421
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(pirk) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
I 1925 dro han til Paris for å studere videre og ble i tillegg svært opptatt av kunst. Han tok kurs i akttegning og var opptatt av å kunne oppleve alt av hva Paris hadde å by på av kulturelle begivenheter: konserter, opera- og musébesøk. | I 1925 dro han til Paris for å studere videre og ble i tillegg svært opptatt av kunst. Han tok kurs i akttegning og var opptatt av å kunne oppleve alt av hva Paris hadde å by på av kulturelle begivenheter: konserter, opera- og musébesøk. | ||
Tilbake i Bergen giftet Sæverud seg med Marie Hvoslef Isdahl i mai 1934. Marie var født og oppvokst i Brooklyn, New York, men familien hadde tilbragt ferier i Bergen under hennes oppvekst. Etter endt skolegang hadde hun flyttet til Bergen og giftet seg med forretningsmannen Johan Christian Isdahl, men etter å ha møtt Sæverud skilte hun seg med ektemannen og giftet seg med ham. | Tilbake i Bergen giftet Sæverud seg med Marie Hvoslef Isdahl i mai 1934. Marie var født og oppvokst i Brooklyn, [[New York]], men familien hadde tilbragt ferier i Bergen under hennes oppvekst. Etter endt skolegang hadde hun flyttet til Bergen og giftet seg med forretningsmannen Johan Christian Isdahl, men etter å ha møtt Sæverud skilte hun seg med ektemannen og giftet seg med ham. | ||
De fikk sønnene Sveinung, Tormod (1938-) og Ketil. Familien var først bosatt på Fjøsanger, men flyttet inn i det nybygde huset på [[Siljustøl]] i 1939. Eiendommen var en bryllupsgave fra Sæveruds svigermor Madsella Hvoslef.<ref name=":0">[https://siljustolmuseum.no/om-harald-s%C3%A6verud Om Harald Sæverud på Siljustøl Museums hjemmeside]</ref> | De fikk sønnene Sveinung, Tormod (1938-) og Ketil (1939-), hvorav Tormod og Ketil ble komponister. | ||
Familien var først bosatt på Fjøsanger, men flyttet inn i det nybygde huset på [[Siljustøl]] i 1939. Eiendommen var en bryllupsgave fra Sæveruds svigermor Madsella Hvoslef.<ref name=":0">[https://siljustolmuseum.no/om-harald-s%C3%A6verud Om Harald Sæverud på Siljustøl Museums hjemmeside]</ref> | |||
Naturen rundt Siljustøl ble Sæveruds viktigste inspirasjonskilde og på sine daglige vandringer her fikk han inspirasjon til flere av sine komposisjoner. | Naturen rundt Siljustøl ble Sæveruds viktigste inspirasjonskilde og på sine daglige vandringer her fikk han inspirasjon til flere av sine komposisjoner. | ||
| Linje 47: | Linje 49: | ||
|- | |- | ||
|1919 | |1919 | ||
|5 Capricci for klaver | |5 Capricci for klaver, op. 1 | ||
|Klaver | |Klaver | ||
|Tilegnet | |Tilegnet Sæveruds første klaverlærer [[Borghild Holmsen]] | ||
|- | |- | ||
|1916-1975 | |1916-1975 | ||
|Lette stykker | |Lette stykker (2 hefter): | ||
Opus 14: | |||
1. Småsveingangar 2. Syljetone 3. Silkesokk-Slåtten 4. Gjætle-Vise 5. Li-tone 6. Vindharpeslåtten 7. Rondo amoroso | |||
Opus 18: | |||
1. Stevnemøte 2. Småfugl-Vals 3. Bryggevalsen 4. Vals til en liten pike 5. Venevil (Kristins vals) | |||
|Klaver | |Klaver | ||
| | | | ||
| Linje 113: | Linje 118: | ||
|- | |- | ||
|1942-1966 | |1942-1966 | ||
|Slåtter og stev fra Siljustøl, 4 suiter | |Slåtter og stev fra Siljustøl, 4 suiter: | ||
* Høgsetestev | |||
* Draumeslåtten | |||
* Fossekallen | |||
* Tones vuggevise | |||
* Rondo molto | |||
|Klaver | |Klaver | ||
| | | | ||