Skribenter
15 705
redigeringer
Harstad Arbeidersamfund: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
→Ny-renovering
(→Pedell: justeringer) |
m (→Ny-renovering) |
||
| (6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Nicolai Bardal.jpg|Den allestedsnærværende Nicolai Bardal ble selvsagt også med i styret for Arbeidersamfundet | Fil:Nicolai Bardal.jpg|Den allestedsnærværende Nicolai Bardal ble selvsagt også med i styret for Arbeidersamfundet. | ||
Fil:Johan Markussen d.e..jpg|Johan Markussen, båtbygger i Seljestadfjæra ble med i styret fra 1913. | Fil:Johan Markussen d.e..jpg|Johan Markussen, båtbygger i Seljestadfjæra ble med i styret fra 1913. | ||
Fil:Jentoft Ness 1.jpg|Furer Jentoft Ness var medlem av styret i Samfundet fra 1905 - og i alle fall tom 1913. | Fil:Jentoft Ness 1.jpg|Furer Jentoft Ness var medlem av styret i Samfundet fra 1905 - og i alle fall tom 1913. | ||
Fil:Knut M. Saue.jpg|Knut M. Saue, kom fra Voss, ble aktet liberal samfunnsborger og forretningsmann - og | Fil:Knut M. Saue.jpg|Knut M. Saue, kom fra Voss, ble aktet liberal samfunnsborger og forretningsmann - og også medlem av styret i Arbeidersamfundet. | ||
Fil:Hans Simonsen-Sparboe.jpg|Agent Hans Simonsen-Sparboe, sosialdemokraten som sto i første rekke for å gi arbeiderbevegelsen innflytelse i byens kulturelle senter, ble med i styret fra 1907, men han ble aldri foreningens formelle leder. | Fil:Hans Simonsen-Sparboe.jpg|Agent Hans Simonsen-Sparboe, sosialdemokraten som sto i første rekke for å gi arbeiderbevegelsen innflytelse i byens kulturelle senter, ble med i styret fra 1907, men han ble aldri foreningens formelle leder. | ||
Fil:Karl Storø.jpg|Snekkermester Karl Storø ble med i styret for Arbeidersamfundet | Fil:Karl Storø.jpg|Snekkermester Karl Storø ble med i styret for Arbeidersamfundet i flere år - også i de periodene han satt i styret for [[Harstad Håndverkerforening|Håndverkerforeningen]] | ||
Fil:Andreas Vorren.jpg|Andreas Vorren, forsikringsagent, samlagsleder og | Fil:Andreas Vorren.jpg|Andreas Vorren, forsikringsagent, samlagsleder og banksjef - kom også inn i styret for Harstad Arbeidersamfund der han ufortrødent arbeidet i folkeopplysningens tjeneste. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
== Spesielle valg == | == Spesielle valg == | ||
Da snekkermester Hunstad nektet å motta vervet som formann etter valgene i 1906, måtte man ha ny generalforsamling. Den valgte agent [[Johan. Dahl]] som formann. Generalforsamlingen [[1907]] gjorde også et uartig valg ved å gi formannsklubba til [[Rikard Kaarbø]]s eldste sønn [[Wilhelm Darre Schjelderup Kaarbø]]. Etter årsmøtet i januar ble det ikke avviklet møter før 29. september 1907, der nestformann Hunstad og kjøpmann Mikkelsen ble valgt til å henvende seg til formannen med anmodning om å få utlevert samfundets arkiv, slik at alle løpende forretninger kom i gjenge. I perioden [[1904]]-[[1912]] var det aldri mer enn 30 medlemmer til stede på generalforsamlingene, normen var 15-20. Men i [[1913]] møtte mer enn 70 medlemmer. Da ser vi også at arbeiderbevegelsens menn fikk flertall i styret ved formann Harald Gustavsen, nestformann A. E. Carlsen, kasserer Engebret Sølsnes og styremedlemmene Hans Simonsen-Sparboe og Isak Schei. Dessuten ble varamannsrekka fylt opp med sosialister som Adolf Wærdal og P. Pedersen med flere. Året etter ble Gustavsen skifta ut – men inn kom to nye sosialister. | |||
