276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Ingvald S. Hofsø.JPG|Ingvald S. Hofsø var Harstad Kooperative Forenings første bestyrer|Ukjent - Fra «Harstad Samvirkelag» i ''Fra landhandel til stormarked''}} | ||
{{ | {{Thumb|Strandgata 20 C.jpg|Harstad Samvirkelags forretningslokaler 1922-1925 var i [[Strandgata (Harstad)|Strandgata]] 20 C. |[[Gunnar Reppen]].}} | ||
{{ | {{Thumb|Rikard Kaarbos gt.17 og 19. 2008.jpg|Rikard Kaarbøs gate 15, 17 og 19 slik gatebildet tok seg ut i 2008 med nybygg for Harstad Sparebank og Samvirkelaget samt deler av Meieribygningen fra 1938.}} | ||
{{ | {{Thumb|Rikard Kaarbos gate 17 og 19.jpg| I 1925 flyttet Harstad Kooperative Forenings forretning hit til [[Rikard Kaarbøs gate (Harstad)|Rikard Kaarbøs gate]] 17, og i [[1927]] kjøpte de huset. Huset gikk tidligere under navnet Hagerup-gården. Til venstre ser vi Rikard Kaarbøs gate 15, agent Anton Nergaards gård, som senere ble oppkjøpt av [[Harstad Sparebank]], revet og erstattet med et tilbygg til den gamle bankbygningen på [[Rikard Kaarbøs plass]] 1. Under krigen 1940-1945 bodde det folk i alle etasjer og i alle rom i huset. |[[Harald O. Hanssen]].}} | ||
{{ | {{Thumb|Interiør Harstad Kooperative Forening 1925.jpg|Interiør fra forretningen i R. Kaarbøsgt. 17 |[[Harald Hanssen]] - 1925.}} | ||
{{ | {{Thumb|Harstad Samvirkelag i Rikard Kaarbøsgt. 17 ca. 1950.jpg |Slik så fronten til Rikard Kaarbøs gate 17 ut ca 1950.|Ukjent - Fra «Harstad Samvirkelag» i ''Fra landhandel til stormarked''.}} | ||
{{ | {{Thumb|Harstad Samvirkelag ny butikk 1964.jpg|Den nye forretningsgården sto ferdig i 1964.|Ukjent - Fra «Harstad Samvirkelag» i ''Fra landhandel til stormarked''}} | ||
'''Harstad Samvirkelag''' hadde sin opprinnelse i [[1920]], da det ble gjort en del forarbeid før | '''Harstad Samvirkelag''' hadde sin opprinnelse i [[1920]], da det ble gjort en del forarbeid før | ||
| Linje 69: | Linje 69: | ||
== Kredittsalg == | == Kredittsalg == | ||
Helt i strid med forutsetningene for et samvirkelag, ja på tvers av det veverne i Rochdale i sin tid knesatte som det førende prinsipp, vedtok styret i juli 1921 å selge varer på kreditt til [[Merkur sildoljefabrikk|Merkur]]s arbeidslag, «(…) mot betryggende garanti fra Merkurs kontor, samt oppgjør hver uke.» Ramsundet arbeidslag ble tilbudt en tilsvarende ordning. Videre ble både bestyrer Hofsø og styreformann Leithe bemyndiget til å gi forskjellige arbeidslag kreditt – dog helst for kortere tid, og mot garanti. I juni hadde styret mottatt søknad om kreditt fra folk som var på nødsarbeid: «Kreditt gis til de som har betalt sine innskudd, andre ikke.» | Helt i strid med forutsetningene for et samvirkelag, ja på tvers av det veverne i Rochdale i sin tid knesatte som det førende prinsipp, vedtok styret i juli 1921 å selge varer på kreditt til [[Merkur sildoljefabrikk|Merkur]]s arbeidslag, «(…) mot betryggende garanti fra Merkurs kontor, samt oppgjør hver uke.» Ramsundet arbeidslag ble tilbudt en tilsvarende ordning. Videre ble både bestyrer Hofsø og styreformann Leithe bemyndiget til å gi forskjellige arbeidslag kreditt – dog helst for kortere tid, og mot garanti. I juni hadde styret mottatt søknad om kreditt fra folk som var på [[nødsarbeid]]: «Kreditt gis til de som har betalt sine innskudd, andre ikke.» | ||
