Harstad brannvesen: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Brann i Harstad 2.jpg|Brann i bolighus i Gen. Flerischers gate [[1992]].|John H. Berthung.}}

{{thumb høyre|Brannstasjonen 1946.jpg|Brannstasjonen i [[1946]] lå i øvre kant av Rådhuskvartalet.|Ukjent fotograf.}}

{{thumb høyre|Brannstasjonen 1953.jpg|Da byen fikk nytt rådhus [[1953]] gikk prosjektet under betegnelsen «Brannstasjon i fem etasjer». Til høyre ser vi litt av den gamle brannstasjonen og til venstre den gamle befalsskolebygningen som brant ned i 1972. |Ukjent fotograf.}}  

{{thumb høyre|Brannmenn i aksjon.jpg|Brannmenn i aksjon i en garasjebrann i Harstad 1987.|Kurt Haugli.}}

Den første brannstasjonen lå på Torvet (der Harstad og Oplands Bank og senere Viking hotell ble bygd), og tettstedet hadde så vidt fått bystatus 1. januar 1904 før den første bybrannen inntraff (bybrann: når to eller flere hus brenner i en by). Det var forretningsgården til [[Elias Hoel]] og nabohuset (på Hoel-hjørnet) som strøk med natt til 26. januar 1904. Kommunelokalet og et par andre hus ble også skadet. Kommunelokalet (Tinghuset) ble etter dette revet og bygd opp igjen som bolighus i H. F. Giæversgate.

Tilgang på rikelig med vann har alltid vært en forutsetning for et godt brannvern, og det var først da Harstadvannet ble byens vannkilde i 1908 at brannvesenet kunne få skikkelig trykk i slangene sine. (Se egen artikkel om Harstad vannverk).

Samtidig som det kom en lov av 15. august 1908 om brannvern, fikk byen ny brannstasjon på hjørnet av Verftsgata og Asbjørn Selsbanes gate, i øverkant av dagens rådhuskvartal. Jonas Sæbø ble da ansatt som brannmester. I 1909 ble det vedtatt å ansette en vaktmann på stasjonen. At dette var utilstrekkelig, fikk man erfare ved neste bybrann som kom 30. desember 1913. Da brant tregården til Gunder Eriksen (Eiksen-gården i Strandgata 2) og nabogården, Saue-gården, ble så sterkt skadet at den måtte rives. Det var nå murtvang i byen, og begge gårdene ble bygd opp på nytt i 1915. De ble oppført av murmester Peder Øverland og går fortsatt under betegnelsene «Saue-gården» og «Eriksen-gården». Knut M. Saue benyttet den brukbare delen av materialene fra brannen til et stort bygg i Åsveien (vis-à-vis Harstad kirke). Om denne storbrannen gjorde utslaget, vet vi ikke, men i 1916 ble det ansatt fire brannkonstabler. Og da begynte man å se konturene av et effektivt brannkorps. Men forholdene var vanskelige, uttalte Sigvart Rørbakk, som ble ansatt som brannkonstabel i 1919. de hadde en brannkjerre, en stige og en damp-pumpe. Til utrykning måtte de leie hester eller dra kjerra selv. Branner var det lite av. Brannvesenet hadde også ansvar for drift av vannverket og hjalp politiet med å arrestasjon av folk, husker Rørbakk.

Behovet for bedre utstyr med brannbil som det viktigste ønsket, var påtrengende. Og etter at Hellands fabrikk i Kasfjord brant ned i 1925, hevdet brannfolkene at de kunne ha stoppet brannen hvis de hadde kommet tidligere og hatt noe mer utstyr enn en vannpumpe og noen seil. Det ble ikke råd med nytt før man i 1928 fikk den første brannbilen (X-1000), og vi kan regne med at det i årene som kom ikke ble anskaffet noe særlig mer utstyr til brannstasjonen enn en lastebil, da det var ekstra store problemer i kommuneøkonomien på den tiden. Men den nye loven om brannvesen ble tatt alvorlig nok både når det gjaldt tilsyn av private bygninger og ut bygging av infrastruktur rundt brannstasjonen. Det ble lagt ut over 40 brannhydranter og etablert et eget varslingssystem med linjenett til en rekke varslingsposter rundt om i byen. Vanlig telefonvarsling kunne man jo ikke satse på, da telefon var noe de færreste hadde annet enn til bruk i forretninger. Varslingspostene besto av kasser med glass som måtte knuses for at alarmen skulle gå på brannstasjonen. Dette ble på flere måter et sårbart system.

Det er usikkert hva man i tidlige tider la vekt på når nye brannkonstabler skulle ansettes, for noen yrkesutdannelse hadde man ikke annet enn for håndverksfag. Flere ble rekruttert gjennom dyktig innsats som oppringningsmannskaper. Ved ett tilfelle er det dokumentert at en kvalifisert søker var uaktuell av to grunner: At han bodde i Trondenes kommune (f.eks. Sama eller Seljestad) og dermed ikke betalte skatt til Harstad. Dessuten bodde han på et sted der brannvesenet ikke hadde alarmforbindelse (telelinje).

Lista over kjente branner i Harstad er under bearbeidelse og vil bli ajourført. (Meding om antatte feil eller mangler kan rettes til Gunnar Reppen, e-postadr.: greppen@gmail.com.)

*1904 Rikard Kaarbøs plass, Hoel-gården - 26. januar + to hus ble totalskadet.

*1912 Rikard Kaarbøs gate 10 - Bakeriet til John Sumstad, totalbrann  

*1913 Strandgata 2 og 4 - totalskade på Eriksen-gården, Saue-gården måtte rives

*1941 Generalboligen i Generalhagen, totalbrann 20. desember

*1945 Trondenes, Trondarnes Folkehøgskole, totalbrann  

*1952 Strandgata, Grand Hotell, totalbrann

*1977 Harstad meieri. Branntilløp. (Se Harstad Tidende 19. juli 1977)

*1983 Rikard Kaarbøs plass, Welzien-Holsts forretning. (Se Harstad Tidende 3. januar 1983.)

*1983 Kanebogen Pollnor, Per Strand, 23. april

*1983 Samagata,tidligere Kanebogs butikk ved den gamle bygrensen. Mai

*1984 Kanebogen, Fredly kapell, totalbrann

*1987 Rønningjordet, garasjebrann på. 7. februar  

*1988 H. F. Giævers gate, brusfabriken i Giæver-kvartalet desember )

*1988 Mølnåstuneller. Kollisjon Tre til sykehus. Se HT 23. april.

*1994 Åkernesveien, Stangnes.

*2001 Bergseng bo- og rehabiliteringssenter – Mars. 3 personer døde.

*2001 Stangnes, SP maskin på. Storbrann. 8 til sykehus pga. giftig røyk. (Se HT 5. okt.)

*2008 Harstadbotn, Bergveien, – 5. mars

*2010 Harstadbotn, Rekkehus i – 5. juni

*2010 Samagt. 65 – april

*2010 Trondenesveien 1 – mai

*2012 Hamnegata/Tordenskiolds gate, totalbrann 13. august.

*2013 Samagt. 79 – august

*2013 Skogveien, bolighus på – 12. september  

*Ringberget, Ringheim restaurant

*Munkebye, Benjamin (f. 1884), brannsjef

*Beckstrøm, Leif

*Flakstad, H.

*Ness, Jentoft

*[[Reppen, Gunnar]]: ''Harstad brannvesens historie'' (upublisert pr. september 2013)