Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Mustad var sønn av fabrikkeier, lensmann og stortingsmann [[Ole Mustad]] (1810–84) og Anne Marie f. Skikkelstad (1816–90). Han vokste opp på garden [[Brusveen]], like ved den seinere kjøstaden [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]]. Mustad var gift to ganger. I 1869 inngikk han ekteskap med ''Clara Laurentse Marie Henriette Hovind'' (1848–1871) fra Kristiansund (?), datter av overtollbetjent ''Ole Larsen Hovind'' (1811–83) og ''Bertha Katharine Sørensen''. Etter hennes død ble han i 1872 gift i Kristiania med Marie Bernhardine Heyerdahl (1844–1922), datter av sogneprest [[Halvor Christian Heyerdahl]] (1801–78) og ''Birgine Matthea Frederichsen'' (1808–?). | Mustad var sønn av fabrikkeier, lensmann og stortingsmann [[Ole Mustad]] (1810–84) og Anne Marie f. Skikkelstad (1816–90). Han vokste opp på garden [[Brusveen]], like ved den seinere kjøstaden [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]]. Mustad var gift to ganger. I 1869 inngikk han ekteskap med ''Clara Laurentse Marie Henriette Hovind'' (1848–1871) fra Kristiansund (?), datter av overtollbetjent ''Ole Larsen Hovind'' (1811–83) og ''Bertha Katharine Sørensen''. Etter hennes død ble han i 1872 gift i Kristiania med Marie Bernhardine Heyerdahl (1844–1922), datter av sogneprest [[Halvor Christian Heyerdahl]] (1801–78) og ''Birgine Matthea Frederichsen'' (1808–?). | ||
Ole Mustad hadde i 1843 tatt over spiker- og ståltrådfabrikken som svigerfaren [[Hans Skikkelstad]] som etablerte på Brusveen i 1832. Da Hans Mustad kom inn i firmaet i 1857, hadde faren gjort flere store utvidelser. | |||
Hans Mustad ble medeier i firmaet i 1874, som da ble omdøpt til O. Mustad & Søn. Faren døde i 1884, og Hans ble eneinnehaver. Fra 1874 ble det for alvor fart i firmaets utvikling. Mustad flytta da firmaets hovedbase fra Brusveen til Oslo-området. [[Sollerud]] i Aker ble det viktigste produksjonsstedet, med fabrikasjon av spiker fra 1876, hesteskosøm fra 1881, støperivirksomhet fra 1889 og økser fra 1899. Brekke bruk ved [[Kjelsås]] ble kjøpt i 1884 for å reise en fabrikk for hesteskosøm og spiker. Hovedkontoret ble rundt 1900 flytta til | Hans Mustad ble medeier i firmaet i 1874, som da ble omdøpt til O. Mustad & Søn. Faren døde i 1884, og Hans ble eneinnehaver. Fra 1874 ble det for alvor fart i firmaets utvikling. Mustad flytta da firmaets hovedbase fra Brusveen til Oslo-området. [[Sollerud]] i Aker ble det viktigste produksjonsstedet, med fabrikasjon av spiker fra 1876, hesteskosøm fra 1881, støperivirksomhet fra 1889 og økser fra 1899. [[Brekke bruk]] ved [[Kjelsås]] ble kjøpt i 1884 for å reise en fabrikk for hesteskosøm og spiker. Hovedkontoret ble rundt 1900 flytta til [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] i Kristiania. Sjøl hadde Mustad og familien alt i 1875 flytta med firmaet fra Vardal til hovedstaden. | ||
Firmaets viktigste nyskaping kom i 1877–78, med fabrikasjon av fiskekroker i et eget anlegg på Brusveen. Den sjøllærte sambygdingen [[Mathias Topp]] (1849–1930), som Mustad hadde knytta til bedriften, konstruerte en helautomatisk maskin for produksjon av fiskekroker av ypperlig kvalitet, som ble en internasjonal suksess. Mustad ble et av Norges første store merkevarenavn, og firmaet fikk et gjennombrudd som industriell ferdigvareprodusent på verdensmarkedet. Anlegget på Brusveen var sterkt bevokta, da Mustad heller satsa på hemmelighold enn patentering, som de hadde dårlige erfaringer med. | Firmaets viktigste nyskaping kom i 1877–78, med fabrikasjon av fiskekroker i et eget anlegg på Brusveen. Den sjøllærte sambygdingen [[Mathias Topp]] (1849–1930), som Mustad hadde knytta til bedriften, konstruerte en helautomatisk maskin for produksjon av fiskekroker av ypperlig kvalitet, som ble en internasjonal suksess. Mustad ble et av Norges første store merkevarenavn, og firmaet fikk et gjennombrudd som industriell ferdigvareprodusent på verdensmarkedet. Anlegget på Brusveen var sterkt bevokta, da Mustad heller satsa på hemmelighold enn patentering, som de hadde dårlige erfaringer med. