|
|
| Linje 61: |
Linje 61: |
| ===Barn i 1. ekteskap:=== | | ===Barn i 1. ekteskap:=== |
| *a. [[Caspar Hansen Wesling|Caspar]], f. ca. 1645, ble stadskirurg i [[Stavanger]] i 1681. Han hadde studert i København og Tyskland og gikk i lære i Hamburg 1670–1673. Han ble i 1681 gift med [[Gjertrud Jørgensdatter Wessel]].<ref>Hans Eyvind Næss: «Fra signekjerring til stadskirurg», i ''Ætt og Heim'' 1980, s. 24ff.</ref> | | *a. [[Caspar Hansen Wesling|Caspar]], f. ca. 1645, ble stadskirurg i [[Stavanger]] i 1681. Han hadde studert i København og Tyskland og gikk i lære i Hamburg 1670–1673. Han ble i 1681 gift med [[Gjertrud Jørgensdatter Wessel]].<ref>Hans Eyvind Næss: «Fra signekjerring til stadskirurg», i ''Ætt og Heim'' 1980, s. 24ff.</ref> |
| *b. [[Anna Catharina Henningsdatter Wesling|Anna Catharina]], f. før 1650, d. 1696 på Røros. Gift ca. 1670 med [[Henning Irgens (d. 1699)|Henning Irgens]], f. 1637 i Itzehoe, Holstein, d. 1699 i Trondheim. Han var direktør for Røros kobberverk i tre perioder fra 1669 til sin død. I «Oplysninger om slegten Irgens fra Røros» (1927) av Ludv. Kr. Langberg omtales i note 8, s. 169-172, Hennings far, Johannes Jürgens’ doktordiplom fra universitetet i Padua den 11. april 1635, hvor JOHANNES WESLING (1598 Minden-1649 Padua) fremheves som doktorandens «promotor», s. 171: «— Efterat dette saaledes er utført og erklært som ovenfor beskrevet, har den meget berømte og fremragende mand, doktor i filosofi og medicin, ridder [av Den Hellige Gravs Orden] hr. Johannes Weslingius Mindanus, første ordinære professor og hans promotor i filosofi og medicin» osv. | | *b. [[Anna Catharina Henningsdatter Wesling|Anna Catharina]], f. før 1650, d. 1696 på Røros. Gift ca. 1670 med [[Henning Irgens (d. 1699)|Henning Irgens]], f. 1637 i Itzehoe, Holstein, d. 1699 i Trondheim. Han var direktør for Røros kobberverk i tre perioder fra 1669 til sin død. |
| *c. [[Morten Hansen Wesling|Morten]], f. 1658. Han var student i Kiel i 1691 og var prokurator ved høyesterett i 1701. Nevnes som advokat og gårdeier i København 1728. Gift i 1712 med Alhed Ingeborg [[Eisenberg]] (ca. 1680-1753), datter av Frederik Pedersen Eisenberg (ca. 1650-1712 Kbh.), byfogd i København, og Anna Dideriksdatter (1648-), som også hadde datteren Anna Sophie Frederiksdatter Eisenberg (1682-1727 Nakskov), som ble gift (for 2. gang; hun var 3 ganger gift) med Georg (Jørgen) Lauritsen Ursin (1670 Jerslev, Kalundborg-1727 Kbh., hvis døtre ble gift med Johan Friedrich Johansen STEMANN - hvis faster Anne Sophie Justdatter Stemann ble gift 2. gang med sogneprest i Helsingør, Ernst Christian [[Boldich]]: se [[Løwencron (Piper)]] - og vinhandler i Kbh. Jacob ROHDE (Rodhe) (sistnevntes mor var Ane Jacobsdatter Dichman, altså [[Deichman]] [mor: Marg. Rosenmeyer]). NB 1: Georg Ursins foreldre var Laurids Jensen [[Bjørn (Ursin)<ref>https://wiberg-net.dk/1129-30-Saeby.htm#JensBjorn</ref>]] (og 2. hustru Anna Pedersdatter [[Hemmet]]), som gjennom sin mor, Anna Lauridsdatter, var en halvbror av presten [[Christen Nielsen Spend]] (1632 Sæby-79 Vordingborg), allerede 1655 nederste kapellan ved Holmens kirke i Kbh., som takket være personlig yndest hos [[Frederik III]] endog ble forflyttet 1657 som sogneprest til Vordingborg, og hvis datter med Margaretha Elisabeth (Lisgen) Ulriksdatter (!) Mese (Mesing) (+ 1692), Hedevig (Helvig) Spend til Østergård og Trellerupgård (1660-14. april 1707) ble gift 1. gang i 1676 med [[Nicolaus