Harstad Arbeidersamfund: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Arbeidersamfundet 3.jpg|Arbeidersamfundet, antakelig i juni [[1945]]. Helt til venstre på bygningen hadde [[Ottar Kvendseth]] butikk for kontorrekvisita, så fulgte kolonialforretningen til [[Antonette Simonsen Rød]] og [[Johannessens Akcidenstrykkeri]] lengst til høyre. Huset til høyre, Storgaten 16 tilhørte (Kristian) Magdalus (Neumann) Kristiansen og seinere [[Erling Grønlie]], og bak det skimtes «Spinneriet».}}</noinclude>

{{thumb høyre|Ti smaa negerbarn 1954.jpg|«Samfundet» ble i etterkrigstida benyttet av Harstad Amatørteater som ble stiftet i 1954 og hadde Samfundet som teatersal i mange år fremover. Her et scenebilde fra Agatha Christies «Ti små negerbarn» i 1954. Instruktør var Gudrun Følling. Medvirkende: Harald Jørgensen, Kåre Jensen, Sollaug Kaasen, Grethe Aas, Bjørn Rynning, Alf Wiig, Knut Eriksen, [[Arne Kristoffersen]], [[Ada-Marie Borgersen]], Torbjørn Bassøe og Harald Olsen.}}

I [[Årbok for Harstad]] 2010 fortelles det at den bortkomne stiftelsesprotokollen hadde en passus om snekker Vaagen som samlet en del menn i kommunelokalet på Harstad den 17.september 1894 for å danne arbeidersamfunn. Med redaktør [[Peter Oluf Klinge |Klinge]] som dirigent ble der nedsatt et midlertidig styre med farver John Fossum (bror av snekker Ole Fossum) som formann. Etter som det var den rabulistisk anlagte venstremann [[Peter Oluf Klinge|P. O. Klinge]] som fikk æren av å lede møtet, er det allerede her klargjort at dette var et foretak bygget over samme lest som i resten av landet.   

Fil:Edvard Anton Carlsen.jpg|Smed [[Anton Edvard Carlsen]], kjent som A.E. Carlsen ble formann i Samfundet fra 1914, men hadde vært med i styret fra 1912.  

I 1904 vedtok styret å arrangere fest for medlemmene der det ville bli servert varm aftens for dem som ønsket, men det ville ikke bli servert alkohol «udenfor måltidet». I 1905 henstilte man til foreningens festkomite om å stå for arrangementet for medlemmer med familie på 17. mai. Da musikkforeningen Hindstein søkte om å leie huset til 17. mai ble de avvist i styremøte 15. mai. Et enstemmig vedtak ga derimot 17.mai-komiteen huset for 10 kroner, mot 15-20 kroner som da var normal leiepris for salen. I 1907 finner vi ingen opptegnelser om festligholdelse av nasjonaldagen. 1908 ble et spesielt år med mye moro. På kvelden var det taler, sang og musikk og restaurant. Men før det ble det arrangert kapproing der kvinner og menn stilte i hver sin klasse med henholdsvis nordlandsbåter og spissbåter. Forslagsstilleren, Simonsen-Sparboe fikk med seg Andreas Fuhr og Hilberg K. Seljestad i det de kalte "Idrettskomiteen". Til å forestå pyntingen av salen ble smed Carlsen, kobberslager Hansen og sersjant Ness valgt i dekorasjonskomiteen. På kvelden åpnet formannen. Dagens festtale var det [[Hans Wilhelm Dop Smith|prost Smith]] som foresto. Så fortsatte man med Evensens Kapel og Mandssangforeningen. Kapproingspremiene ble delt ut av agent Simonsen-Sparboe. Musikkforeningen Hindstein var også engasjert, så her var alt lagt til rette for en skikkelig festligholdelse av dagen.

* Stiftelsen Harstad arbeidersamfund til minne om Aage Rønning og Sigurd Simensen.

|[[Bilde:Kristoffersen, Arne - framfører.jpg|thumb|300px|[[Arne Kristoffersen]] hadde skrevet og framførte prologen under gjenåpningen av Samfundet. Foto:Johannes Sørvoll]]

|[[Bilde:Gunnar E. Kristiansen - formann i Harstad Arbeidersamfund og Solveig Kristiansen beundrer gavene i forbindelse med gjenåpningen av Harstad Arbeidersamfund - August 1983.jpg|thumb|300px|[[Gunnar E. Kristiansen|Samfundets formann]] beundrer et utsnitt av gaver etter den offisielle åpningen sammen med kona Solveig. Foto:Johannes Sørvoll]]

{{Q2}}

 

[[kategori:Arbeidersamfunn]]