik Jørgensen]], som senere ble en av mennene bak [[Krag-Jørgensen-geværet]].</onlyinclude> | '''[[Hans Larsen (børsemaker)|Hans Larsen]]''' (født 15. desember [[1823]], død 6. januar [[1907]]) var [[børsemaker]]. Han var født på [[Øststun Store Kvevli]] i [[Blaker]], og var sønn av Lars Kristoffersen Kvevli (1797-1868) og hans første kone Lisbet Paulsdatter (1798-1826). Han etablerte [[Larsens Våbenforretning]] i [[Kristiania]], som var svært kjent i samtida, og var også en habil skytter. Ikke minst var han læremester for [[Erik Jørgensen (1848-1896)|Erik Jørgensen]], som senere ble en av mennene bak [[Krag-Jørgensen-geværet]]. [[Børsemakergata]] i Drammen har fått navnet sitt etter Larsen.</onlyinclude> | ||
== Virke == | == Virke == | ||
{{thumb|Kammerladningsgevær.jpg|Kammerladningsgevær produsert av Larsen mens han var i Drammen.|Anne-Lise Reinsfelt/[[Norsk Folkemuseum]] (NFL.16454) | {{thumb|Kammerladningsgevær.jpg|Kammerladningsgevær produsert av Larsen mens han var i Drammen.|Anne-Lise Reinsfelt/[[Norsk Folkemuseum]] (NFL.16454)}} | ||
Larsen må ha vært forholdsvis ung da han flyttet fra Blaker til [[Christiania]], der han gikk i lære som børsemaker hos borger og børsemakermester [[Ole Wilhelmsen]]. Han avsluttet læretida si i 1845, og fikk lærebrev av Wilhelmsen datert 20. desember, der mesteren gav ham gode skussmål.<ref>Hauerbach, side 36-37.</ref> Larsen var da 22 år gammel. | Larsen må ha vært forholdsvis ung da han flyttet fra Blaker til [[Christiania]], der han gikk i lære som børsemaker hos borger og børsemakermester [[Ole Wilhelmsen]]. Han avsluttet læretida si i 1845, og fikk lærebrev av Wilhelmsen datert 20. desember, der mesteren gav ham gode skussmål.<ref>Hauerbach, side 36-37.</ref> Larsen var da 22 år gammel. | ||
Han kom | Han kom etter hvert til [[Drammen]] og etablerte [[Larsens Våbenforretning]], der han hadde [[Erik Jørgensen (1848-1896)|Erik Jørgensen]] i lære i åra 1865-1870. I 1876 flyttet han så forretningen til Christiania, rundt 1890 lå den i [[Stortorget (Oslo)|Stortorget]] 13B. Der fabrikerte han sin egen tennstempelrifle,. G. Schous sylinderrifle, og diverse sportsutstyr, blant annet omfattet dette spesialbestillinger til [[Fridtjof Nansen]]s polarekspedisjoner. | ||
Larsen var også skytter, og fikk mange utmerkelser: Han var skytterkonge i 1862, og i 1868 tok han femten premier ved det internasjonale skytterstevnet i [[Wien]], der han skal ha imponert keiser [[Franz II Josef]] av [[Østerrike-Ungarn]]: | Larsen var også skytter, og fikk mange utmerkelser: Han var skytterkonge i 1862, og i 1868 tok han femten premier ved det internasjonale skytterstevnet i [[Wien]], der han skal ha imponert keiser [[Franz II Josef]] av [[Østerrike-Ungarn]]: | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Larsen skjøt da 53 skudd på 3 minutter, mens keiseren stod ved siden av ham og så på. Alle skuddene var gode treff. | Larsen skjøt da 53 skudd på 3 minutter, mens keiseren stod ved siden av ham og så på. Alle skuddene var gode treff. | ||
Det fortelles at keiseren siden kalte ham opp på slottet og ville kjøpe geværet, ja han gikk så langt som til å tilby å veie det opp med gull, men Larsen ville ikke skille seg av med det.<ref>«Hans Larsen fra Kvevli ville ikke selge riflen for dens vekt i gull» i ''Indre Akershus Blad'' 1951.</ref>}} | Det fortelles at keiseren siden kalte ham opp på slottet og ville kjøpe geværet, ja han gikk så langt som til å tilby å veie det opp med gull, men Larsen ville ikke skille seg av med det.<ref>«Hans Larsen fra Kvevli ville ikke selge riflen for dens vekt i gull» i ''[[Indre Akershus Blad]]'' 1951.</ref>}} | ||