Brügmann]] (~ i 1665 med Gesilla v. [[Hausmann]]), hvis sønn Godske Hans v. Brüggemann (1677-1736) ~ 1° i 1703 med Margrethe Wilhelmine v. [[Hausmann]]; ~ 2° i 1722 med Dorothea Hedevig [[Krag]]: se [[Krag på Jylland (slekt)]] og [[Hausmann (utdypende artikkel)]]. NB 2: Anna Sophie Eisenberg ble gift 3. gang i 1696 med Hans (Johan) Clemmensen BARTSKÆR (ca. 1668-1744), prost i Slagelse og prest til St. Peder sst., sønn av magister og sogneprest til SÆBY-Hallenslev til sin død i 1680 den 10. juni, Clemen Christian Christensen Clementin (ca. 1635-80 Sæby, Løve, Holbæk) (mor: Mette Mathiasdatter JACOBÆA [Jacobæus]) og Johanne BARTSKER (1642 Herlufsholm, Øster Flakkebjerg, Sorø-1723 Sæby-H.), som 2. gang ble gift med Christen Hansen SCHADE (1650 Roskilde-85 Sæby), sogneprest til Sæby-H. til sin død, sønn av Hans Schade Callundborg og Bodil Danchlef. Johanne Bartskers far var Johan Dideriksen BARTSKÆR (1611-61), 1659 biskop i Viborg. Som hoffprest året før holdt han den 21. april 1658 i Helsingør den begravelsestale for kongens stallmester Arent v. der Kuhla, som omtales under «Litteratur», i kommentaren til Freytag:1978, i artikkelen [[Krag på Jylland (slekt)]]. Og Bartskær-genealogi behandles videre under omtalen av Anna Margrethe SCHEEL (1651-) (mor: Else HARTMANN) i treliste [[Scheel (utdypende artikkel)]]. NB 3: Anna Sophie Eisenbergs FØRSTE EKTEMANN var Mathias Hansen Kassel (1663-1696 Slagelse), prest til Slagelse St. Peder, sønn av Hans Clausen Cassel (1624-64 Stokkemarke) (enkemann etter Anne Jørgensdatter Sadolin) og 2. hustru Sidsel Madsdatter LERCHE (+ etter 1691), enke etter Christian Christophersen Heerfordt (1637 Nykjøbing på Falster-78 Hillested, Fuglse, Maribo): Jfr. Lerche-genealogi avslutningsvis i artikkelen [[Løwencron (Piper)]]. | | *c. [[Morten Hansen Wesling|Morten]], f. 1658. Han var student i Kiel i 1691 og var prokurator ved høyesterett i 1701. Nevnes som advokat og gårdeier i København 1728. Gift i 1712 med Alhed Ingeborg [[Eisenberg]] (ca. 1680-1753), datter av Frederik Pedersen Eisenberg (ca. 1650-1712 Kbh.), byfogd i København, og Anna Dideriksdatter (1648-). |
| *cc Frederikke Wesling (Wessling) (1717-94) ~ 1748 Gabriel Ferdinand [[Milan]] (1701-77)<ref>http://[NB: Hele denne nettside er blitt tatt vekk fra nettet: H.J. Terslin: «Guvernør over dansk vestindien Gabriel Milan og hans efterkommere i Danmark» (Helsingør 1926), en komplett stamtavle. Men se heller følgende ref. # 31. Og Fr. Krarup: «Gabriel Milan og Somme af hans Samtid» i Personalhistorisk Tidsskrift 3. rekke, bind 2, s. 102-130, og bind 3 (1894), s. 1-51, finnes utlagt på nettet. - Men ''denne'' side finnes altså ikke mer:] www.gabrielmilan.dk/preliminaer/documents/GabrielMilan_issue2.3.pdf</ref>, hofforgyller, borgermester i [[Helsingør]] 1750-62, som 1. gang hadde vært gift (1729) med Ane Marie Jensdatter Mørk (Mørch)<ref>https://www.werelate.org/wiki/Person:Gabriel_Milan_%281%29</ref> (1701-47), enke etter Johan Abel (Appel), skredder, og mor til Elsebeth (Elisabeth) Milan (1739-1809 Vilhelmsdal), som ble gift 1. gang i 1759 med presten Lorens Pedersen [[Flor]] (Floor) i Vaalse (født i Trondheim i 1720 og hvis etterkommer Johanne Elis. Ringberg født FRIGAST ble gift 2. gang i 1925 med Alexander Leth Brinchmann: se Lemming-genealogi under [[Scheel (utdypende artikkel)]]!) og 2. gang i 1777 med Hans Jacob [[Lemming]] (1747-), sønn av Christian Lemming (1717-73), fergemester på Falster, og