Hans Mortensen Wesling: Forskjell mellom sideversjoner

Det finnes beskrivelse av det våpenskjold Wesling brukte.<ref>Svein Tore Dahl: ''Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660'', Trondheim 1999, s. 14 og Svein Tore Dahl: ''Embetsmenn i Midt-Norge 1660-1700'', s. 11.</ref>. Svein Tore Dahl: «Embetsmenn i Midt-Norge», bd. I, 14: Wesling «skal ha dødd i Kristiania i 1671. Han var tydeligvis gift to ganger, første gang med ei Gjertrud Rehnes [her note 10 med henv. til ‘NST:nr.7’, s. 330], og andre gang med Kirsten Hansdtr. Den 26/2 1672 holdt hans enke, Kirsten Hansdtr skifte etter ham. Det var ikke nok aktiva til å dekke alle fordringer. Den 15/5 1677 var det skifte etter Kirsten og der arvet Weslings barn, med sin første kvinne, 224 rdl. Det er trolig deres våpen som er beskrevet i NST, fra en kirke i Trøndelag. Det første våpnet hadde bokstavbene [sic] HMWK [og] på skjold[et] en kvinne med et løftet slør over hode[t] som stoår [sic; altså ''står''] på et kranium med korslagte ben. På hjelm[en] en stjerne. Det andre hadde bokstavene KHDK og på skjold[et] et sjakkbrett i hvitt og rødt og på hjelm[en] tre roser. [Her note 11: ‘NST:bd.7,s.211.’]» Og bind II, 11: «Det er trolig Wesling og hans siste kones våpen som er beskrevet i NST [Norsk Slektshistorisk Tidsskrift], fra en kirke i Trøndelag. Det første våpnet hadde bokstavbene [sic!] HMWK på skjold en kvinne med et løftet slør over hode som sto på et kranium med korslagte ben. På hjelm en stjerne. Det andre hadde bokstavene KHDK og på skjold et sjakkbrett i hvitt og rødt og på hjelm tre roser.» Her følger atter en note med henvisning til NST, bd. 7, s. 211. Så lenge ''andre'' medlemmer av slekten(e) Weslings våpen ikke kjennes, kan det i det minste være nyttig å nevne de personene av navnet Wesling (Wessling), som mest sannsynlig tilhørte Hans Mortensen Weslings slekt. (Da er det også nyttig å være klar over, at flere av de personer, som nevnes i ovennevnte sitat fra Ramsings verk om Kbh.s eiendommer, finnes i Louis Bobés stamtavler i «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen» [Kbh. 1925].) - Og m.h.t. at Hans Mortensen Wesling kan ha kommet fra ''Kiel'', kan her nevnes Moritz Stern (utgiver): «Chronicon Kilense tragicum-curiosum 1432-1716 • Die Chronik des Asmus Bremer / Bürgermeisters von Kiel», i: Mitteilungen der Gesellschaft für Kieler Stadtgeschichte 18. und 19. Heft (Kiel 1916). S. 531 listes opp medlemmer av byrådet: «Die Rahts-Folge von Anno 1600 bis 1700. ... Paul Kohlblat 1614, Brgm., + 1633 / Claus Köpke 1614  + 1626 / [[Jurgen Wesling]] 1615  + 1635 / M. Andr. Grotheim 1617  + 1632 / ... Ameling v. Lengerken 1623  + 1626 / ... Rudolfus Burenneus 1628, Brgm.,  + 1648». Men det er også mulig, at de Weslings i både Kiel og København stammet fra ''Minden'': Marianne Nordsiek: «Ein Mindener in Padua • Zur Biographie des Anathomen Johannes Wesling (1598-1649)», i: Mitteilungen des Mindener Geschichtsverein, Jahrgang 71 (1999), s. 7-64. (Bare s. 7, men med mulighet for å bla videre, kan lastes ned hér<ref>https://sammlungen.ulb.uni-muenster.de/hd/periodical/pageview/4629046</ref>; og hele artikkelen samt de andre artiklene i nevnte tidsskrift, noe over 200 sider til sammen [mere å laste ned, men enklere å lese], kan lastes ned hér: <ref>https://sammlungen.ulb.uni-muenster.de/download/pdf/4629030?name=Jahrgang%2071%201999</ref>.) Kapitlet «Die Mindener Familie des Anatomen Wesling» finnes på s. 12-16. Den berømte anatom Johannes Wesling (Wesseling) (1597 Minden-1649 Padua) ble gift etter 1633 med NN Rehling(er) (av den augsburgske protestantfamilie) og var selv en sønn av Herman Wesling (+ 1633), fyrstelig-holsteinsk og schaumburgsk geheimeråd og professor og rektor for det kjente Gymnasium i Stadthagen. Omkring 1590 ble han gift med Catharina Elisabeth [[Sobbe]] (1567 Minden-1650), hvis oldefar var Engelbert VI Sobbe de Gryper, borgermester i Bückeburg i 1496. Både Catharina Elis. og Hermann Weslings fedre var kledeshandlere («Tuchhändler»); Hermann W. var en sønn av Paul Wesling, kledeshandler og 1574 senator (rådsherre) i Minden, og Catharina Mattemann. Catarina Elisabeths far var «Tuchhändler» og rådsherre Johann Sobbe. Hans hustru var Anna Cholwos (ca. 1528-1608), dtr. av Georg (neppe «Goerg») Kolwose og Anne [[Freybecker]]. - En bror av Catarina Elis. Sobbe het GEORG (Juergen) Sobbe (Soppe) (1565 Einbeck-før 1624), «Kämmerer zu Minden»; en søster, Marg. Sobbe (1565-), var gift med Heinrich [[Schilling]] og to andre søstre, Anna og Lise Sobbe, ble begge gift med Hermann BORRIES. - En [[Hermann Borries]] (ca. 1464-1544), rådsherre og borgermester i nettopp Minden, var gift 1. gang med Anna FREIBECKER og 2. gang med Mette [[Gevekot]]. - Balthasar Casper Wessling (+ 1606 Leipzig), prof., dr. jur. og kurfyrstelig råd, nevnes ikke i artikkelen, og heller ikke en Morten eller Martin, som kunne ha vært far til HANS Mortensen Wesling. Men ovennevnte Paul W. kan ha vært en sønn av den [[Johann Wesling]], som nevnes 1552 som dr. med. i Petershagen ved Minden. Men: det finnes også flere av navnet »Wesseling» - fra Osnabrück. Allikevel er anatomens mindenske familie av særlig interesse, fordi han var ''mentor'' for [[Johannes Irgens]], den senere dir. på Røros: se [[Irgens (utdypende artikkel)]], og fordi han korresponderte med sin tidligere elev, [[Thomas Bartholin]] (1616-80) i København, som både han og broren Caspar, som i 1674 ble adlet v. Bartlin (1618-70), kom hjem fra studier i [[Padua]], Thomas i 1644 og Caspar - som dr. juris - i 1649; og fordi han sto i vennskapelig forbindelse med dr. med., prof. Johannes (Johan) [[Rhode]] (Rhodius) (1587 København-1659 Padua). Men tilbake til våpen: På artikkelens side 27 finnes avbildet '''anatomen Weslings våpen''' på en universitetsvegg i Padua: Et «Jacobs muslingskjell» belagt med korset til Ridderordenen av Den hellige gral, som han var medlem av. Dette våpen synes altså bare å ha vært knyttet til hans medlemskap av ordenen, uten å fortelle noe om et mulig slektsvåpen.