Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Proteksjonismens framgang omkring 1900, med høy toll på importerte varer, tvang Mustad til å bygge egne fabrikker utenlands. I perioden 1886-1917 bygde firmaet 13 fabrikker i 9 ulike europeiske land. Først kom en spikerfabrikk i Loimijoiki i Finland i 1886, dernest en hesteskosømfabrikk ved Rouen i Frankrike i 1891. Seinere kom det fabrikker i Sverige, Romania, Spania, Tyskland, Italia, England og Tsjekkoslovakia. Før bilismens gjennombrudd var Mustad en av verdens største produsenter av hesteskosøm. | Proteksjonismens framgang omkring 1900, med høy toll på importerte varer, tvang Mustad til å bygge egne fabrikker utenlands. I perioden 1886-1917 bygde firmaet 13 fabrikker i 9 ulike europeiske land. Først kom en spikerfabrikk i Loimijoiki i Finland i 1886, dernest en hesteskosømfabrikk ved Rouen i Frankrike i 1891. Seinere kom det fabrikker i Sverige, Romania, Spania, Tyskland, Italia, England og Tsjekkoslovakia. Før bilismens gjennombrudd var Mustad en av verdens største produsenter av hesteskosøm. | ||
Hans Mustad gjorde det privateide firmaet [[O. Mustad & Søn]] til samtidas største norske industriforetak, og blir av Arnljot Strømme Svendsen regna som "en av Norges betydeligste næringsdrivende gjennom tidene". Etter at faren døde, styrte Mustad firmaet eneveldig og på en paternalistisk måte. Arbeiderne på Brusveen hadde goder som bibliotek og egen bruksskole for barna sine, og de familiære forholda var vel også en årsak til at det drøyde før det ble etablert fagforeninger. Mustad brukte all arbeidskraft på fabrikkene sine, og i motsetning til bestefaren, faren og broren [[Mauritz Mustad]] var han ikke politisk engasjert. Mustad skal heller ikke ha vært noen stor donator, men slektninger som nevøen [[Sigbjørn Mustad]] fikk bekosta utdanninga si. | Hans Mustad gjorde det privateide firmaet [[O. Mustad & Søn]] til samtidas største norske industriforetak, og en av landets første virkelig internasjonale bedrifter. Mustad blir av Arnljot Strømme Svendsen regna som "en av Norges betydeligste næringsdrivende gjennom tidene". Etter at faren døde, styrte Mustad firmaet eneveldig og på en paternalistisk måte. Arbeiderne på Brusveen hadde goder som bibliotek og egen bruksskole for barna sine, og de familiære forholda var vel også en årsak til at det drøyde før det ble etablert fagforeninger. Mustad brukte all arbeidskraft på fabrikkene sine, og i motsetning til bestefaren, faren og broren [[Mauritz Mustad]] var han ikke politisk engasjert. Mustad skal heller ikke ha vært noen stor donator, men slektninger som nevøen [[Sigbjørn Mustad]] fikk bekosta utdanninga si. | ||
Mustad ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1901 og fikk kommandørkorset 1910. Han var æresmedlem av Norsk Skogselskap. Gjøvik kommune hedra den betydelige industrilederen ved å døpe om ''Skogveien'' til [[Hans Mustads gate]] i 1923. Mustad oppholdt seg mye i Vardal og Gjøvik sjøl om han hadde sin hovedbolig i Kristiania. Ifølge forfatteren Johan Boyer, som bodde på Gjøvik i 1907/1908, var Mustad ofte på helgebesøk på Brusveen sammen med venner fra hovedstaden. Hans Mustad var av ei gammal, sjølbyrg lensmannsslekt fra Vardal, noe også han var bevisst på. Han ble da også gravlagt på [[Hunn kirkegård]], der ei byste av [[Gustav Vigeland]] er med på å understreke Mustads betydelige ettermæle. | Mustad ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1901 og fikk kommandørkorset 1910. Han var æresmedlem av Norsk Skogselskap. Gjøvik kommune hedra den betydelige industrilederen ved å døpe om ''Skogveien'' til [[Hans Mustads gate]] i 1923. Mustad oppholdt seg mye i Vardal og Gjøvik sjøl om han hadde sin hovedbolig i Kristiania i over 40 år. Ifølge forfatteren Johan Boyer, som bodde på Gjøvik i 1907/1908, var Mustad ofte på helgebesøk på Brusveen sammen med venner fra hovedstaden. Hans Mustad var av ei gammal, sjølbyrg lensmannsslekt fra Vardal, noe også han var bevisst på. Han ble da også gravlagt på [[Hunn kirkegård]], der ei byste av [[Gustav Vigeland]] er med på å understreke Mustads betydelige ettermæle. | ||
Ved sin død i 1918 var Hans Mustad landets største fabrikkeier. Firmaet sysselsatte over 2000 personer i Norge i tillegg til alle som jobba ved fabrikkene i utlandet. Firmaet ble tatt over av Mustads sønner, som imidlertid samarbeida dårlig. Først i 1959 gikk de tre gjenlevende brødrene ut av firmaet som eiere, og 1970 ble det gjort om til aksjeselskap. I dag er O. Mustad & Søn A/S langt mindre enn i storhetstida. I Norge er det kun en beskjeden produksjon igjen på Brusveen, men firmaet har flere krok- og linefabrikker i Asia. | Ved sin død i 1918 var Hans Mustad landets største fabrikkeier. Firmaet sysselsatte over 2000 personer i Norge i tillegg til alle som jobba ved fabrikkene i utlandet. Firmaet ble tatt over av Mustads sønner, som imidlertid samarbeida dårlig. Først i 1959 gikk de tre gjenlevende brødrene ut av firmaet som eiere, og 1970 ble det gjort om til aksjeselskap. I dag er O. Mustad & Søn A/S langt mindre enn i storhetstida. I Norge er det kun en beskjeden produksjon igjen på Brusveen, men firmaet har flere krok- og linefabrikker i Asia. | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
*Hegtun, Halfdan: ''Ti liv og 200 års norgeshistorie'', Gjøvik 2006. | *Hegtun, Halfdan: ''Ti liv og 200 års norgeshistorie'', Gjøvik 2006. | ||
*Orheim, Tove: ''O. Mustad y Cia Tolosa'', hovedoppgave i historie, UiO, 2003. | *Orheim, Tove: ''O. Mustad y Cia Tolosa'', hovedoppgave i historie, UiO, 2003. | ||
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/mustad_hekta_paa_kroken.pdf Stavehaug, Kari-Mette: ''Hekta på kroken – Opprettelsen av fiskekrokproduksjon hos O. Mustad & Søn'', hovedoppgave i historie, UiO 1999.] | |||
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hans_Mustad/utdypning Svendsen, Arnljot Strømme: "Hans Mustad", i ''Norsk biografisk leksikon II'', Oslo 2003.] | *[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hans_Mustad/utdypning Svendsen, Arnljot Strømme: "Hans Mustad", i ''Norsk biografisk leksikon II'', Oslo 2003.] | ||
*Wicken, Olav: ''Mustad gjennom 150 år 1832–1982'', 1982 | *Wicken, Olav: ''Mustad gjennom 150 år 1832–1982'', 1982 | ||