Catharine Magdalene Henningsdatter [[Scheel]] av [[Tiselholt]] (1715-90) (mor: ovennevnte A.K. [[Trochmann]]): se [[Scheel (utdypende artikkel)]]. NB: Frederikke Wesling hadde i hvert fall en bror, som het Hans, noe som fremgår av dåpen for hennes éneste barn med Milan, Anne Marie Milan (1749-1757), som ble døpt i Frue kirke i Kbh. den 19. aug. Som Terslin vet å fortelle i sin bok om Gabriel Milan av 1926 (se ref. 27), s. 67, var barnets faddere: «Sr. Nicolai Wesling, Hørkræmmer i Klædeboderne, Sr. Jacob Rohde, Vinhandler i Klædeboderne og Mr. Hans Wesling, Barnets Morbroder. Fru Alhed [Ingeborg Eisenberg], afg. Cancellraad Wesling (Barnets Bedstemoder) bar Barnet, og Jomfru Anna Friderica (siden gift med Ziehlefeldt) Milahn, Barnets Halvsøster, holdt Christenhuen.» (Vinhandleren Rohde er identisk med ovennevnte Jacob R., som i 1741 hadde blitt gift med Laurentia Georgiola [[Ursin]], en søsterdatter av Frederikke Weslings svigermor, Alhed Ingeborg Eisenberg!))
| | |
| *d. Hans. Han skal ha vært i livgarden i København i 1681. Han er også nevnt i Roskilde i 1715. | | *d. Hans. Han skal ha vært i livgarden i København i 1681. Han er også nevnt i Roskilde i 1715. |
| *e. Nikolai, var i København i 1715. - På nettet (GENi) hevdes han å være identisk med forvalteren på «Assistentshuset [skal være: Assistenshuset] i København, der bliver formynder» - og altså døde i 1698! Men isåfall kan han bare ha vært nevnt i en KILDE i 1715, ikke som levende dette år! Ellers kunne Nikolai, hvis levende i 1715, kanskje ha vært en fetter av - eller nevø av - denne «assistensforvalter» (av denne offentlig ledete pantelånervirksomhet)<ref>https://da.m.wikipedia.org/wiki/Det_Kongelige_Assistenshus</ref> Nicolai Wesling i Kbh., som ble begravet 1. des. 1698 i Nicolai kirke i Kbh.? Denne Nicolai W. ble uansett gift i 1682 med Maren Schøller (begr. 1. juni 1699 i Nicolai kirke i Kbh.), dtr. av Iver Schøller (1618 Trondheim-58 Roskilde), lektor i Roskilde, og (~ 1654) Ellen Enevoldsdatter Randulph (1635-1705). Nyere forskning avviker visst her fra eldre stamtavler, slik at Ivers bror, Christoffer Schøller i Trondheim, i annet ekteskap med Karen Nielsdatter Brynie var far til den Maren Schøller (1656-1742), som ble gift med rådmann i Trondheim, Johann (Jan) Wessel (1646 Bergen-1716 Trondheim), hvis sønn var den i 1716 adlete sjøhelt Peter Wessel [[Tordenskiold]] (1690-1720). Ellen Randulph ble forøvrig gift 2. gang med magister i Roskilde, Eskild Dalhus, hvis datter Elis. D. (1661-1725) i ekteskap med Falle Pedersen ble stammor for slekten [[Falsen]]. Og rådmannen var en fetter av ovennevnte Gjertrud Jørgensdatter Wessel, som ble gift med Caspar Wesling. NB: Da Nicolai Wesling døde i november 1698, fikk enken Maren Iversdatter Schøller tillatelse til å fortsette driften, men hun døde allerede i mai 1699, og den nye privilegiehaver, Diderik Frandsen Klewenow, opptok i august 1699 geheimeråd og amtmann Johann Otto RABEN til Stück og Vinderslevgård (1646-1719)<ref>https://da.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Otto_Raben</ref> som interessent i assistenshuset (pantelånervirksomhet hadde en viss høyere status den gang enn nå)! Denne mecklenburgske adelsmann Raben ble i 1685 gift med Dorothea v. Reichau (+ 1689 i Kbh.), dtr. av Martin v. R. (1626-1701), hoffmester i Celle, og Johanna Sophie von Cornberg (1645-1711), dtr. av Otto Wilhelm v. C. og Clara v. Quernheim (1621-1706), som blev gift 2. gang med Georg Fr. v. Offner. Datteren Charlotte Amalie Raben (1688 Kbh.