Skribenter
15 705
redigeringer
Harstad Elektrisitetsverk: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
→Driftsbestyrere
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| (13 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| | {{thumb høyre|Nicolai Saxegaard.jpg| Nicolai Saxegaard, tidligere ordfører i byen og initiativtaker til Harstad kommunale Elektrisitetsverk. Han ble også verkets først styreformann.}} | ||
'''Harstad Kommunale Elektrisitetsverk''' (Harstad Elektrisitetsverk) ble etablert [[9. juli]] [[1909]]. Det første styret bestod av ingeniørene [[Nicolai Saxegaard]], [[Simon Moe]] og [[Th. Smith Sunde]]. Den første kraften kom fra [[Gausvik Uldvarefabrik]], som hadde eget kraftverk ved [[Gausvikelva]]. Det ble bygd egen kraftverksbygning og en 25 km lang kraftlinje til [[Harstad]]. Den første generatoren var på 250 kW og ble startet [[19. september]] [[1910]]. Allerede året etter ble produksjonen doblet uten at det viste seg å dekke behovet. Elektrisitetsverket sikret seg derfor rettighetene til hele vassdraget i [[1915]]. I en styreprotokoll fra 1918 fremgår at man begynnte å kalle selskapet for [[Harstad Kraftverk]] - et navn som senere kom til å bli vanlig. | '''Harstad Kommunale Elektrisitetsverk''' (Harstad Elektrisitetsverk) ble etablert [[9. juli]] [[1909]]. Det første styret bestod av ingeniørene [[Nicolai Saxegaard]], [[Simon Moe]] og [[Th. Smith Sunde]]. Den første kraften kom fra [[Gausvik Uldvarefabrik]], som hadde eget kraftverk ved [[Gausvikelva]]. Det ble bygd egen kraftverksbygning og en 25 km lang kraftlinje til [[Harstad]]. Den første generatoren var på 250 kW og ble startet [[19. september]] [[1910]]. Allerede året etter ble produksjonen doblet uten at det viste seg å dekke behovet. Elektrisitetsverket sikret seg derfor rettighetene til hele vassdraget i [[1915]]. I en styreprotokoll fra 1918 fremgår at man begynnte å kalle selskapet for [[Harstad Elektrisitetsverk|Harstad Kraftverk]] - et navn som senere kom til å bli vanlig. | ||
{{thumb høyre|Annonse fra Harstad Kraftverk i Folkeviljen 24.8.1922.jpg|Annonse i [[Folkeviljen]] 24. august 1922|[[Gunnar E. Kristiansen]]}} | |||
Skipsingeniør Simon Moe flyttet til Tromsø i 1910 for å bli forretningsfører i TADS (som i 1922 skiftet navn til [[TFDS]]). Han ble den første adm. direktør i TADS fra [[1912]] til [[1917]]. [[Andreas Vorren]] tok Moes plass i styret i elektrisitetsverket i [[1910]]. | Skipsingeniør Simon Moe flyttet til Tromsø i 1910 for å bli forretningsfører i TADS (som i 1922 skiftet navn til [[TFDS]]). Han ble den første adm. direktør i TADS fra [[1912]] til [[1917]]. [[Andreas Vorren]] tok Moes plass i styret i elektrisitetsverket i [[1910]]. | ||
Fra [[Trondenes kommune]] kom det krav om at linjenettet skulle bygges ut til de nærliggende tettstedene rundt byen – [[Sama]] og [[Seljestad]]. Kravet var begrunnet med at kraftlinjen fra [[Gausvik]] gikk over Trondenes kommunes grunn. I [[1917]] ble det ordnet slik at også [[Kanebogen]] og [[Medkila]] fikk strøm fra Harstad Elektrisitetsverk. Etter at [[Gausvik lysverk]] ble skilt ut i [[1920]], hadde bedriften seks ansatte. Saxegaard var formann fra [[1909]]-[[1918]]. [[Erland Frisvold]] kom inn i styret i [[1913]] og ble formann i [[1918]]. | Fra [[Trondenes kommune]] kom det krav om at linjenettet skulle bygges ut til de nærliggende tettstedene rundt byen – [[Sama (Harstad)|Sama]] og [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]]. Kravet var begrunnet med at kraftlinjen fra [[Gausvik]] gikk over Trondenes kommunes grunn. I [[1917]] ble det ordnet slik at også [[Kanebogen]] og [[Medkila]] fikk strøm fra Harstad Elektrisitetsverk. Etter at [[Gausvik lysverk]] ble skilt ut i [[1920]], hadde bedriften seks ansatte. Saxegaard var formann fra [[1909]]-[[1918]]. [[Erland Frisvold]] kom inn i styret i [[1913]] og ble formann i [[1918]]. | ||
Karl Formo var verkets første elektromontør. | Karl Formo var verkets første elektromontør. | ||
== Driftsbestyrere== | |||
Stadsingeniør Hans Angell Krabbe fungerte også som verkets bestyrer fra 1910 til 1913. Deretter ble en separat bestyrer ansatt til [[1920]], hvoretter de to stillingene igjen ble slått sammen. Driftsbestyrer for verket, Sigurd Hall-Henriksen, døde [[23. mars]] [[1940]] og Samuel Johansen ble konstituert som driftsbestyrer ved krigsutbruddet og direktør for [[Vågsfjord Kraftselskap]] ett år senere. I [[1964]] var Kaare Føring bestyrer. | |||
I [[1970]] ble bedriften innlemmet i [[Sør-Troms Elforsyning]]. | |||
I [[ | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*''[[Harstad Tidende]]'' 14. januar 1961. Artikkel om kraftutbygging og gatebelysning med gass. | |||
*[[Konrad Markussen|Markussen, Konrad]]: ''Der sør og nord møtes''. [[Sør-Troms Elforsyning]] 1995. | |||
*Markussen, Normann, Steinnes, Svendsen: ''100 år med en lysere hverdag''. Hålogaland Kraft 2000. | |||
*[[Svendsen, Oddvar]]: ''Et felles gode – kraft og samfunn gjennom hundre år.'' Tromsø 1998. | *[[Svendsen, Oddvar]]: ''Et felles gode – kraft og samfunn gjennom hundre år.'' Tromsø 1998. | ||
*Vollan, Fridtjof: ''Vågsfjord Kraftselskap 50 år 1920-1970.'' | *Vollan, Fridtjof: ''[[Vågsfjord Kraftselskap]] 50 år 1920-1970.'' | ||
{{DEFAULTSORT:Harstad Elektrisitetsverk}} | {{DEFAULTSORT:Harstad Elektrisitetsverk}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Næringsliv]] | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1909]] | [[Kategori:Etableringer i 1909]] | ||
[[Kategori:Fusjoner i 1965]] | [[Kategori:Fusjoner i 1965]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Kraftverk]] | ||