146
redigeringer
m (Teksterstatting – «Kategori:Mandal kommune » til «Kategori:Lindesnes kommune Kategori:Mandal») |
(Utfyllende om utdannelse og virke. Linker.) |
||
(5 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hans Ross.png|Hans Ross|Ukjent fotograf (Wikipedia)}} | {{thumb|Hans Ross.png|Hans Ross|Ukjent fotograf (Wikipedia)}} | ||
'''[[Hans Ross|Hans Matthias Elisæus Ross]]''' (født 1833 i [[Holum kommune|Holum]] i [[Vest-Agder]], død 1914 i Kristiania) var språkforsker, den første som gikk i [[Ivar Aasen]]s fotspor ved å granske norske dialekter vitenskapelig | '''[[Hans Ross|Hans Matthias Elisæus Ross]]''' (født 1833 i [[Holum kommune|Holum]] i [[Vest-Agder]], død 1914 i [[Kristiania]]) var folkeminnesamler og språkforsker, den første som gikk i [[Ivar Aasen]]s fotspor ved å granske norske dialekter vitenskapelig. | ||
[[ | Ross var sønn av sogneprest [[Hans Christian Ross (1797–1872)|Hans Christian Ross]] (1797–1872) og [[Magdalene Cathrine Edle Meyer (1798–1867)|Magdalene Cathrine Edle Meyer]] (1798–1867). Hans bror var lærer, filolog og arkeolog [[Immanuel Ross (1842–1923)|Immanuel Ross]]. | ||
== | ==Liv og virke== | ||
Ross ble født på Fodnebø Prestegård i [[Holum kommune|Holum]]. | |||
* {{hbr1-1|pf01053257116811|Hans Ross}}. | Ross gikk på [[Kristiansand katedralskole Gimle|katedralskolen]] i Kristiansand, og ble student med laud i 1849. Samme år, bare 16 år gammel begynte han sine universitetsstudier. I 1855 tok han teologisk embetseksamen, også med laud. I 1857 ble han ansatt som lærer ved Nissens skole, og i 1867 ved Kristiania Katedralskole. Begge steder underviste han i tysk og engelsk. | ||
I 1867-69 begynte han reisene rundt i Norge med å samle inn norske ord, som ikke fantes i Ivar Aasens ordbok. I 1877 sluttet han som lærer, og gjennomførte reisene med et årlig stipend fra Stortinget på 2000kr per år, som økte til 2400kr i 1880-1881. | |||
I 1881 fremsatte [[Johan Sverdrup]] et forslag for Stortinget om at Ross skulle få et professorat i norsk folkemål, inkludert en økning i stipendet til 4500kr. Forslaget ble nedstemt, da flere ved universitetet og Stortinget var imot Ross fordi han brukte landsmål. Derimot økte de stipentet til 3500kr. | |||
Da Johan Sverdrup ble statsminister i 1884 gjenopptok han saken om å tildele Ross et professorat, men Ross takket nei. Stillingen gikk dermed til [[Moltke Moe]], som ble Norges første professor i norsk folkemål, og senere folkloristikk. | |||
Ross var medstifter av «[[Forening for norske dialekter og folketraditioner]]» (1881), sammen med [[Peter Christen Asbjørnsen]], [[Ivar Aasen]], [[Sophus Bugge]], [[Johan Fritzner (1812–1893)|Johan Fritzner]], [[Moltke Moe]], [[Johan Storm (1836–1920)|Johan Storm]] og [[Carl Richard Unger]]. | |||
==Folkeminnesamleren== | |||
I tillegg til å samle inn norske dialektord, så samlet også Ross inn folkeminner. I utgangspunktet var det for å kunne gjøre dialektordene mer levende og vise hvordan de ble brukt, men det resulterte i egne publikasjoner med folkeminnemateriale. | |||
[[Norsk folkeminnesamling|Norsk Folkeminnesamling]] har 32 arkivmapper materiale etter Ross (brev, målprøver og tradisjonsmateriale som sagn, eventyr, viser). | |||
== Eksterne lenker== | |||
*{{hbr1-1|pf01053257116811|Hans Ross}}. | |||
*[https://nbl.snl.no/Hans_Ross Hans Ross - i Store Norske Leksikon] | |||
*[https://snl.no/Moltke_Moe Moltke Moe - i Store Norske Leksikon] | |||
*Venås, Kjell: ''Hans Ross''. Utg. Novus forl.. 2009. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018091007007}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Ross, Hans}} | {{DEFAULTSORT:Ross, Hans}} | ||
Linje 12: | Linje 33: | ||
[[Kategori:Språkforskere]] | [[Kategori:Språkforskere]] | ||
[[Kategori:Lindesnes kommune]] | [[Kategori:Lindesnes kommune]] | ||
[[Kategori:Mandal]][[Kategori:Fødsler i 1833]] | [[Kategori:Mandal]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1833]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1914]] | [[Kategori:Dødsfall i 1914]] | ||
[[Kategori:Folkeminnesamlere]] | |||
{{bm}} |
redigeringer