-etter 1731) ble gift i 1703 med Georg Fr. v. Haxthausen (1665-1719 Dronninglund), hvis eldste datter Louise v. H. (1705 Kbh.-38) ble gift i 1737 i St. Petri kirke i Kbh. med Friedrich Lorenz v. BÜLOW av Wedendorf til Espe og Bonderup (1708 Møn-48) (~ 2° Marg. Wilhelmine v. BRÜGMANN [1723 Ulriksholm slott-42]; ~ 3° i 1744 med Marg. Rudbeksdatter Kaas (Sparre-K.) [1720-77]): se [[Hausmann (utdypende artikkel)]] - men se også [[Rosenkrantz (utdypende artikkel)]] under «Litteratur», kommentaren tilknyttet Giord Andersens sannsynlige nevø, Andreas Rudin Sandberg, som vokste opp hos etatsråd v. Klingenberg på Højriis, og Danmarks Adels Aarbog:1963, stamtavlen «v. Bülow». - Annen gang ble Johann Otto v. Raben gift i 1692 med Emerentia v. Levetzau (1699 Oxholm, Øland-1746 Aalholm slott), hvis sønnedatter Sophie Hedevig v. Raben (mor: Berte Scheel v. Plessen) i 1760 ble gift med Adam Gottlob lensgreve Moltke (1719 Walkendorf, Güstrow-92 Bregentved) (~ 1° i 1735 med Christiane Frederikke v. BRÜGMANN (1712 Ulriksholm slott-1760): se [[Moltke]] og [[Hausmann (utdypende artikkel)]]. - H. Thueslev: «Det kongelige Assistenshus • Københavns Assistenshus og anden Pantelånervirksomhed» (1976), s. 40: «Da Raben havde trukket sig tilbage fra sin amtmandsstilling på grund av svagelighed i 1717 og to år efter var afgået ved døden, vedblev hans enke at nyde godt af assistenshusprivilegiet. Under 10. februar 1731 opnåede hun efter Christian VI’s tronbestigelse kgl. konfirmation på privilegiet og fik det samtidig ekstenderet til sin søn Christian Frederik Raben og dennes hustru Birthe [Berte Scheel] von Plessen.» | | *e. Nikolai, var i København i 1715. |
| *f. Jørgen, var i Reval i 1715. | | *f. Jørgen, var i Reval i 1715. |
| *g. Henrik. Ukjent skjebne. | | *g. Henrik. Ukjent skjebne. |
| *h. Ane Margrethe (Martha) <ref>https://www.geni.com/people/Anne-Margrethe-Martha-Wesling/6000000001827593200</ref>, født 1661 i Trondheim, død 4. desember 1733 i Røros. G.1.m. Rasmus Nilsen Skjelderup (Schielderup/Schjelderup) (1652 Trondheim-ca. 96 Røros), hytteskriver på Røros. Det ble holdt skifte etter ham på Røros 11. juni 1696. Tre barn i 1696: Hans 11 år, Anna Kristine 8 år, Nils 4 år. Ane Margrethe (Martha) W. ble gift 2. gang ca. 1696 m. godseier Kristian Brostrup Irgens (1654 Røros-1704 på Rørosgård), sønn av Johannes [[Jürgens]] (1607 Itzehoe-1659 Rørosgård) og Elisabeth Sophie Anne Henningsdatter Götz Arnisaeus (1618-des. 1694 Rørosdård) og altså en bror av Henning Irgens (d. 1699): se slekten [[Irgens]] og/eller [[Irgens (utdypende artikkel)]]. | | *h. Ane Margrethe (Martha) <ref>https://www.geni.com/people/Anne-Margrethe-Martha-Wesling/6000000001827593200</ref>, født 1661 i Trondheim, død 4. desember 1733 i Røros. G.1.m. Rasmus Nilsen Skjelderup (Schielderup/Schjelderup) (1652 Trondheim-ca. 96 Røros), hytteskriver på Røros. Det ble holdt skifte etter ham på Røros 11. juni 1696. Tre barn i 1696: Hans 11 år, Anna Kristine 8 år, Nils 4 år. Ane Margrethe (Martha) W. ble gift 2. gang ca. 1696 m. godseier Kristian Brostrup Irgens (1654 Røros-1704 på Rørosgård), sønn av Johannes [[Jürgens]] (1607 Itzehoe-1659 Rørosgård) og Elisabeth Sophie Anne Henningsdatter Götz Arnisaeus (1618-des. 1694 Rørosdård) og altså en bror av Henning Irgens (d. 1699): se slekten [[Irgens]]. |
|
| |
|
| ===Barn i 2. ekteskap:=== | | ===Barn i 2. ekteskap:=== |