Harald Gjesdal: Forskjell mellom sideversjoner

mer
({{bm}})
(mer)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Harald Gjesdal.JPG|Harald Gjesdal.|''Asker og Bærums Budstikke'' 1942.}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Harald Gjesdal.JPG|Harald Gjesdal.|''Asker og Bærums Budstikke'' 1942.}}
'''[[Harald Gjesdal]]''' (født 26. mai 1892 i [[Leikanger]], død 26. mai 1974) var inkassosjef og politiker for [[Frisinnede Venstre]]. Hans arbeidsplasser som inkassosjef var [[O. Mustad & Søn]] og [[Margarincentralen]]; han var folkevalgt for tre perioder i [[Bærum]] kommunestyre og satt mellom 1943 og 1945 på [[Grini fangeleir|Grini]] og [[Sachsenhausen]]. </onlyinclude>
'''[[Harald Gjesdal]]''' (født 26. mai 1892 i [[Leikanger]], død 26. mai 1974) var inkassosjef og politiker for [[Frisinnede Venstre]]. Hans arbeidsplasser som inkassosjef var [[O. Mustad & Søn]] og [[Margarincentralen]]; han var folkevalgt for tre perioder i [[Bærum]] kommunestyre og satt mellom 1943 og 1945 på [[Grini fangeleir|Grini]] og [[Sachsenhausen]]. </onlyinclude> Etter krigen var Frisinnede Venstre gått over i historien, men Gjesdal engasjerte seg fortsatt på antisosialistisk side.


==Karriere og familieliv==
==Karriere og familieliv==
Linje 11: Linje 11:


Også etter krigen ga han uttrykk for en klar antisosialistisk linje, for eksempel i et leserinnlegg fra 1947: {{sitat|Våre planøkonomer har begynt i den gale enden. De burde som russerne og tyskerne begynt med å ensrette menneskene. Den menneskelige natur lar seg nemlig ikke regulere i planøkonomiske baner uten etter en langvarig intens anrettet propaganda og isolasjon. '''Saken er den, at planøkonomien som økonomisk og politisk system er et system for slaver.'''}}
Også etter krigen ga han uttrykk for en klar antisosialistisk linje, for eksempel i et leserinnlegg fra 1947: {{sitat|Våre planøkonomer har begynt i den gale enden. De burde som russerne og tyskerne begynt med å ensrette menneskene. Den menneskelige natur lar seg nemlig ikke regulere i planøkonomiske baner uten etter en langvarig intens anrettet propaganda og isolasjon. '''Saken er den, at planøkonomien som økonomisk og politisk system er et system for slaver.'''}}
Frisinnede Folkeparti kom ikke tilbake etter andre verdenskrig. Det ble da et spørsmål om hvem Gjesdal skulle støtte. Flere fra det gamle partiet spurte sin tidligere lederskikkelse om dette. Gjesdal utla sitt syn i ''Asker og Bærums Budstikke'', hvor det het at han kunne tenke seg å stemme på [[Gunnar Jahn]] i [[Venstre]]. «Da Venstre imidlertid ikke har kunnet bekvemme seg til å gå i listesamband, finner jeg for min del ikke å kunne gi partiet min stemme», fortalte Gjesdal. Det måtte stemmes på et borgerlig parti med sjanse til å få inn representanter, og som tok i bruk ordningen med listesamband, og da [[Høyre]]. «Tross [[fellesprogrammet|fellesprogram]]» sto det nemlig klart i Gjesdals øyne at et fortsatt arbeiderpartistyre ville få fatale konsekvenser. Det var like ille som under okkupasjonen, ja verre: {{sitat|Når friheten og våre rettigheter blir trampet ned som i de siste årene, skjønner alle hva det gjelder. Da er vår kampstilling klar. Den ufriheten vi nu [i 1945] kan risikere, er verre, fordi den kan bli varig. Faren er større fordi den kommer gradvis og snikende og fordi den ledes av folk som delvis selv tror de er frihetens talsmenn.}}


==Motstandsarbeid==
==Motstandsarbeid==
Linje 19: Linje 21:
*{{folketelling|pf01036708002802|Harald Gjæsdal|1910|Bergen kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01036708002802|Harald Gjæsdal|1910|Bergen kjøpstad}}
*«50 år», ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' 22. mai 1942 s. 2
*«50 år», ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' 22. mai 1942 s. 2
*«Frisinnede Folkeparti og stortingsvalget», ''[[Aftenposten]]'' 6. oktober 1945 s. 7
*«Arbeiderpartiet, planøkonomene og kommunevalget» av Harald Gjesdal, ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' 15. oktober 1947 s. 4
*«Arbeiderpartiet, planøkonomene og kommunevalget» av Harald Gjesdal, ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' 15. oktober 1947 s. 4
*«80 år», ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' 25. mai 1972 s. 2
*«80 år», ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' 25. mai 1972 s. 2
Linje 25: Linje 28:
*[[Kristian Ottosen|Ottosen, Kristian]] (1995). ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945'' (1.utg., s. 226). {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}}.
*[[Kristian Ottosen|Ottosen, Kristian]] (1995). ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945'' (1.utg., s. 226). {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}}.
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy&id= DIS-Norge gravminnedatabase]
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy&id= DIS-Norge gravminnedatabase]
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01037344001343|Harald Gjesdal}}.
* {{hbr1-1|pf01037344001343|Harald Gjesdal}}.


Skribenter
9 935

redigeringer