Skribenter
27 618
redigeringer
Axel Scheel (samtale | bidrag) m (→Familie) |
Axel Scheel (samtale | bidrag) (→Familie: Språkvask.) |
||
(199 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
==Embetskarriere== | ==Embetskarriere== | ||
Wesling fikk bestalling som lagmann 16. mars 1659.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 243 og 258.</ref> Bestallingen ble stadfestet den 6. desember 1661 og 30. juli 1670.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:2,4, ''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1670:199.</ref> | Wesling fikk [[Leksikon:Bestalling|bestalling]] som lagmann 16. mars 1659.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 243 og 258.</ref> Bestallingen ble stadfestet den 6. desember 1661 og 30. juli 1670.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:2,4, ''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1670:199.</ref> | ||
I hans søknad opplyste han at han hadde vært kommissarieskriver i 1644, deretter renteskriver og bokholder ved tollvesenet i Danmark til 1659. I 1671 opplyste hans enke at han hadde tjent kongen i 20 år, derav 11 som lagmann. Han hadde også deltatt ved Københavns beleiring. | I hans søknad opplyste han at han hadde vært kommissarieskriver i 1644, deretter renteskriver og bokholder ved tollvesenet i Danmark til 1659. I 1671 opplyste hans enke at han hadde tjent kongen i 20 år, derav 11 som lagmann. Han hadde også deltatt ved Københavns beleiring. | ||
Linje 9: | Linje 9: | ||
==Lagmann<ref>Flere saker Wesling var involvert i som dommer eller på annen måte, er omtalt i ''Overhoffrettsdomar'', bd. 1 1667–1671.</ref>== | ==Lagmann<ref>Flere saker Wesling var involvert i som dommer eller på annen måte, er omtalt i ''Overhoffrettsdomar'', bd. 1 1667–1671.</ref>== | ||
Den 12. desember 1662 fikk Wesling ordre om å avsi dom mellom eierne av Hoff og Vervik. Partene hadde ikke fått avskrift av en dom som lagmann Peder Alfsen hadde avsagt. Situasjonen var blitt komplisert og saken måtte gjennomgås på nytt fordi lagtingsprotokollen og andre dokumenter var blitt ødelagt i brann.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:271.</ref> | Den 12. desember 1662 fikk Wesling ordre om å avsi dom mellom eierne av [[Hoff og Vervik]]. Partene hadde ikke fått avskrift av en dom som lagmann Peder Alfsen hadde avsagt. Situasjonen var blitt komplisert og saken måtte gjennomgås på nytt fordi lagtingsprotokollen og andre dokumenter var blitt ødelagt i brann.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:271.</ref> | ||
Wesling ble i 1664 befalt å dømme i en sak som [[Niels Toller den yngre|Niels Toller]] hadde anlagt. Saken gjaldt sikkerhet for midler etter forrige lagmanns død.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:78.</ref> | Wesling ble i 1664 befalt å dømme i en sak som [[Niels Toller den yngre|Niels Toller]] hadde anlagt. Saken gjaldt sikkerhet for midler etter forrige lagmanns død.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:78.</ref> | ||
Linje 19: | Linje 19: | ||
