Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb høyre|Harstad kinos fasade.jpg|Den smale fasaden til kinoen i Erlings gate 3.|Gunnar Reppen.}} | {{thumb høyre|Harstad kinos fasade.jpg|Den smale fasaden til kinoen i Erlings gate 3.|Gunnar Reppen.}} | ||
{{thumb høyre|Harstad Kino 8007 225566262 n.jpg|Storsalen Harstad kino1954.| John H. Berthung.}} | {{thumb høyre|Harstad Kino 8007 225566262 n.jpg|Storsalen Harstad kino1954.| John H. Berthung.}} | ||
{{thumb høyre|Sakarias Stordahl.jpg| | {{thumb høyre|Sakarias Stordahl.jpg|Sakkarias Stordahl.|Ukjent fotograf.}} | ||
{{thumb høyre|Jardar Lundes keramikkrelieff.jpg|Jardar Lundes keramikkrelieff i kinoen. }} | {{thumb høyre|Jardar Lundes keramikkrelieff.jpg|Jardar Lundes keramikkrelieff i kinoen. }} | ||
'''Harstad kommunale kinematograf''' var Norges første kommunale kino og kom i drift i november [[1913]]. Fra [[1930]] fikk kinoen fast tilholdssted i den såkalte Centralhallen i [[Rikard Kaarbøs gate]] som ble utvidet til et fullverdig kinolokale med 218 sitteplasser. Året etter ble det skaffet lydfilmutstyr. Kinoen ble en av de aller fremste kulturinstitusjonene i byen og hadde stor søkning og ga kommunen hardt tiltrengte inntekter. | '''Harstad kommunale kinematograf''' var Norges første kommunale kino og kom i drift i november [[1913]]. Fra [[1930]] fikk kinoen fast tilholdssted i den såkalte Centralhallen i [[Rikard Kaarbøs gate]] som ble utvidet til et fullverdig kinolokale med 218 sitteplasser. Året etter ble det skaffet lydfilmutstyr. Kinoen ble en av de aller fremste kulturinstitusjonene i byen og hadde stor søkning og ga kommunen hardt tiltrengte inntekter. | ||