Da snekkermester Hunstad nektet å motta vervet som formann etter valgene i 1906 måtte man ha ny generalforsamling. Den valgte agent | |||
== Aviser == | == Aviser == | ||
| Linje 70: | Linje 69: | ||
== Kvinneforening == | == Kvinneforening == | ||
Det forekommer ikke et eneste kvinnenavn i Arbeidersamfundets forhandlingsprotokoller i løpet av foreningens 20 første år med mindre det er artister eller andre som skal leie lokalene til møter og lignende. Foran foreningens årlige basar, i september 1905 finner vi imidlertid at styret rettet en henvendelse til formannen om at han anmodet «kvindeforeningen om velvillig at overtage arrangementet med restaurationen under basaren». | Det forekommer ikke et eneste kvinnenavn i Arbeidersamfundets forhandlingsprotokoller i løpet av foreningens 20 første år med mindre det er artister eller andre som skal leie lokalene til møter og lignende. Foran foreningens årlige basar, i september [[1905]] finner vi imidlertid at styret rettet en henvendelse til formannen om at han anmodet «kvindeforeningen om velvillig at overtage arrangementet med restaurationen under basaren». | ||
Det må altså ha vært en egen kvinneforening knyttet til foreningen. Dessverre har det ikke lykkes å finne når denne kan ha blitt opprettet, og heller ikke hvem som var med der. Men basaren ga et godt overskudd også det året: kr 766,-, som i 2011 tilsvarte kr 48063,78. | Det må altså ha vært en egen kvinneforening knyttet til foreningen. Dessverre har det ikke lykkes å finne når denne kan ha blitt opprettet, og heller ikke hvem som var med der. Men basaren ga et godt overskudd også det året: kr 766,-, som i 2011 tilsvarte kr 48063,78. | ||
| Linje 98: | Linje 97: | ||
== Elektrisk lys i Samfundet == | == Elektrisk lys i Samfundet == | ||
Den 1. september 1910 vedtok styret å gå til anskaffelse av ny lysekrone til salen, dessuten at det skulle avholdes folkefest så snart det elektriske lyset var innlagt. | Den 1. september [[1910]] vedtok styret å gå til anskaffelse av ny lysekrone til salen, dessuten at det skulle avholdes folkefest så snart det elektriske lyset var innlagt. | ||
I styremøte 24. august 1913 behandlet man en regning fra [[Harstad | I styremøte 24. august 1913 behandlet man en regning fra [[Harstad Elektrisitetsverk]], stor kr 122,75. Regninga ble sendt i retur med anmodning om å få påtegnet tid for arbeidets utførelse. | ||
== Skyldig skatt == | == Skyldig skatt == | ||
| Linje 107: | Linje 106: | ||
== Forskjell på folk == | == Forskjell på folk == | ||
Da [[Harstad Arbeiderparti|Harstad socialdemokratiske forening]] i 1910 søkte om å få leie læseværelset eller restauranten gratis til sine møter, ble søknaden avslått med 5 mot 4 stemmer. Dette virker å ha vært en kilde til ergrelse blant deler av foreningens medlemmer. Det ble nok ikke bedre i mars 1913 da Harstad og omegn arbeiderforening søkte om å få leie læseværelset til 1 krone per gang, som heller ikke ble innvilget. Da man behandlet søknaden fra | Da [[Harstad Arbeiderparti|Harstad socialdemokratiske forening]] i 1910 søkte om å få leie læseværelset eller restauranten gratis til sine møter, ble søknaden avslått med 5 mot 