Harmonium: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|C16008cr harmonium (Vestre).jpg|Harmonium frå [[Vestres Orgel- og Pianofabrikk]] på [[Haramsøy]].|Olve Utne|2015}} | <onlyinclude>{{thumb|C16008cr harmonium (Vestre).jpg|Harmonium frå [[Vestres Orgel- og Pianofabrikk]] på [[Haramsøy]].|Olve Utne|2015}} | ||
Eit '''[[harmonium]]''' er [[orgel]] med frie rørstemmer — der ein luftstrøm får vibrerande metalltunger til å vibrere — på same viset som for [[trekkspel]] og [[munnspel]]. Harmoniuma har tradisjonelt hatt pedaldriven [[belg]], og blir da gjerne kalla ''trøorgel'' eller, meir spøkefullt, ''salmesykkel''. Harmonium kom raskt i bruk i Norge, inkludert i skular, forsamlingshus og mindre kyrkjer, så vel som i private heimar. Framover 1900-talet vart etter kvart elektrisk drivne harmonium, som kunne ha pedalverk som på større [[pipeorgel]], vanlige som kyrkje- og konsertinstrument. I [[indisk musikk]] har eit mindre harmonim, der venstrehanda driv belgen og høgrehanda er fri til å spela melodien, vore vanlig sidan andre halvdelen av 1800-talet. Dei aller fleste [[gurdvara]]er ([[sikhisme|sikhtempel]]) og [[hinduisme|hinduistiske tempel]] har eit handharmonium til melodisk akkompagnement av ''kirtan''/''bhadjan''. </onlyinclude> | Eit '''[[harmonium]]''' er [[orgel]] med frie rørstemmer — der ein luftstrøm får vibrerande metalltunger til å vibrere — på same viset som for [[trekkspel]] og [[munnspel]]. Harmoniuma har tradisjonelt hatt pedaldriven [[belg]], og blir da gjerne kalla ''trøorgel'' eller, meir spøkefullt, ''salmesykkel''. Harmonium kom raskt i bruk i Norge, inkludert i skular, forsamlingshus og mindre kyrkjer, så vel som i private heimar. Framover 1900-talet vart etter kvart elektrisk drivne harmonium, som kunne ha pedalverk som på større [[pipeorgel]], vanlige som kyrkje- og konsertinstrument. Frå andre halvpart av 1900-talet tok etterkvart [[hammondorgel]] og andre elektriske orgel over mykje av rollen til harmoniuma. I [[indisk musikk]] har eit mindre harmonim, der venstrehanda driv belgen og høgrehanda er fri til å spela melodien, vore vanlig sidan andre halvdelen av 1800-talet. Dei aller fleste [[gurdvara]]er ([[sikhisme|sikhtempel]]) og [[hinduisme|hinduistiske tempel]] har eit handharmonium til melodisk akkompagnement av ''kirtan''/''bhadjan''. </onlyinclude> | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Linje 19: | Linje 19: | ||
== Kjelder == | == Kjelder == | ||
* [[:wikipedia:Pump_organ|«Pump organ»]] på [[English Wikipedia]] | * [[:wikipedia:Pump_organ|«Pump organ»]] på [[English Wikipedia]] | ||
[[kategori:orgel]] | [[kategori:orgel]] |
Sideversjonen fra 17. apr. 2015 kl. 11:12
Eit harmonium er orgel med frie rørstemmer — der ein luftstrøm får vibrerande metalltunger til å vibrere — på same viset som for trekkspel og munnspel. Harmoniuma har tradisjonelt hatt pedaldriven belg, og blir da gjerne kalla trøorgel eller, meir spøkefullt, salmesykkel. Harmonium kom raskt i bruk i Norge, inkludert i skular, forsamlingshus og mindre kyrkjer, så vel som i private heimar. Framover 1900-talet vart etter kvart elektrisk drivne harmonium, som kunne ha pedalverk som på større pipeorgel, vanlige som kyrkje- og konsertinstrument. Frå andre halvpart av 1900-talet tok etterkvart hammondorgel og andre elektriske orgel over mykje av rollen til harmoniuma. I indisk musikk har eit mindre harmonim, der venstrehanda driv belgen og høgrehanda er fri til å spela melodien, vore vanlig sidan andre halvdelen av 1800-talet. Dei aller fleste gurdvaraer (sikhtempel) og hinduistiske tempel har eit handharmonium til melodisk akkompagnement av kirtan/bhadjan.
Historie
Christian Gottlieb Kratzenstein i København blir rekna som oppfinnaren av frie rørstemmeinstrument i Vesten og mottok ein pris for dette i 1780. I 1810 viste Gabriel Joseph Grenié eit harmonium-liknande instrument som han kalla orgue expressif på ei utstilling. Ei forbetra utgåve av dette instrumentet vart utvikla av Alexandre Debain, og han patenterte instrumentet under namnet harmnium i 1840.