I 1670 fradømte Wesling postmester [[Casper Wildhagen]] 2 piper spansk vin. Han mente han ikke hadde borgerbrev. Wildhagen påberopte seg at han hadde vært overtollbetjent i åtte år, rådmann og postmester på stedet. Postmestrene på stedet har alltid holdt «fri skenck» av alle slags vin. Han søkte derfor om privilegium for å selge vin. Det fikk han ved bevilling 21. januar 1670.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1670:29</ref> | I 1670 fradømte Wesling postmester [[Casper Wildhagen]] 2 piper spansk vin. Han mente han ikke hadde borgerbrev. Wildhagen påberopte seg at han hadde vært overtollbetjent i åtte år, rådmann og postmester på stedet. Postmestrene på stedet har alltid holdt «fri skenck» av alle slags vin. Han søkte derfor om privilegium for å selge vin. Det fikk han ved bevilling 21. januar 1670.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1670:29</ref> | ||
Dødsdommen i trolldomssaken mot [[Ole Nypan|Ole]] og [[Lisbeth Nypan]] ble avsagt med lagmann Weslings rådføring og stadfestet av ham 27. august 1670.<ref>Saken er omtalt i ''Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797'' (Riksarkivet 2014) i avsnittet om rettspraksis i kriminalsaker.</ref> | Dødsdommen i [[Trolldomsprosessane|trolldomssaken]] mot [[Ole Nypan|Ole]] og [[Lisbeth Nypan]] ble avsagt med lagmann Weslings rådføring og stadfestet av ham 27. august 1670.<ref>Saken er omtalt i ''Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797'' (Riksarkivet 2014) i avsnittet om rettspraksis i kriminalsaker.</ref> | ||
==Kommissær== | ==Kommissær== | ||
I 1661 ble Wesling og fogd [[Lauge Hansen]] i [[Inderøy]] befalt å besiktige en gård og noen sager i | I 1661 ble Wesling og fogd [[Lauge Hansen]] i [[Inderøy]] befalt å besiktige en gård og noen sager i henhold til en søknad fra Eilert Caspersen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:55.</ref> | ||
I 1661 fikk Wesling og Sven Lauritsen befaling om å overvære skiftet i Trondheim etter foreldrene til Christian Caspersen, borgermester i Kjøge.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:178, se flere opplysninger i sak 1664:192.</ref> | I 1661 fikk Wesling og Sven Lauritsen befaling om å overvære skiftet i Trondheim etter foreldrene til Christian Caspersen, borgermester i Kjøge.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:178, se flere opplysninger i sak 1664:192.</ref> | ||
Linje 32: | Linje 32: | ||
==Økonomi== | ==Økonomi== | ||
{{thumb|Sakshaug.JPG|I 1663 fikk Wesling brev på inntektene fra Sakshaug kirke.|Dag Bertelsen|2009}} | {{thumb|Sakshaug.JPG|I 1663 fikk Wesling brev på inntektene fra Sakshaug kirke.|Dag Bertelsen|2009}} | ||
Wesling klaget til Kongen over at han ikke mottok lagstolsinntektene han hadde krav på av allmuen. Lagmannen i Bergen [[Hans Hansen Lillienskiold d.e.|Hans Hansen]] ble den 13. januar 1661 befalt å sørge for at restansene ble betalt.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:12.</ref> En mer utførlig klage med spesifikasjon av flere inntekter Wesling mente han hadde til gode, er nevnt i konfirmasjon på bestallingen 6. desember 1661.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:24.</ref> Det gjaldt alterkorn, også kalt [[mikkelskorn]] som han mente beløp seg til en skjeppe av hver mann. Heller ikke [[lagmannstoll]]en ble betalt slik den skulle. Han pekte på at han hadde stort behov for disse inntektene fordi han var forpliktet til å betale lønn til en prest ved hospitalet og forsyne kirken med brød og vin. Den 3. mars 1662 fikk allmuen i Trondheims len befaling om å betale Wesling det mikkelskorn og den lagmannstollen som tilkom ham.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:40.</ref> | Wesling klaget til Kongen over at han ikke mottok lagstolsinntektene han hadde krav på av allmuen. Lagmannen i Bergen [[Hans Hansen Lillienskiold d.e.