4 stemmer. Dette virker å ha vært en kilde til ergrelse blant deler av foreningens medlemmer. Det ble nok ikke bedre i mars [[1913]] da Harstad og omegn arbeiderforening søkte om å få leie læseværelset til 1 krone per gang, som heller ikke ble innvilget. Da man behandlet søknaden fra Samvirkende fagforeningers sangforening om å få leie læseværelset gratis til sine øvelser, besluttet man imidlertid at sangforeningen skulle ha fritt hus i en tre måneders prøvetid, under forutsetning av at den ytte «Arbeidersamfundet gratis assistance». Men i mai 1913, da den sosialdemokratiske formannen fortalte at han hadde innvilget fritt hus til unitarpresten [[Kristofer Janson]] i anledning et foredrag, var dette trolig årsaken til at han ble skiftet ut på neste årsmøte. | ||
== Tiden etter 1914 == | == Tiden etter 1914 == | ||
| Linje 120: | Linje 118: | ||
== Krig == | == Krig == | ||
Under [[2. verdenskrig]], fra aprli [[1940]] ble huset bortleid til de britiske styrkene som kom til Harstad. De brukte huset som det kulturhuset det var tiltenkt og kalte det «Arctic Palace». Da | Under [[2. verdenskrig]], fra aprli [[1940]] ble huset bortleid til de britiske styrkene som kom til Harstad. De brukte huset som det kulturhuset det var tiltenkt og kalte det «Arctic Palace». Da tyske okkupanter kom omkring 6. juni samme år, ble huset overtatt av [[Nasjonal Samling i Harstad|NS]] som omdøpte det til NS-huset. Dette må ses i forbindelse med aksjonene for å frata kommunistene all innflytelse, eiendom og mulige aksjonsbaser. Det lokale [[NS]]-laget klarte imidlertid ikke å styre huset, antakelig hadde de for få medlemmer, eller også så de ikke mulighetene som her ga seg. Huset ble overtatt av tyskerne og blant annet benyttet som Wehrmacht-kino. | ||
{{thumb|Arbeidersamfundet reåpnes.jpg|Fra den offisielle åpninga av Samfundet 28. august 1982. Fra venstre: [[Magne Mortensen]] ([[NKP]]s landsstyre), Ingebrigt Andersen (byggeleder), [[Aage Rønning]] (foreningens kasserer i 55 år), Ditlef Iversen (bygningsarbeider), [[Gunnar E. Kristiansen]] (foreningens formann) og [[Arne Kristoffersen]] (prologforfatter) Foto: Johs. Sørvoll ([[Nordlys]])}} | {{thumb|Arbeidersamfundet reåpnes.jpg|Fra den offisielle åpninga av Samfundet 28. august [[1982]]. Fra venstre: [[Magne Mortensen]] ([[NKP]]s landsstyre), Ingebrigt Andersen (byggeleder), [[Aage Rønning]] (foreningens kasserer i 55 år), Ditlef Iversen (bygningsarbeider), [[Gunnar E. Kristiansen]] (foreningens formann) og [[Arne Kristoffersen]] (prologforfatter) Foto: Johs. Sørvoll ([[Nordlys]])}} | ||
== Ny-renovering == | == Ny-renovering == | ||
Ved slutten av [[1970]]-tallet gjennomgikk Arbeidersamfundet en fullrenovering<ref>http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=140</ref>, under ledelse av formann [[Gunnar E. Kristiansen]], fylkeskonservator [[Jens Storm Munch]] og Ingebrigt Andersen. Igjen fikk møtene, dansekveldene, de religiøses møter i regi av [[Jehovas Vitner]] så vel som [[Lars Levi Læstadius|Læstadianerne]], lørdagskafeene, [[bingo]]-kveldene, konsertene og [[tombola]]ene en ny giv. Den lokale [[Høyre]]-foreningen og den gryende [[AKP ml.