Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (katkorr) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Nicolai Saxegaard.jpg| Nicolai Saxegaard, tidligere ordfører i byen og initiativtaker til Harstad kommunale Elektrisitetsverk. Han ble også verkets først styreformann.}} | {{thumb høyre|Nicolai Saxegaard.jpg| Nicolai Saxegaard, tidligere ordfører i byen og initiativtaker til Harstad kommunale Elektrisitetsverk. Han ble også verkets først styreformann.}} | ||
'''Harstad Kommunale Elektrisitetsverk''' (Harstad Elektrisitetsverk) ble etablert [[9. juli]] [[1909]]. Det første styret bestod av ingeniørene [[Nicolai Saxegaard]], [[Simon Moe]] og [[Th. Smith Sunde]]. Den første kraften kom fra [[Gausvik Uldvarefabrik]], som hadde eget kraftverk ved [[Gausvikelva]]. Det ble bygd egen kraftverksbygning og en 25 km lang kraftlinje til [[Harstad]]. Den første generatoren var på 250 kW og ble startet [[19. september]] [[1910]]. Allerede året etter ble produksjonen doblet uten at det viste seg å dekke behovet. Elektrisitetsverket sikret seg derfor rettighetene til hele vassdraget i [[1915]]. I en styreprotokoll fra 1918 fremgår at man begynnte å kalle selskapet for [[Harstad Kraftverk]] - et navn som senere kom til å bli vanlig. | '''Harstad Kommunale Elektrisitetsverk''' (Harstad Elektrisitetsverk) ble etablert [[9. juli]] [[1909]]. Det første styret bestod av ingeniørene [[Nicolai Saxegaard]], [[Simon Moe]] og [[Th. Smith Sunde]]. Den første kraften kom fra [[Gausvik Uldvarefabrik]], som hadde eget kraftverk ved [[Gausvikelva]]. Det ble bygd egen kraftverksbygning og en 25 km lang kraftlinje til [[Harstad]]. Den første generatoren var på 250 kW og ble startet [[19. september]] [[1910]]. Allerede året etter ble produksjonen doblet uten at det viste seg å dekke behovet. Elektrisitetsverket sikret seg derfor rettighetene til hele vassdraget i [[1915]]. I en styreprotokoll fra 1918 fremgår at man begynnte å kalle selskapet for [[Harstad Elektrisitetsverk|Harstad Kraftverk]] - et navn som senere kom til å bli vanlig. | ||
Skipsingeniør Simon Moe flyttet til Tromsø i 1910 for å bli forretningsfører i TADS (som i 1922 skiftet navn til [[TFDS]]). Han ble den første adm. direktør i TADS fra [[1912]] til [[1917]]. [[Andreas Vorren]] tok Moes plass i styret i elektrisitetsverket i [[1910]]. | Skipsingeniør Simon Moe flyttet til Tromsø i 1910 for å bli forretningsfører i TADS (som i 1922 skiftet navn til [[TFDS]]). Han ble den første adm. direktør i TADS fra [[1912]] til [[1917]]. [[Andreas Vorren]] tok Moes plass i styret i elektrisitetsverket i [[1910]]. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[[Harstad Tidende]] 14. januar 1961. Artikkel om kraftutbygging og gatebelysning med gass. | |||
*[[Svendsen, Oddvar]]: ''Et felles gode – kraft og samfunn gjennom hundre år.'' Tromsø 1998. | *[[Svendsen, Oddvar]]: ''Et felles gode – kraft og samfunn gjennom hundre år.'' Tromsø 1998. | ||
*Vollan, Fridtjof: ''Vågsfjord Kraftselskap 50 år 1920-1970.'' | *Vollan, Fridtjof: ''[[Vågsfjord Kraftselskap]] 50 år 1920-1970.'' | ||
*[[Markussen, Konrad]]: ''Der sør og nord møtes''. Sør-Troms Elforsyning 1995. | *[[Markussen, Konrad]]: ''Der sør og nord møtes''. [[Sør-Troms Elforsyning]] 1995. | ||
*Markussen, Normann, Steinnes, Svendsen: ''100 år med en lysere hverdag''. Hålogaland Kraft 2000. | *Markussen, Normann, Steinnes, Svendsen: ''100 år med en lysere hverdag''. Hålogaland Kraft 2000. | ||