Hans Mortensen Wesling: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(flytter til Scheels samtaleside)
Linje 46: Linje 46:


Wesling var gift to ganger. Hans første kone var [[Gjertrud Rehnes]] (Rentz).<ref>Svein Tore Dahl: ''Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660'', Trondheim 1999, s. 14 Rehnes.</ref> Svigerfaren Nicolaus Rentz (Rens) var farger og borgerkaptein, og førte borgerne fra Vester Kvarter under Stormen på København i 1659. For sin innsats under beleiringen ble borgerkapteinen hedret av kongen, [[Frederik III]], med en æreskjede og medalje av gull.<ref>(Nicolaus Rentz' egne opptegnelser om den for Danmarks skjebne så avgjørende beleiring, da svenskene ble avvist, finnes i Nye Danske Magazin III, 56-.)</ref>  
Wesling var gift to ganger. Hans første kone var [[Gjertrud Rehnes]] (Rentz).<ref>Svein Tore Dahl: ''Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660'', Trondheim 1999, s. 14 Rehnes.</ref> Svigerfaren Nicolaus Rentz (Rens) var farger og borgerkaptein, og førte borgerne fra Vester Kvarter under Stormen på København i 1659. For sin innsats under beleiringen ble borgerkapteinen hedret av kongen, [[Frederik III]], med en æreskjede og medalje av gull.<ref>(Nicolaus Rentz' egne opptegnelser om den for Danmarks skjebne så avgjørende beleiring, da svenskene ble avvist, finnes i Nye Danske Magazin III, 56-.)</ref>  
[«Sannsynligvis var moren til Gjertrud Rentz død på dette tidspunktet, for svigerfaren ektet Anna, som var enke etter en Christoffer Beyer.» Denne påstand settes her inntil videre i klammer av denne grunn:] Svigerfaren Nicolaus skal også ha hatt en yngre datter enn Gjertrud Kiersten Nicolausdatter Renes (Rentz) (ca. 1620 Kbh.-ca. 1665 Trondheim) med en ny hustru etter Gertrudias død, nemlig ''Anna'' Rentz kalt LUNGBYE (1641 Kbh.-1723 Roskilde), dvs. gift Lungbye? (Gift 2. gang Beyer?!) Det råder altså stadig usikkerhet m.h.t. Weslings nærmeste familie.
Barnas arv etter Gjertrud Rentz, 224 ½ rd. 16 sk., stod inne i boet i 1671. Den 11. mai 1658 utstedte kongen patent på at Wesling hadde rett til å bli hjulpet til rette for arv han hadde til gode etter konen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 157f.</ref> Samme dag fikk stattholder [[Nils Trolle]] befaling om å hjelpe ham til rette i saken.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 160.</ref> 
En interessant kilde for slekten Weslings genealogi er H. U. Ramsing: «Københavns Ejendomme 1377–1728: Oversigt over Skøder og Adkomster» (Kbh. 1945), særlig «IV. Vester Kvarter», s. 124:
<blockquote>«MATR. NR. 42. ... KRONENS part i Gaarden blev 9. April 1658 skænket til ''Christopher von Festenberg'' kaldet ''Pachs'' [«Pax» er hvordan Danmarks Adels Aarbog skriver navnet], kgl. staldmester, død 9. Juni 1608, og hustru ''Sophie Pedersdatter Galt'', død 1603. [Han var sønn av Mogens Pax til Torup, født 1577 på Holbæk slott og 1584-90 oppdratt sammen med [[Christian IV]]s bror, [[hertug Ulrik]], hvem han 1590-94 ledsaget utenlands, og 1. hustru Sophie Glambek, hvis mor var Berete Folmersdatter [[Rosenkrantz]]. Hun, Sophie, var