|Hans Hansen]] ble den 13. januar 1661 befalt å sørge for at restansene ble betalt.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:12.</ref> En mer utførlig klage med spesifikasjon av flere inntekter Wesling mente han hadde til gode, er nevnt i konfirmasjon på bestallingen 6. desember 1661.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:24.</ref> Det gjaldt alterkorn, også kalt [[mikkelskorn]] som han mente beløp seg til en skjeppe av hver mann. Heller ikke [[lagmannstoll]]en ble betalt slik den skulle. Han pekte på at han hadde stort behov for disse inntektene fordi han var forpliktet til å betale lønn til en prest ved hospitalet og forsyne kirken med brød og vin. Den 3. mars 1662 fikk allmuen i Trondheims len befaling om å betale Wesling det mikkelskorn og den lagmannstollen som tilkom ham.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:40.</ref> | ||
Linje 43: | Linje 42: | ||
==Familie== | ==Familie== | ||
Wesling var født ca. 1620 og var dansk, kanskje fra Kiel, hvor en Jurgen Wesling (død 1635) ble rådmann i 1615 <ref>(se Stern:1916 under «Våpenskjold»)</ref>. Og kanskje var han sønn av Martin (!) Wesselynch, kjøpmann i København, og Antonette Clausdatter Bager (ca. 1584 Køge-), datter av Claus Olufsen Bagger (1554-1629), kjøpmann, borgermester i Køge, og Bodil Pedersdatter (død 1627), datter av Peder Pedersen (g. 2. gang med myntmesterdatteren av København Alhed Poulsdatter Fechtel), borgermester i Køge, og 1. hustru Bodil Sigersdatter. Isåfall var han en bror av Oline Marie Wesselynch,<ref>[https://conjoiner.org/getperson.php?personID=I500694&tree=T1 Conjoiner.org]</ref> som ble gift med Peter Dahlmann. Men i artikkelen «Svar: Wesling» i ''Personalhistorisk Tidsskrift'' 79. årgang (1959), s. 164, stiller Hans Werner seg tvilende til dette (se [https://slaegtsbibliotek.dk/925097.pdf PT1959.pdf]). Han døde i 1671 i Christiania. | |||
Wesling var gift to ganger. Hans første kone var [[Gjertrud Rehnes]] (Rentz).<ref>Svein Tore Dahl: ''Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660'', Trondheim 1999, s. 14 Rehnes.</ref> Svigerfaren Nicolaus Rentz (Rens) ([[Nicolaj Rendtz]]) var farger og borgerkaptein, og førte borgerne fra Vester Kvarter under Stormen på København i 1659. I Otto Smiths artikkel '''«En By i Vaaben»''' på s. 38ff skrives hans navn på s. 46 og 52 i «Historiske Meddelelser om København» ved Axel Lindvald, Anden Række, V. Bind, Kbh. 1831-33 - på grunnlag av «Rodemester» Jørgen Pedersens samtidige «Mandtall» og utlagt på nettet<ref> https://user-9y8ca5x.cld.bz/HistoriskeMeddelelserOmKobenhavn2Raekke-V-h5/595 </ref> - «Farver Nicolaj Rendtz» og «Nicolaj Rendtz (Farver)». For sin innsats under beleiringen ble borgerkapteinen hedret av kongen, [[Frederik III]], med en æreskjede og medalje av gull.<ref>(Nicolaus Rentz' egne opptegnelser om den for Danmarks skjebne så avgjørende beleiring, da svenskene ble avvist, finnes i Nye Danske Magazin III, 56-.)</ref> | |||
Wesling var gift to ganger | |||
Hans Mortensen Weslings andre ekteskap var med [[Kirsten Hansdatter Wesling|Kirsten Hansdatter]]. Det var skifte etter henne 15. mai 1677. | |||
Wesling var | Hans Mortensen Wesling døde i Christiania 12. februar 1671. Skifte ble holdt 26. februar 1672. Boet var insolvent så «der var intet for hans børn». Hans enke, Kirsten Hansdatter søkte om å få nyte en godtgjørelse av lagmannsinntektene på samme måte som andre lagmannsenker fikk. Hun opplyste at hun hadde 12 barn i live.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1671:119.</ref> Hun skulle motta 600 rd. av lagmann Peder Dreyer mot at hans enke fikk tilsvarende beløp som eventuell enke av Dreyers etterfølger.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1671:228.</ref> | ||
