Harstad Oppland Rutebil: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:


{{thumb høyre|Mads Nygaard.jpg|Mads Nygaard var ansatt i HORB i 40 år, først som selskapets første sjåfør og deretter som disponent i 31 år. Under hans ledelsen hadde selskapet hele tiden sterk vekst.|Harstad Tidendes arkiv.}}
{{thumb høyre|Mads Nygaard.jpg|Mads Nygaard var ansatt i HORB i 40 år, først som selskapets første sjåfør og deretter som disponent i 31 år. Under hans ledelse hadde selskapet hele tiden sterk vekst.|Harstad Tidendes arkiv.}}
{{thumb høyre|X-21.jpg|X-21 - Den første Volvobussen selskapet fikk ferdigbygd ved Kaarbøs Mek. Verksted, fotografert på verkstedet ved overtakelsen. Personene fra venstre: Disponent Mads Nygaard, disponent Agnar Kaarbø samt verkstedformennene Adolf Olsen og Bertram Olsen.|Harstad Tidendes arkiv.}}
{{thumb høyre|X-21.jpg|X-21 - Den første Volvobussen selskapet fikk ferdigbygd ved Kaarbøs Mek. Verksted, fotografert på verkstedet ved overtakelsen. Personene fra venstre: Disponent Mads Nygaard, disponent Agnar Kaarbø samt verkstedformennene Adolf Olsen og Bertram Olsen.|Harstad Tidendes arkiv.}}
{{thumb høyre|X-27.jpg|X-27 var en av selskapets tidigste biler. Modell foreløpig ukjent. |Harstad Tidendes arkiv.}}
{{thumb høyre|X-27.jpg|X-27 var en av selskapets tidigste biler. Modell foreløpig ukjent. |Harstad Tidendes arkiv.}}
Linje 11: Linje 11:


== Trondenes herredsstyre trodde ikke på prosjektet ==
== Trondenes herredsstyre trodde ikke på prosjektet ==
Det hele startet ved at Saxegaard henvendte seg til [[Harstad kommune]] og Trondenes og Kvæfjord herrederer med anmodning om å velge representanter for å tilrettelegge dannelsen av et interkommunalt rutebilselskap. Møtet fant stede den 15. desember [[1921]]. Fra Kvæfjord møtte Arne Hammerø og P. Fochsen, fra Trondenes Edv. Wulff og Peder Madsen, og fra Harstad [[Nicolai Bardal]] og [[Anton Edvard Carlsen]]. Saxegaard la frem en ruteplan og en økonomisk ramme hvor hver av de tre kommunene skulle stille garantier for kr 100.000,-. Forslaget ble vedtatt av Harstad bystyre 16. februar [[1920]] og Kvæfjord herredsstyre 15. mai samme år. Trondenes behandlet ikke saken før 30. september og fant at man på daværende tidspunkt ikke kunne  være med å starte selskapet. Likevel var det folk i Harstad og Kvæfjord som mente at man burde komme i gang uten at Trondenes deltok, og 26. april [[1922]] vedtok representanter fra Harstad og Kvæfjord å stifte selskapet. Den første formannen ble Nicolai Bardal med Thorvald Smith-Sunde som nestformann, begge Harstad. De øvrige styremedlemmene var Anton Edvard Carlsen, Harstad, Chr. Halvorsen og P. Hansen, Kvæfjord.
Det hele startet ved at Saxegaard henvendte seg til [[Harstad kommune]] og Trondenes og Kvæfjord herreder med anmodning om å velge representanter for å tilrettelegge dannelsen av et interkommunalt rutebilselskap. Møtet fant stede den 15. desember [[1921]]. Fra Kvæfjord møtte Arne Hammerø og P. Fochsen, fra Trondenes Edv. Wulff og Peder Madsen, og fra Harstad [[Nicolai Bardal]] og [[Anton Edvard Carlsen]]. Saxegaard la frem en ruteplan og en økonomisk ramme hvor hver av de tre kommunene skulle stille garantier for kr 100.000,-. Forslaget ble vedtatt av Harstad bystyre 16. februar [[1920]] og Kvæfjord herredsstyre 15. mai samme år. Trondenes behandlet ikke saken før 30. september og fant at man på daværende tidspunkt ikke kunne  være med å starte selskapet. Likevel var det folk i Harstad og Kvæfjord som mente at man burde komme i gang uten at Trondenes deltok, og 26. april [[1922]] vedtok representanter fra Harstad og Kvæfjord å stifte selskapet. Den første formannen ble Nicolai Bardal med Thorvald Smith-Sunde som nestformann, begge Harstad. De øvrige styremedlemmene var Anton Edvard Carlsen, Harstad, Chr. Halvorsen og P. Hansen, Kvæfjord.


Formannskapet i Harstad behandlet saken 1. mai, og Bardal foreslo da at Harstad skulle slutte seg til selskapet selv om Trondenes ble stående utenfor. Redaktør [[Karl Sjurseth]] foreslo saken utsatt til Trondenes hadde tatt sin endelige beslutning. Det ble vedtatt mot Bardals stemme. Da saken kom opp i Trondenes herredsstyre, ble det mot to stemmer vedtatt å ikke gå inn i selskapet.
Formannskapet i Harstad behandlet saken 1. mai, og Bardal foreslo da at Harstad skulle slutte seg til selskapet selv om Trondenes ble stående utenfor. Redaktør [[Karl Sjurseth]] foreslo saken utsatt til Trondenes hadde tatt sin endelige beslutning. Det ble vedtatt mot Bardals stemme. Da saken kom opp i Trondenes herredsstyre, ble det mot to stemmer vedtatt å ikke gå inn i selskapet.
Skribenter
15 705

redigeringer