Harald Gjesdal
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Harald Gjesdal (født 26. mai 1892 i Leikanger, død 26. mai 1974) var inkassosjef og politiker for Frisinnede Venstre.
Han var sønn av Ingeborg og Johan Gjesdal, og vokste opp i Frønningen. Han kom seinere til Bergen som kontorist, og fikk blant annet husvære hos familien Nedreaas i Konsul Børsgate 22—datteren i familien var forfatter Torborg Nedreaas. I 1912 ble Gjesdal ansatt i O. Mustad & Søn, hvor han avanserte til inkassosjef; samme stilling tok han over i Margarincentralen i 1935. Siden 1921 bodde Harald Gjesdal i Bærum og Drammensveien 426.
Han stilte til kommunevalg i 1928, og ble valgt inn som vara i kommunestyret fra 1929 til 1932. Partiet var Frisinnede Venstre, men (1935) Han fikk også plass i formannskapet, men ble seinere skjøvet ned til varaplass her. Han fortsatte i kommunestyret helt fram til andre verdenskrig.
Også etter krigen ga han uttrykk for en klar antisosialistisk linje, for eksempel i et leserinnlegg fra 1947:
| Våre planøkonomer har begynt i den gale enden. De burde som russerne og tyskerne begynt med å ensrette menneskene. Den menneskelige natur lar seg nemlig ikke regulere i planøkonomiske baner uten etter en langvarig intens anrettet propaganda og isolasjon. Saken er den, at planøkonomien som økonomisk og politisk system er et system for slaver. | ||
}
Under krigen kom Gjesdal inn i motstandsarbeid. Han «tilhørte ei illegal gruppe som særlig hadde ansvar for forsyningar til andre grupper, og som skulle hjelpe pårørande til folk som var arresterte», skriver Ragnar Ulstein. En dag ble han imidlertid sendt til Måløy for å undersøke en beskjed om alliert våpenlossing i området. Det var sjefen hans i Margarincentralen som sendte Gjesdal, etter at beskjeden opprinnelig hadde kommet til ordresjefen i firmaet, Gothard Dieseth som var tilknytta motstandsgruppa 2A. Sjefen mente at Gjesdal kunne oppgi den mest troverdige grunnen for en reise til Måløy, nemlig «å kontrollere pengekassene til Margarinsentralens agentar». Tyskerne etterforska imidlertid alle som hadde reist mellom Oslo og Måløy, etter at de hadde kommet på sporet av våpenlossinga. De fatta derfor mistanke til Gjesdal. Han ble arrestert på arbeidsplassen den 16. juni 1942, og etter noen dager på Møllergata 19 ble han visstnok overført til Bergen. I februar 1943 bar det tilbake til Østlandet og Grini fangeleir. Den 30. september 1943 ble han så overført til Sachsenhausen, hvor han forble helt til leiren ble frigjort av de allierte.
Harald Gjesdal var gift med Laurie f. Tengelsen og hadde flere barn, barnebarn og oldebarn. Han døde på sin egen 82-årsdag, den 26. mai 1974. Han ble begravet på Haslum kirkegård.
Kilder og litteratur
- Harald Gjesdal i folketelling 1900 for Leikanger herred fra Digitalarkivet
- Harald Gjæsdal i folketelling 1910 for Bergen kjøpstad fra Digitalarkivet
- «50 år», Asker og Bærums Budstikke 22. mai 1942 s. 2
- «Arbeiderpartiet, planøkonomene og kommunevalget» av Harald Gjesdal, Asker og Bærums Budstikke 15. oktober 1947 s. 4
- «80 år», Asker og Bærums Budstikke 25. mai 1972 s. 2
- Ulstein, Ragnar (1974). Flyktningar til Sverige 1940-43, bind 1 av Svensketrafikken, s. 80
- Ottosen s. 226
- DIS-Norge gravminnedatabase