I august ble det gjort framstøt for å skaffe medlemmene rimelig brensel. Det ble opptatt bestilling, og ei skøyte med ved ankom, slik at folk kunne hente brenslet ved skipssida. | I august ble det gjort framstøt for å skaffe medlemmene rimelig brensel. Det ble opptatt bestilling, og ei skøyte med ved ankom, slik at folk kunne hente brenslet ved skipssida. | ||
| Linje 182: | Linje 182: | ||
== Krigstid == | == Krigstid == | ||
{{ | {{Thumb|Styret i Harstad S-lag i 1941.jpg|Styret og ansatte i Harstad Samvirkelag 1941. Klikk på bildet for å se navna.|[[Bernhard Slagstad]] - Fra «Harstad Samvirkelag» i Fra landhandel til stormarked.}} | ||
På styremøte i Harstad Samvirkelag 9. april [[1940]] kom man fram til at frk Hansen måtte overta den daglige ledelsen om bestyreren fikk mobiliseringsordre. På møtet var Halfdan Hansen, Andreas Moen, Anna Bull, Borghild Steiro, Chr. Lindstrøm og Ingv. Granås samt bestyrer Gunnar Lorentzen og frøknene Hansen og Nilsen av betjeningen. | På styremøte i Harstad Samvirkelag 9. april [[1940]] kom man fram til at frk Hansen måtte overta den daglige ledelsen om bestyreren fikk mobiliseringsordre. På møtet var Halfdan Hansen, Andreas Moen, Anna Bull, Borghild Steiro, Chr. Lindstrøm og Ingv. Granås samt bestyrer Gunnar Lorentzen og frøknene Hansen og Nilsen av betjeningen. | ||
| Linje 190: | Linje 190: | ||
31. august [[1946]] ble samvirkelagets 25-årsjubileum behørig markert på [[BSIN|«Gymnastikken»; Befalsskolens gymnastikksal]] med 300 festkledde mennesker rundt de pent dekkede bord. Festdeltagerne var medlemmer fra eget lag, representanter for Troms Kooperative Distriktslag, fra kommunene [[Harstad kommune|Harstad]], [[Trondenes kommune|Trondenes]] og [[Sandtorg kommune|Sandtorg]] og fra nabosamvirkelagene i [[Trondenes Samvirkelag|Vågen]], [[Kvæfjord Samvirkelag|Kvæfjord]] og [[Skånland Samvirkelag|Skånland]]. | 31. august [[1946]] ble samvirkelagets 25-årsjubileum behørig markert på [[BSIN|«Gymnastikken»; Befalsskolens gymnastikksal]] med 300 festkledde mennesker rundt de pent dekkede bord. Festdeltagerne var medlemmer fra eget lag, representanter for Troms Kooperative Distriktslag, fra kommunene [[Harstad kommune|Harstad]], [[Trondenes kommune|Trondenes]] og [[Sandtorg kommune|Sandtorg]] og fra nabosamvirkelagene i [[Trondenes Samvirkelag|Vågen]], [[Kvæfjord Samvirkelag|Kvæfjord]] og [[Skånland Samvirkelag|Skånland]]. | ||
{{ | {{Thumb|Styre og ansatte i Harstad S-lag i 1946.jpg|Styre og ansatte ved lagets 25-årsjubileum i 1946. Klikk på bildet for å se navna.|Bernhard Slagstad - Fra «Harstad Samvirkelag» i Fra landhandel til stormarked.}} | ||
Det var Birger Arntsen som sto for serveringen – til en pris av kr 3,50 per person. Andreas Moen fikk æren av å holde lagets festtale. Det falt seg kanskje naturlig da han var en av stifterne og dermed den i styret med lengst erfaring. I talen sin framhevet han at kooperasjonen er bærer av en ny tid, en ny idé, som har som et av sine mål å høyne det arbeidende folks levestandard og tankeliv. Han hadde også fokus på at kooperasjonens idé har vunnet internasjonalt ry, og at «vi her på Harstad må, med alle krefter være med og bringe glans over Harstad Samvirkelag, og derved også den kooperative idé. Det er vi små i samfunnet som skal bringe