Harpe: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: <onlyinclude>Ei '''harpe''' er eit strengeinstrument der strengene er spent i ei som hovudregel trekanta ramme og strengene blir klimpra med fingrane. I Norge har det vore skilt mell…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 98: | Linje 98: | ||
Bygdeharpa vart teken i bruk att i både [[folkemusikk]]- og [[tidleg musikk]]-samanheng dei siste tiåra av [[1900-talet]]. Kjente bygdeharpeutøvarar inkluderer [[Kalenda Maya]]-musikarane [[Sverre Jensen]] og [[Tone Hulbækmo]] så vel som [[Åshild Watne]] og [[Stein Villa]]. | Bygdeharpa vart teken i bruk att i både [[folkemusikk]]- og [[tidleg musikk]]-samanheng dei siste tiåra av [[1900-talet]]. Kjente bygdeharpeutøvarar inkluderer [[Kalenda Maya]]-musikarane [[Sverre Jensen]] og [[Tone Hulbækmo]] så vel som [[Åshild Watne]] og [[Stein Villa]]. | ||
{{spire}} | |||
[[Kategori:Strengeinstrument]] | [[Kategori:Strengeinstrument]] |
Sideversjonen fra 23. sep. 2019 kl. 22:02
Ei harpe er eit strengeinstrument der strengene er spent i ei som hovudregel trekanta ramme og strengene blir klimpra med fingrane. I Norge har det vore skilt mellom byharpe, som er den klassiske europeiske harpa, og bygdeharpe, som er lokalt produserte folkemusikkinstrument.
Bygdeharper
Det finst bevart ni norske bygdeharper:
Opphavsstad | Datering | Bilde | Størrelse | Strenger | Skildring | Museum | Kat.nr. |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Nordstu Vestgård, Stai, Stor-Elvdal | 1776 | L 115 cm | 19 | Innskrift: «M.H.D. 1776 Westgaard». Både klangbotn og forstykke er i uthola gran; halsen med stemmeskruane er i bjørk. Forstykket har eit utskore dyrehovud i øverenden. |
Norsk Folkemuseum | NF.1904-0038 | |
Bygdeharpa vart teken i bruk att i både folkemusikk- og tidleg musikk-samanheng dei siste tiåra av 1900-talet. Kjente bygdeharpeutøvarar inkluderer Kalenda Maya-musikarane Sverre Jensen og Tone Hulbækmo så vel som Åshild Watne og Stein Villa.
|