Han hadde alt i 1859 vært en av stifterne av [[Eker Skytterlag]], og var senere med på å stifte flere lag,<ref>Hauerbach, side 51.</ref> blant annet skytterlaget [[«Riflen»]] i Drammen i 1860. Der var han også formann i åra 1860-1863, 1867-1868, 1877-1881, 1883 og 1886.<ref>''Drammen skyttersamlag 1907-2007'', side 45.</ref> | Han hadde alt i 1859 vært en av stifterne av [[Eker Skytterlag]], og var senere med på å stifte flere lag,<ref>Hauerbach, side 51.</ref> blant annet skytterlaget [[«Riflen»]] i Drammen i 1860. Der var han også formann i åra 1860-1863, 1867-1868, 1877-1881, 1883 og 1886.<ref>''Drammen skyttersamlag 1907-2007'', side 45.</ref> | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Larsen solgte forretningen i 1887, og døde i 1907. Han ble begravd på familiegravstedet på [[Bragernes kirkegård]]. Forretningen overlevde iallfall fram til 1951, da den feiret 75-årsjubileum.<ref>Hauerbach på side 43 opplyser at firmaet «er nylig opphørt».</ref> | Larsen solgte forretningen i 1887, og døde i 1907. Han ble begravd på familiegravstedet på [[Bragernes kirkegård]]. Forretningen overlevde iallfall fram til 1951, da den feiret 75-årsjubileum.<ref>Hauerbach på side 43 opplyser at firmaet «er nylig opphørt».</ref> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 30: | Linje 28: | ||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||
<references /> | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* Marquard W. Hauerbach. «Bøssemaker i Drammen Hans Larsen (15.12. 1823-6.1. 1907)», artikkel i ''Drammens museums årbok 1969-1973''. | * Marquard W. Hauerbach. «Bøssemaker i Drammen Hans Larsen (15.12. 1823-6.1. 1907)», artikkel i ''Drammens museums årbok 1969-1973''. | ||
* August Larsen. ''Kunsten ved øvelse i hjemmet at blive en god rifleskytter''. Kristiania: Cammermeyer, 1880. {{ | * August Larsen. ''Kunsten ved øvelse i hjemmet at blive en god rifleskytter''. Kristiania: Cammermeyer, 1880. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013081226003}}. | ||
* {{Lillevold 1963}}. | * {{Lillevold 1963}}. | ||
* [http://www.skytterlag2.no/filestore/Skytterlag/drammen-filarkiv/Historie/Jubileumsbok_/Drammen_aarbok_2004.pdf ''Drammen skyttersamlag 1907-2007'']. | * [http://www.skytterlag2.no/filestore/Skytterlag/drammen-filarkiv/Historie/Jubileumsbok_/Drammen_aarbok_2004.pdf ''Drammen skyttersamlag 1907-2007'']. | ||
== Lenker == | == Lenker == | ||
* {{folketelling | * {{folketelling|pf01038109004476|Hans Larsen|1865|Skoger prestegjeld}}. | ||
* {{folketelling | * {{folketelling|pf01052111000611|Hans Larsen|1875|Strømsø prestegjeld i Drammen kjøpstad}}. | ||
* {{folketelling | * {{folketelling|pf01053263019011|Hans Larsen|1885|Drammen kjøpstad}}. | ||
* {{folketelling | * {{folketelling|pf01037106013260|Hans Lars.|1900|Drammen kjøpstad}}. | ||
* {{hbr1-1|pf01038109004476|Hans Larsen}}. | |||
* [http://norskevaapen.no/?p=508 Bøssemaker Hans Larsen] på norskevaapen.no, med bilder og beskrivelser av flere av hans skytevåpen (på engelsk). | * [http://norskevaapen.no/?p=508 Bøssemaker Hans Larsen] på norskevaapen.no, med bilder og beskrivelser av flere av hans skytevåpen (på engelsk). | ||
| Linje 48: | Linje 47: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Børsemakere]] | [[Kategori:Børsemakere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Blaker]] | [[Kategori:Blaker]] | ||
[[Kategori:Drammen kommune]] | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
| Linje 54: | Linje 53: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1823]] | [[Kategori:Fødsler i 1823]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1907]] | [[Kategori:Dødsfall i 1907]] | ||
{{ | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||