Harstad høyere skole: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Harstad Høiere Alemnskoles fane.JPG|Skolens fane.|Ukjent fotograf.}}
{{Thumb|Harstad Høiere Alemnskoles fane.JPG|Skolens fane.|Ukjent fotograf.}}
{{thumb høyre|Harstad høyere skole.JPG|Langs [[Hålogalands gate (Harstad)|Hålogalands gate]] fra venstre: Kindgården Lensmannsgården, den gamle fokeskolen fra 1892 (Sagatun), «Brakka» og «Middelskolen» fra [[1905]]. (Alle bygningene er revet til fordel for Harstad ungdomsskole Til høyre den gamle folkeskoens gymsal og bakerst [[Harstad folkeskole|folkeskolebygningen]] fra [[1918]].}}
{{Thumb|Harstad høyere skole.JPG|Langs [[Hålogalands gate (Harstad)|Hålogalands gate]] fra venstre: Kindgården Lensmannsgården, den gamle fokeskolen fra 1892 (Sagatun), «Brakka» og «Middelskolen» fra [[1905]]. (Alle bygningene er revet til fordel for Harstad ungdomsskole Til høyre den gamle folkeskoens gymsal og bakerst [[Harstad folkeskole|folkeskolebygningen]] fra [[1918]].}}
{{thumb høyre|Haratd_Høyere_Almenskole.jpg|«Middelskolen» («Rødskolen») og «Brakka» sett fra folkeskolen. Til venstre litt av folkeskolens gamle gymsal. Det store tyske V-tegnet over døra til «Brakka» fikk stå flere år etter at tyskerne hadde forlatt landet i 1945. Forklaringen er at folk tok til å male Churchills V-tegn rundt om på husvegger mens krigen pågikk. Dette irriterte tyskerne, som svarte med å innføre tegnet som sitt eget symbol på seier. Etter krigen lot folk tegnet få tilbake sin opprinnelige mening. Det ble da en bekreftelse på seieren over nazismen.}}
{{Thumb|Haratd_Høyere_Almenskole.jpg|«Middelskolen» («Rødskolen») og «Brakka» sett fra folkeskolen. Til venstre litt av folkeskolens gamle gymsal. Det store tyske V-tegnet over døra til «Brakka» fikk stå flere år etter at tyskerne hadde forlatt landet i 1945. Forklaringen er at folk tok til å male Churchills V-tegn rundt om på husvegger mens krigen pågikk. Dette irriterte tyskerne, som svarte med å innføre tegnet som sitt eget symbol på seier. Etter krigen lot folk tegnet få tilbake sin opprinnelige mening. Det ble da en bekreftelse på seieren over nazismen.}}
{{thumb høyre|Kirke og skoler i Harstad.JPG|Til høyre for den katolske kirka ser vi Middelskolen fra [[1905]] og folkskolen Sagatun fra [[1892]]. Bolighuset helt til høyre sto der på 1950-tallet, men ble revet for å gi plass til den nye gymsalen i Skolegata.|C. J. Eriksen.}}
{{Thumb|Kirke og skoler i Harstad.JPG|Til høyre for den katolske kirka ser vi Middelskolen fra [[1905]] og folkskolen Sagatun fra [[1892]]. Bolighuset helt til høyre sto der på 1950-tallet, men ble revet for å gi plass til den nye gymsalen i Skolegata.|C. J. Eriksen.}}
{{thumb høyre|Heggen videregående skole.JPG|Heggen videregående skole på Bakken-jordet. Første byggetrinn var ferdig 1960.|Gunnar Reppen|2008}}
{{Thumb|Heggen videregående skole.JPG|Heggen videregående skole på Bakken-jordet. Første byggetrinn var ferdig 1960.|Gunnar Reppen|2008}}


'''[[Harstad høyere skole]]''' er en betegnelse på den offentlige høyere utdannelsen som kom i gang i [[Harstad]] i [[1905]] under navnet ''Harstad Kommunale Høiere Almenskole'', til daglig kalt «Middelskolen». Etter en lang periode med spredte tiltak med private gymnasklasser fikk Harstad kommunalt gymnas i 1937, som ble en integrert del av den kommunale skolen.
'''[[Harstad høyere skole]]''' er en betegnelse på den offentlige høyere utdannelsen som kom i gang i [[Harstad]] i [[1905]] under navnet ''Harstad Kommunale Høiere Almenskole'', til daglig kalt «Middelskolen». Etter en lang periode med spredte tiltak med private gymnasklasser fikk Harstad kommunalt gymnas i 1937, som ble en integrert del av den kommunale skolen.
Linje 21: Linje 21:
Bakgrunnen for den høyere skolen var en lov som Stortinget vedtok i [[1896]] om den høgre almenskolen som avløste en lov av [[1869]]. Den dominerende stillingen til latinlinjen ble nå forlatt. Reallinjen ble beholdt fra den gamle loven, og i tillegg kom engelsklinjen. Middelskolen ble 4-årig og skulle bygge på 5. klasse i folkskolen, mens den før var 6-årig og bygde på 3. klasse i folkeskolen.
Bakgrunnen for den høyere skolen var en lov som Stortinget vedtok i [[1896]] om den høgre almenskolen som avløste en lov av [[1869]]. Den dominerende stillingen til latinlinjen ble nå forlatt. Reallinjen ble beholdt fra den gamle loven, og i tillegg kom engelsklinjen. Middelskolen ble 4-årig og skulle bygge på 5. klasse i folkskolen, mens den før var 6-årig og bygde på 3. klasse i folkeskolen.


Allerede i [[1880-åra]] ble det igangsatt en privat middelskole på [[Sama (Harstad)|Sama]] ([[Trondenes kommune]]) med [[Tomas Eidem]] (1869-1954) fra Tromsø som bestyrer. Men den var lite tilfredsstillende, og 29. mars [[1904]] vedtok bystyret i den nye Harstad kommune å søke statsstøtte for en høyere offentlig skole – og fikk positivt svar.
Allerede i [[1880-åra]] ble det igangsatt en privat middelskole på [[Sama (Harstad)|Sama]] ([[Trondenes kommune]]) med [[Thomas Eidem]] (1869-1954) fra [[Sykkylven]] som bestyrer. Eidem er identisk med første redaktør av avisa [[Senjens Folkeblad]] (1888-1893). Både skole-lokalene og undervisningsopllegget bl etter hvert lite tilfredsstillende, og 29. mars [[1904]] vedtok bystyret i den nye Harstad kommune å søke statsstøtte for en høyere offentlig skole – og fikk positivt svar.


I 1911 ble det valgt en komité som skulle utrede planer for en fri middelskole, men først i mars 1918 ble dette gjennomført. Men det var trange økonomiske tider, og i [[1924]] gikk man tilbake til betalingsskole.
I 1911 ble det valgt en komité som skulle utrede planer for en fri middelskole, men først i mars 1918 ble dette gjennomført. Men det var trange økonomiske tider, og i [[1924]] gikk man tilbake til betalingsskole.
Linje 65: Linje 65:
[[Kategori:Etableringer i 1905]]
[[Kategori:Etableringer i 1905]]
[[Kategori:Videregående utdanning]]
[[Kategori:Videregående utdanning]]
{{bm}}