|ml-bevegelsen]] fant huset attraktivt som base for sine arrangementer. Byens kommunistparti (NKP) brukte leseværelset til studier og kurs - og når personer som major og redaktør Christian Christiansen (landskjent under sinaturen C.C. i Morgenbladet og Dagbladet) kom for å fortelle om sin erfaring med overvåking av kommunister og andre, ble det arrangert møter i storsalen. Til ett slikt møte kom pressefolk fra hele Norge: [[Aftenposten]], [[Friheten]], [[Stavanger Aftenblad]], [[Nordlys (avis)|Nordlys]], [[Harstad Tidende]], [[NRK]] og andre mer perifere medieorganer. Men hovedtyngden av leie og bruk var det de lokale idrettslag, vel-foreninger, sangkor, korps o.l. som sto for. Utleieprotokollene viser et vell av fornøyde leietakere. Pensjonistenes eget sangkor såvel som [[Harstad kirke]]s jentekor gjorde stor furore med sine glade konserter fra den renoverte scenen. Gjennom flere år ble huset benyttet som [[Barnas Festspillhus]] i regi av [[Festspillene i Nord-Norge]].<br /> | Ved slutten av [[1970]]-tallet gjennomgikk Arbeidersamfundet en fullrenovering<ref>http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=140</ref>, under ledelse av formann [[Gunnar E. Kristiansen]], fylkeskonservator [[Jens Storm Munch]] og Ingebrigt Andersen. Igjen fikk møtene, dansekveldene, de religiøses møter i regi av [[Jehovas Vitner]] så vel som [[Lars Levi Læstadius|Læstadianerne]], lørdagskafeene, [[bingo]]-kveldene, konsertene og [[tombola]]ene en ny giv. Den lokale [[Høyre]]-foreningen og den gryende [[AKP ml.|ml-bevegelsen]] fant huset attraktivt som base for sine arrangementer. Byens kommunistparti (NKP) brukte leseværelset til studier og kurs - og når personer som major og redaktør Christian Christiansen (landskjent under sinaturen C.C. i Morgenbladet og Dagbladet) kom for å fortelle om sin erfaring med overvåking av kommunister og andre, ble det arrangert møter i storsalen. Til ett slikt møte kom pressefolk fra hele Norge: [[Aftenposten]], [[Friheten]], [[Stavanger Aftenblad]], [[Nordlys (avis)|Nordlys]], [[Harstad Tidende]], [[NRK]] og andre mer perifere medieorganer. Men hovedtyngden av leie og bruk var det de lokale idrettslag, vel-foreninger, sangkor, korps o.l. som sto for. Utleieprotokollene viser et vell av fornøyde leietakere. Pensjonistenes eget sangkor såvel som [[Harstad kirke]]s jentekor gjorde stor furore med sine glade konserter fra den renoverte scenen. Gjennom flere år ble huset benyttet som [[Barnas Festspillhus]] i regi av [[Festspillene i Nord-Norge]].<br /> | ||
I | I 1996 ble bygningen solgt til et reklamebyrå. Dermed var et langt kapittel i den ærverdige bygningens betydning for Harstads kulturliv avsluttet. | ||
[[Fil:Landsdelsmusikerne i Troms 1982.jpg|thumb|[[Landsdelsmusikerne i Troms]] likte huset så godt at de lot seg avfotografere i inngangspartiet, og brukte bildet i markedsføringen av ensemblet. Karin Olsson, Cello. Odd Sveinung Johnsen, bratsj. Ingvor Edhborg, fiolin. Britt Kristin Pedersen, klaver og Paul Wåhlberg, fløyte og gruppens leder. Foto: Troms Fylkeskommune.]] | [[Fil:Landsdelsmusikerne i Troms 1982.jpg|thumb|[[Landsdelsmusikerne i Troms]] likte huset så godt at de lot seg avfotografere i inngangspartiet, og brukte bildet i markedsføringen av ensemblet. Karin Olsson, Cello. Odd Sveinung Johnsen, bratsj. Ingvor Edhborg, fiolin. Britt Kristin Pedersen, klaver og Paul Wåhlberg, fløyte og gruppens leder. Foto: Troms Fylkeskommune.]] | ||