29 014
redigeringer
om "Riflen"
(→Lenker: FT1900) |
(om "Riflen") |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Larsen må ha vært forholdsvis ung da han flyttet fra Blaker til [[Christiania]], der han gikk i lære som børsemaker hos borger og børsemakermester [[Ole Wilhelmsen]]. Han avsluttet læretida si i 1845, og fikk lærebrev av Wilhelmsen datert 20. desember, der mesteren gav ham gode skussmål.<ref>Hauerbach, side 36-37.</ref> Larsen var da 22 år gammel. | Larsen må ha vært forholdsvis ung da han flyttet fra Blaker til [[Christiania]], der han gikk i lære som børsemaker hos borger og børsemakermester [[Ole Wilhelmsen]]. Han avsluttet læretida si i 1845, og fikk lærebrev av Wilhelmsen datert 20. desember, der mesteren gav ham gode skussmål.<ref>Hauerbach, side 36-37.</ref> Larsen var da 22 år gammel. | ||
Han kom etterhvert til [[Drammen]] og etablerte [[Larsens Våbenforretning]], der han hadde [[Erik Jørgensen (1848-1896)|Erik Jørgensen]] i lære i åra 1865-1870. I 1876 flyttet han så forretningen til Christiania, rundt 1890 lå den i [[Stortorget (Oslo)|Stortorget]] 13B. Der fabrikerte han sin egen tennstempelrifle,. G. Schous sylinderrifle, og diverse sportsutstyr, blant annet omfattet dette spesialbestillinger til [[Fridtjof Nansen]]s polarekspedisjoner. | Han kom etterhvert til [[Drammen]] og etablerte [[Larsens Våbenforretning]], der han hadde [[Erik Jørgensen (1848-1896)|Erik Jørgensen]] i lære i åra 1865-1870. I 1876 flyttet han så forretningen til Christiania, rundt 1890 lå den i [[Stortorget (Oslo)|Stortorget]] 13B. Der fabrikerte han sin egen tennstempelrifle,. G. Schous sylinderrifle, og diverse sportsutstyr, blant annet omfattet dette spesialbestillinger til [[Fridtjof Nansen]]s polarekspedisjoner. | ||
Larsen var også skytter, og fikk mange utmerkelser: Han var skytterkonge i 1862, og i 1868 tok han flere premier ved det internasjonale skytterstevnet i [[Wien]], der han skal ha imponert keiser [[Franz II Josef]]. Han hadde alt i 1859 vært en av stifterne av [[Eker Skytterlag]], og var senere med på å stifte flere lag,<ref>Hauerbach, side 51.</ref> blant annet skytterlaget [[«Riflen»]] i Drammen i 1860. Der var han også formann i åra 1860-1863, 1867-1868, 1877-1881, 1883 og 1886.<ref>''Drammen skyttersamlag 1907-2007'', side 45.</ref> | |||
Larsen var eier av slektsgarden Øststun Store Kvevli fra 1875, da han kjøpte den av broren. I 1881 solgte han den videre til Olaf Hansen fra [[Fet]], og med dette gikk garden ut av slekta for godt. Øststun var den siste av Kvevli-gardene der de gamle slektene av forskjellige grunner forlot gardene i løpet av 1800-tallet. | Larsen var eier av slektsgarden Øststun Store Kvevli fra 1875, da han kjøpte den av broren. I 1881 solgte han den videre til Olaf Hansen fra [[Fet]], og med dette gikk garden ut av slekta for godt. Øststun var den siste av Kvevli-gardene der de gamle slektene av forskjellige grunner forlot gardene i løpet av 1800-tallet. | ||
| Linje 24: | Linje 26: | ||
* August Larsen. ''Kunsten ved øvelse i hjemmet at blive en god rifleskytter''. Kristiania: Cammermeyer, 1880. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013081226003}}. | * August Larsen. ''Kunsten ved øvelse i hjemmet at blive en god rifleskytter''. Kristiania: Cammermeyer, 1880. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013081226003}}. | ||
* {{Lillevold 1963}}. | * {{Lillevold 1963}}. | ||
* [http://www.skytterlag2.no/filestore/Skytterlag/drammen-filarkiv/Historie/Jubileumsbok_/Drammen_aarbok_2004.pdf ''Drammen skyttersamlag 1907-2007'']. | |||
== Lenker == | == Lenker == | ||