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Hans Mustad gjorde det privateide firmaet [[O. Mustad & Søn]] til samtidas største norske industriforetak, og blir av Arnljot Strømme Svendsen regna som "en av Norges betydeligste næringsdrivende gjennom tidene". Tradisjonelle jernvarer var det viktigste produktområdet, men Mustad forstod å skape nye og mer effektive produkter gjennom til dels geniale oppfinnelser eller ved nykonstruerte maskiner for masseproduksjon av kvalitetsprodukter. Størst suksess ble oppnådd med maskinproduserte fiskekroker som erobret verdensmarkedet. Også med sine maskinproduserte hestesko og hesteskosøm vant han en sterk posisjon på markedene ute. Mustad gikk dessuten besluttsomt inn i margarinproduksjonen fra 1889, et drøyt tiår etter at en begynte å fremstille margarin i Norge. | Hans Mustad gjorde det privateide firmaet [[O. Mustad & Søn]] til samtidas største norske industriforetak, og blir av Arnljot Strømme Svendsen regna som "en av Norges betydeligste næringsdrivende gjennom tidene". Tradisjonelle jernvarer var det viktigste produktområdet, men Mustad forstod å skape nye og mer effektive produkter gjennom til dels geniale oppfinnelser eller ved nykonstruerte maskiner for masseproduksjon av kvalitetsprodukter. Størst suksess ble oppnådd med maskinproduserte fiskekroker som erobret verdensmarkedet. Også med sine maskinproduserte hestesko og hesteskosøm vant han en sterk posisjon på markedene ute. Mustad gikk dessuten besluttsomt inn i margarinproduksjonen fra 1889, et drøyt tiår etter at en begynte å fremstille margarin i Norge. | ||
I tiden 1884–1905/18 styrte Mustad firmaet eneveldig og med fremragende dyktighet. Han passet på alt “som en smed” og brukte all sin energi og tid på virksomheten. Hjemstavnskjær var han til Vardal, der slekta hadde holdt til siden 1500-tallet. Noen mesen eller stor donator ble han ikke, | I tiden 1884–1905/18 styrte Mustad firmaet eneveldig og med fremragende dyktighet. Han passet på alt “som en smed” og brukte all sin energi og tid på virksomheten. Hjemstavnskjær var han til Vardal, der slekta hadde holdt til siden 1500-tallet. Noen mesen eller stor donator ble han ikke, sjøl om slektninger som nevøen [[Sigbjørn Mustad]] fikk bekosta utdanning si. Hans Mustad skal imidlertid ha vært en ruvende personlighet, høyt verdsatt av dem som kjente ham. Han ønsket ikke blest rundt seg og lot seg ikke lokke til storaktighet. Han mistet aldri besinnelsen verken i kriser eller under sterk medgang. I det ytre var han tett og lavbygd med et glattraket, renskåret ansikt. Han hadde beskjeden formell utdannelse o(hva slags utdanning?) og ansatte nesten aldri høyt utdannede personer, men rekrutterte helst selvlærte ihuga sambygdinger. Han gav få opplysninger fra seg og brukte bl.a. egne selgere som reiste jorden rundt. Han hadde én svakhet – det at han ikke maktet å peke ut en enhetlig ledelse av bedriften etter seg. Hans sønner greide ikke å samarbeide. | ||
Mustad ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1901 og fikk kommandørkorset 1910. Han var æresmedlem av Norsk Skogselskap. Gjøvik kommune hedra den betydelige industrilederen ved å døpe om ''Skogveien'' til [[Hans Mustads gate]] i 1923. Mustad oppholdt seg mye i Vardal og Gjøvik sjøl om han hadde sin hovedbolig i Kristiania. | Mustad ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1901 og fikk kommandørkorset 1910. Han var æresmedlem av Norsk Skogselskap. Gjøvik kommune hedra den betydelige industrilederen ved å døpe om ''Skogveien'' til [[Hans Mustads gate]] i 1923. Mustad oppholdt seg mye i Vardal og Gjøvik sjøl om han hadde sin hovedbolig i Kristiania. | ||