en søster av Niels Pedersen Galt, som solgte Ingelstad i 1608 til Hans Lindenov og i ekteskap med Lisbeth Huitfeldt ble far til viseadmiral Peder Nielsen Galt, som etter 1610 ble gift med [[Birgitte Jensdatter Baad til Tiselholt]], og som i 1644, etter å ha vært flåtens chef i slaget ved Kolberger Heide, fikk dødsdom som ansvarlig for at svenskene kom seg unna og ble henrettet. Hustruens søster, [[Inger Jensdatter Baad]], ble gift med [[Hans Urne til Tiselholt]], som døde før 6. okt. 1626.] I ''Christopher Pachs'' sidste Leveaar synes ''kongen'' at have overtaget hans Gaard i 1606 til et ''Tugthus''. 17. August 1606 betaltes for Arbejder paa ''Farvergaarden'' i det nye ''Tugthus'', men samme Aar opgaves Planen og ''Tugthuset'' blev flyttet til ''Helligaandskloster''. Efter ''Christopher Pachs'' arvede hans Svigersøn ''Erich Vasbiurd'' [Vasspyd] til Vinderup (Eriksholm), død før 15. Juli 1625, og Hustru ''Karen Pachs'', død efter 26. Mai 1641, Gaarden. 11. Juni 1613 blev der afsagt Herredags Dom, som gik ham imod, i en Sag om Eneret til Brug af en Vej og Bro over Graven vest for Gaarden. Efter ''Karen Pachs'' Død blev Gaarden før 1645 solgt til ''Hans Wedsell'' (Wessling) kgl. Renteskriver. Han giver 2. Oktober sin Hustrus Fader ''Nicolaus Rentz'' Farver Pant og 25. Februar 1656 giver han yderligere Pant; endnu 14. Januar 1659 havde HANS WESSLING Huset. 1661–68 var ''Christen Pedersen''  Generalfiskal Ejer. 2. August 1669 gav ''Poffuel Gudmandsen'' Vognmand ''Daniel Kellinghusen'' [se [[Scheel (utdypende artikkel)]]] Pant i Gaarden, som ‘kaldtes tilforn Børnehuset.’ 8. Marts 1675 skødedes Gaarden til ''Gothard Braem'' Købmand, som bl. a. 5. Mai 1679 gav ''Kirstine'', sal. ''Daniel Kellinghusens'', Pant [Anna ''Kirstine'' [[Trochmann]], som bragte sin nye mann D. Kellinghusen den adelige hovedgård [[Tiselholt]], da hun nemlig var enke etter [[Henning Scheel til Tiselholt]], sønn av jegermester Hans [[Scheel]] og Else Hartmann. Forøvrig ble Daniels bror, Peter Kellinghusen, i 1723 gift med Anna Catharine Hartmann, dtr. av [[stallmester Hans Hartmann]] og Margrethe Helene Brandt]. Han solgte 14. Januar 1684 Gaarden til ''[[Jens Toller Rosenheim|Jens Rosenheim]]'' Kammerraad. Efter hans død blev Gaarden solgt ved Auktionsskøde af 27. Juni 1692 til ''Jochum Würger'' Købmand. Hans Enke ''Johanne von Gendern'' solgte den, 11. Juni 1726, til ''Lauritz Erichsen'' Murmester, der var Ejer i 1728.» Og s. 127: Morten Munch «skødede den [MATR. NR. 245], 19. April 1702, til ''Svend Bøchmans'', Regimentskvartermester ved Drabantgarden og Cancellist i Krigskancelliet. Hans Enke ''Else Marcusdatter'' solgte den, 18. Juni 1710, til ''Morten Wesling'' Advokat, som var Ejer i 1728.»</blockquote>


Hans Mortensen Weslings andre ekteskap var med [[Kirsten Hansdatter Wesling|Kirsten Hansdatter]]. Det var skifte etter henne 15. mai 1677.
Hans Mortensen Weslings andre ekteskap var med [[Kirsten Hansdatter Wesling|Kirsten Hansdatter]]. Det var skifte etter henne 15. mai 1677.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hans_Mortensen_Wesling»