Skribenter
15 705
redigeringer
Tillegg
m (katkorr) |
(Tillegg) |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Bygningen gikk opprinnelig under navnet «Spinneriet», men etter at [[Norull]] hadde overtatt fabrikken og bygningen, ble navnet «Norullbygget». Da Norull bygde nytt på [[Hamnneset]] i [[1956]], kom Spinneriet i Per Nergaards eie og deretter i [[Harstad kommune]]s. Fra [[1972]] ble huset brukt til ungdomsaktiviteter av [[Harstad jazzklubb]], [[Harstad filmklubb]], [[Harstad Rockeklubb]] og [[Harstad Amatørteater]]. På slutten av [[1970-tallet]] ble det fremmet forslag om å rive huset for å gi mer plass til [[Generalhagen]]. Organisasjonene som hadde sine aktiviteter der, arrangerte da en underskriftskampanje for å bevare huset som et aktivitetshus. Fylkeskonservatoren gikk inn for bevaring og skrev at «Bygget bør absolutt karakteriseres som verneverdig, både som enkelbygning og som en del av miljøet». Argumentene for riving var at parken måtte utvides, Sentrum måtte ha mer luft, bygget var stygt og det ville koste for mye å restaurere det. Arbeiderpartiet, Venstre, RV og SV var for bevaring, men i [[1983]] ble det likevel revet. | Bygningen gikk opprinnelig under navnet «Spinneriet», men etter at [[Norull]] hadde overtatt fabrikken og bygningen, ble navnet «Norullbygget». Da Norull bygde nytt på [[Hamnneset]] i [[1956]], kom Spinneriet i Per Nergaards eie og deretter i [[Harstad kommune]]s. Fra [[1972]] ble huset brukt til ungdomsaktiviteter av [[Harstad jazzklubb]], [[Harstad filmklubb]], [[Harstad Rockeklubb]] og [[Harstad Amatørteater]]. På slutten av [[1970-tallet]] ble det fremmet forslag om å rive huset for å gi mer plass til [[Generalhagen]]. Organisasjonene som hadde sine aktiviteter der, arrangerte da en underskriftskampanje for å bevare huset som et aktivitetshus. Fylkeskonservatoren gikk inn for bevaring og skrev at «Bygget bør absolutt karakteriseres som verneverdig, både som enkelbygning og som en del av miljøet». Argumentene for riving var at parken måtte utvides, Sentrum måtte ha mer luft, bygget var stygt og det ville koste for mye å restaurere det. Arbeiderpartiet, Venstre, RV og SV var for bevaring, men i [[1983]] ble det likevel revet. | ||
'''1940''': Da krigen brøt ut i april 1940 fikk Forenesdes fire ullvarefabrikker i oppdrag å produsere 3000 meter uniformstøy og 1200 ulltepper pr. måned, samt undertøy til Forsvaret. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*[[Sigurd Simensen]]: ''Harstad gjennom 50 år''. Utgitt av Harstad kommune 1953. | *[[Sigurd Simensen]]: ''Harstad gjennom 50 år''. Utgitt av Harstad kommune 1953. | ||
*Harstad bibliotek: «Mappe om Harstad Amatørteater». | *Harstad bibliotek: «Mappe om Harstad Amatørteater». | ||
*Sandvik, Trygve: ''Krigen i Nord-Norge 1940''. Oslo 1965. | |||