Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
lenke
({{bm}}) |
(lenke) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Han var sønn av kongelig fullmektig Knut Severin Poppe (1829–1873) og Else f. Hansen. Etter at faren døde da Harald var ett år gammel bodde han med moren og fem eldre søsken i [[Akersgata|Akersgade]] 73B. | Han var sønn av kongelig fullmektig Knut Severin Poppe (1829–1873) og Else f. Hansen. Etter at faren døde da Harald var ett år gammel bodde han med moren og fem eldre søsken i [[Akersgata|Akersgade]] 73B. | ||
Poppe fullførte [[Kristiania tekniske skole]] i 1892 og den tekniske høyskolen i [[Dresden]] i 1896. Poppe ble ansatt i Norges Statsbaner i 1898, og hadde hele sin yrkeskarriere i etaten. I 1900 bodde han i [[Evanger]], og han jobba også ved [[Statsbanenes brukontor]] i starten av karrieren. I 1903 ble han gift med Klara Elisa Wattne, datter av en sakfører i [[Mandal]]. Sønnen [[Finn Poppe|Finn]] ble en kjent arkitekt. | Poppe fullførte [[Kristiania tekniske skole]] i 1892 og den [[Technische Hochschule Dresden|tekniske høyskolen]] i [[Dresden]] i 1896. Poppe ble ansatt i Norges Statsbaner i 1898, og hadde hele sin yrkeskarriere i etaten. I 1900 bodde han i [[Evanger]], og han jobba også ved [[Statsbanenes brukontor]] i starten av karrieren. I 1903 ble han gift med Klara Elisa Wattne, datter av en sakfører i [[Mandal]]. Sønnen [[Finn Poppe|Finn]] ble en kjent arkitekt. | ||
Familien flytta til [[Finse]] i 1907, hvor Poppe begynte som seksjonsingeniør ved [[Bergensbanen]] som hadde begynt med prøvedrift. Han var dessuten stasjonsmester. I 1913 ble han overingeniør i [[Drammen]], og i 1915 sjef for [[Hamar distrikt av Norges Statsbaner]]. Han bodde i mjøsbyen, men hadde ansvaret for et stort distrikt. Blant høydepunkter i hans tid finnes åpningen av [[Raumabanen]] i 1924, og modernisering av [[Rørosbanen]]. | Familien flytta til [[Finse]] i 1907, hvor Poppe begynte som seksjonsingeniør ved [[Bergensbanen]] som hadde begynt med prøvedrift. Han var dessuten stasjonsmester. I 1913 ble han overingeniør i [[Drammen]], og i 1915 sjef for [[Hamar distrikt av Norges Statsbaner]]. Han bodde i mjøsbyen, men hadde ansvaret for et stort distrikt. Blant høydepunkter i hans tid finnes åpningen av [[Raumabanen]] i 1924, og modernisering av [[Rørosbanen]]. | ||