Skribenter
15 705
redigeringer
→Utvidelser: justeringer
(→Ny-renovering: Justeringer) |
(→Utvidelser: justeringer) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Utvidelser == | == Utvidelser == | ||
Arbeidersamfundet kom tidlig til kort med å tilfredsstille alle behov, derfor ble styret i [[1904]] pålagt å legge fram plan og kostnadsoverslag på diverse utvidelser og ombygginger av lokalene. Ingeniør [[Reidar Kaarbø]] ble valgt til å lede dette arbeidet. | Arbeidersamfundet kom tidlig til kort med å tilfredsstille alle behov, derfor ble styret i [[1904]] pålagt å legge fram plan og kostnadsoverslag på diverse utvidelser og ombygginger av lokalene. Ingeniør [[Reidar Kaarbø]] ble valgt til å lede dette arbeidet. | ||
Da Kaarbøs komite kom i arbeid ble de snart enige om å lage et tilbygg i tre | Da Kaarbøs komite kom i arbeid, ble de snart enige om å lage et tilbygg i tre som kom til å romme kjøkkenfasiliteter. Det ble tatt opp lån på 3.500 kroner, som dekket både materialer og arbeid, som ble utført av snekkerne Vågen og Fossum, og måtte «siges at være et ualmindelig smukt og godt arbeid der geråder begge til megen ære». Da bygging av galleriet i salen kom opp igjen i februar [[1909]] fikk snekker Vaagen tilslaget på sitt anbud på kr 275,- for arbeidet. De 20 kronene han ba om etter at arbeidet var fullført våren 1909, fikk han imidlertid ikke utbetalt før våren [[1911]]. | ||
I desember 1909 drøftet man og vedtok å bordkle og male lokalet utvendig, samt legge [[Alta-skifer]] på taket og få gjerdet inn tomta. De påtenkte forandringer av scenen ville de | I desember [[1909]] drøftet man og vedtok å bordkle og male lokalet utvendig, samt legge [[Alta-skifer]] på taket og få gjerdet inn tomta. De påtenkte forandringer av scenen ville de også ha ordnet, et arbeid det også synes som at snekker Vaagen fikk ansvaret for allerede i januar året etter. | ||
Høsten [[1912]] ble det nedsatte en | Høsten [[1912]] ble det nedsatte en komité på tre mann til å utrede en ny utvidelse av lokalet. Forslaget skulle da legges fram i to alternativ: Enten utsprengning av kjeller, eller utbygging mot [[Hans Egedes gate (Harstad)|Hans Egedes gate]]. Smedmestrene [[Jonas Sæbø]] og [[Anton Edvard Carlsen|A. E. Carlsen]] fikk snekkermester Hunstad med seg i komiteen som ble satt på saken. | ||
Det tok tid å utarbeide alternativene og først i november [[1913]] ble det avviklet ekstraordinær generalforsamling i anledning: | Det tok tid å utarbeide alternativene og først i november [[1913]] ble det avviklet ekstraordinær generalforsamling i anledning: | ||
«'''Til- og ombygging af Samfundets lokale'''», som kom fram til et vedtak om å sprenge ut kjeller til lokaler som kunne leies ut til «større spiseforretning eller dampkjøkken». Voldmester Rockvam, som også var en habil [[Harstad Mandskor|mandskorsanger]], hadde utarbeidet planen og kostnadsoverslaget, som lød på 10.000 kroner. Så ble det søkt om lån og anmodet om faglig bistand. Vi merker oss at det var foreningens formann, Harald Gustavsen og agent [[Hans Simonsen-Sparboe|Simonsen-Sparboe]], som begge var ihuga sosialdemokrater, som later til å ha styrt foreningen i | «'''Til- og ombygging af Samfundets lokale'''», som kom fram til et vedtak om å sprenge ut kjeller til lokaler som kunne leies ut til «større spiseforretning eller dampkjøkken». Voldmester Rockvam, som også var en habil [[Harstad Mandskor|mandskorsanger]], hadde utarbeidet planen og kostnadsoverslaget, som lød på 10.000 kroner. Så ble det søkt om lån og anmodet om faglig bistand. Vi merker oss at det var foreningens formann, Harald Gustavsen og agent [[Hans Simonsen-Sparboe|Simonsen-Sparboe]], som begge var ihuga sosialdemokrater, som later til å ha styrt foreningen i sin retning. Det er da helle ingen ting som motsier teorien om at denne iveren kan ha skyldtes forehavendet om å få flyttet arbeideravisa [[Folkeviljen]] fra [[Sjøvegan]] til Harstad. | ||
Seks anbud på | Seks anbud på sprengnings- og murarbeidet ble behandlet i mars [[1914]], der Lars Nordang ble den som fikk tilslaget. Han var mer enn 1 krone og 70 øre billigere på sprengningsarbeidet, men også over 1 krone dyrere på oppsettingen av [[Ålesundsmur]] enn noen av de øvrige fem anbyderne. | ||
Som alle andre større utbygginger ble det også her en del overraskelser og tilleggskostnader. Nordang ville ha 250 kroner for ei steintrapp til hovedinngangen, men det ble tretrapp, etter som snekker Ole Fossum opplyste at den ville komme på om lag kr 85,-. Det måtte lages lysgrav rundt bygningen, og ny grøft for vann og avløp ble spreng ut til | Som alle andre større utbygginger ble det også her en del overraskelser og tilleggskostnader. Nordang ville ha 250 kroner for ei steintrapp til hovedinngangen, men det ble tretrapp, etter som snekker Ole Fossum opplyste at den ville komme på om lag kr 85,-. Det måtte lages lysgrav rundt bygningen, og ny grøft for vann og avløp ble spreng ut til Storgata. | ||
Byggmester N. A. Seljestad, [[Harstad]] fikk tilslaget på snekkerarbeidet med et forlangende på 2.900 kroner. Nå la kassereren fram sitt overslag over byggekostnadene og | Byggmester N. A. Seljestad, [[Harstad]] fikk tilslaget på snekkerarbeidet med et forlangende på 2.900 kroner. Nå la kassereren fram sitt overslag over byggekostnadene og man vedtok å forhøye lånet med 3.000 kroner. | ||
Blant de fire som i desember 1914 ga anbud på maling av kjelleretasjen var det kjente malernavn som [[Bernhard Gaarde]], Bakkeli & Eilertsen og [[Amandus Alsaker]], der sistnevnte vant uten at vi kjenner anbudssummen. | Blant de fire som i desember [[1914]] ga anbud på maling av kjelleretasjen, var det kjente malernavn som [[Bernhard Gaarde]], Bakkeli & Eilertsen og [[Amandus Alsaker]], der sistnevnte vant uten at vi kjenner anbudssummen. | ||
== De første leietakerne == | == De første leietakerne == | ||