Barn i 1. ekteskap: | ===Barn i 1. ekteskap:=== | ||
*a. [[Caspar Hansen Wesling|Caspar]], f. ca. 1645, ble stadskirurg i [[Stavanger]] i 1681. Han hadde studert i København og Tyskland og gikk i lære i Hamburg 1670–1673. Han ble i 1681 gift med [[Gjertrud Jørgensdatter Wessel]].<ref>Hans Eyvind Næss: «Fra signekjerring til stadskirurg», i ''Ætt og Heim'' 1980, s. 24ff.</ref> | |||
*b. [[Anna Catharina Henningsdatter Wesling|Anna Catharina]], f. før 1650, d. 1696 på Røros. Gift ca. 1670 med [[Henning Irgens (d. 1699)|Henning Irgens]], f. 1637 i Itzehoe, Holstein, d. 1699 i Trondheim. Han var direktør for Røros kobberverk i tre perioder fra 1669 til sin død. | |||
*c. [[Morten Hansen Wesling|Morten]], f. 1658. Han var student i Kiel i 1691 og var prokurator ved høyesterett i 1701. Nevnes som advokat og gårdeier i København 1728. Gift i 1712 med Alhed Ingeborg [[Eisenberg]] (ca. 1680-1753), datter av Frederik Pedersen Eisenberg (ca. 1650-1712 Kbh.), byfogd i København, og Anna Dideriksdatter (1648-). | |||
*d. Hans. Han skal ha vært i livgarden i København i 1681. Han er også nevnt i Roskilde i 1715. | |||
*e. Nikolai (Nicolai), var i København i 1715. | |||
*f. Jørgen, var i Reval i 1715. | |||
*g. Henrik. Ukjent skjebne. | |||
*h. Ane Margrethe (Martha) <ref>https://www.geni.com/people/Anne-Margrethe-Martha-Wesling/6000000001827593200</ref>, født 1661 i Trondheim, død 4. desember 1733 i Røros. G.1.m. Rasmus Nilsen Skjelderup (Schielderup/Schjelderup) (1652-1696), hytteskriver på Røros. | |||
Barn fra | ===Barn i 2. ekteskap:=== | ||
*i. [[Fredrik Hansen Wesling|Fredrik]], f. ca. 1665, d. 23. september 1715. I tingsvitne i rådstueprotokollen for Trondheim fra 1715 nevnes Fredrik med søsken. Fredrik Wesling ble handelsmann i Lille-Fosen. Konen het Maria Hansdatter Femmer. Av slekten [[Femmer]] | |||
*j. [[Ingeborg Hansdatter Wesling|Ingeborg]], f. ca. 1670, d. 22.6. 1745; g.m. presten [[Jens Hansen Tausan]] (1663 Tingvoll-97 Røros) (mor: Birgitte Pedersdatter [[Schielderup]]). En sønn var fogden [[Jens Tausan]] i Inderøy.<ref>Opplysninger fra Erik Berntsens slektssider.</ref> | |||
*k. [[Gjertrud Hansdatter Wesling]] (ca. 1670 Trondheim-1739 Åsskard, Stangvik, Møre og Romsdal), kanskje tvillingsøster av Ingeborg? Gift med Auden Torsteinsen Withe (1649 Åsskard-1721 sst.), gårdbruker, sagbrukseier, overtok gården Settem 1697. | |||
Det finnes beskrivelse av det våpenskjold | ==Våpenskjold== | ||
Det finnes beskrivelse av det våpenskjold Wesling brukte.<ref>Svein Tore Dahl: ''Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660'', Trondheim 1999, s. 14 og Svein Tore Dahl: ''Embetsmenn i Midt-Norge 1660-1700'', s. 11.</ref>. | |||
==Bosted== | ==Bosted== | ||
Linje 85: | Linje 82: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references /> | ||
{{Fiat justitia}} | {{Fiat justitia}} | ||
Linje 91: | Linje 88: | ||
{{DEFAULTSORT:Wesling, Hans Mortensen}} | {{DEFAULTSORT:Wesling, Hans Mortensen}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Lagmenn]] | ||
[[ | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]] | [[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1671]] | [[Kategori:Dødsfall i 1671]] | ||
{{bm}} |