fornyelse til en syk verden, og veien går gjennom samvirke.» | Det var Birger Arntsen som sto for serveringen – til en pris av kr 3,50 per person. Andreas Moen fikk æren av å holde lagets festtale. Det falt seg kanskje naturlig da han var en av stifterne og dermed den i styret med lengst erfaring. I talen sin framhevet han at kooperasjonen er bærer av en ny tid, en ny idé, som har som et av sine mål å høyne det arbeidende folks levestandard og tankeliv. Han hadde også fokus på at kooperasjonens idé har vunnet internasjonalt ry, og at «vi her på Harstad må, med alle krefter være med og bringe glans over Harstad Samvirkelag, og derved også den kooperative idé. Det er vi små i samfunnet som skal bringe fornyelse til en syk verden, og veien går gjennom samvirke.» | ||
| Linje 197: | Linje 197: | ||
Etter at de beslaglagte radioer var tilbakelevert etter krigen var det fortsatt en god del som manglet radioapparat, og i [[1950]] begynte salget av «Prior3» og den noe større «Cremona». Litt seinere fikk laget også forhandlingsrett på vaskemaskiner og flere merker elektriske komfyrer. Folk kjøpte også mel og margarin for hele vinteren, så slapp man å bli fri – om snøfonnene satte stopper for vareleveransene, men da dette ble for tungvint å bringe ut per varesykkel, gikk laget til anskaffelse av en lett Bedford lastebil i [[1951]]. På samme tidspunkt startet også salg av manufaktur og skotøy, og fra [[1954]] ble forretningslokalet i gårdens 2. etasje klargjort for disse varene. | Etter at de beslaglagte radioer var tilbakelevert etter krigen var det fortsatt en god del som manglet radioapparat, og i [[1950]] begynte salget av «Prior3» og den noe større «Cremona». Litt seinere fikk laget også forhandlingsrett på vaskemaskiner og flere merker elektriske komfyrer. Folk kjøpte også mel og margarin for hele vinteren, så slapp man å bli fri – om snøfonnene satte stopper for vareleveransene, men da dette ble for tungvint å bringe ut per varesykkel, gikk laget til anskaffelse av en lett Bedford lastebil i [[1951]]. På samme tidspunkt startet også salg av manufaktur og skotøy, og fra [[1954]] ble forretningslokalet i gårdens 2. etasje klargjort for disse varene. | ||
{{ | {{Thumb|Harstad Samvirkelag personalet i 1954.jpg|Personalet i 1954. Ruth Ditlefsen, bestyrer Henry Halsebø, Karin Johansen, Kristian Budahl, Synnøve Arnesen og Magne Steen|Ukjent. Fra «Harstad Samvirkelag» i ''Fra landhandel til stormarked''}} | ||
== Lagets bestyrere == | == Lagets bestyrere == | ||
| Linje 226: | Linje 226: | ||
*Sørvoll, Johs.: 1983 – 1985 | *Sørvoll, Johs.: 1983 – 1985 | ||
*Olsen, Leif J.: 1985 – 1993 | *Olsen, Leif J.: 1985 – 1993 | ||
{{ | {{Thumb|Styret Harstad Samvirkelag 1993.jpg|Styret i 1993. Klikk på bildet for å se navna|Olaf Pedersen - Fra «Harstad Samvirkelag» i ''Fra landhandel til stormarked''}} | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 240: | Linje 240: | ||
[[Kategori:Harstad Samvirkelag| ]] | [[Kategori:Harstad Samvirkelag| ]] | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1921]] | [[Kategori:Etableringer i 1921]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Næringsorganisasjoner]] | ||
[[Kategori:Samvirkelag]] | [[Kategori:Samvirkelag]] | ||
[[Kategori:Coop NKL]] | [[Kategori:Coop NKL]] | ||
{{bm}} | |||