Skribenter
15 705
redigeringer
Tillegg
(Tillegg) |
|||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
{{thumb høyre|Jardar Lundes keramikkrelieff.jpg|Jardar Lundes keramikkrelieff i kinoen. }} | {{thumb høyre|Jardar Lundes keramikkrelieff.jpg|Jardar Lundes keramikkrelieff i kinoen. }} | ||
'''Harstad kommunale kinematograf''' var Norges første kommunale kino og kom i drift i november [[1913]]. Fra [[1930]] fikk kinoen fast tilholdssted i den såkalte Centralhallen i [[Rikard Kaarbøs gate]] som ble utvidet til et fullverdig kinolokale med 218 sitteplasser. Året etter ble det skaffet lydfilmutstyr. Kinoen ble en av de aller fremste kulturinstitusjonene i byen og hadde stor søkning og ga kommunen hardt tiltrengte inntekter. | '''Harstad kommunale kinematograf''' var Norges første kommunale kino og kom i drift i november [[1913]]. Fra [[1930]] fikk kinoen fast tilholdssted i den såkalte Centralhallen i [[Rikard Kaarbøs gate]] som ble utvidet til et fullverdig kinolokale med 218 sitteplasser. Året etter ble det skaffet lydfilmutstyr. Kinoen ble en av de aller fremste kulturinstitusjonene i byen og hadde stor søkning og ga kommunen hardt tiltrengte inntekter. | ||
== Nytt kinobygg ble utsatt i 30 år == | |||
Allerede i [[1920]] fikk kommunen byggetillatelse til nytt kino- og teaterlokale på en tomt i Erlings gate. Grunnarbeider ble igangsatt, men det ble med en grunnmur før arbeidet ble stoppet. Det hadde sannsynligvis sammenheng med den håpløse økonomiske krisen på denne tiden. Også planene om nytt sykehus måtte innstilles etter at grunnmur var satt opp, og en rekke av byens bærende bedrifter ble slått konkurs i denne perioden. Disse krisetidene fortsatte og kinoplanene ble nærmest glemt. Først etter 17 år kunne man starte bygging av sykehus, mens nykinoen på den opprinnelige tomta i Erlings gate måtte vente i 30 år. | |||
== Landets fineste kino == | == Landets fineste kino == | ||
I [[ | I [[1955]] sto nykinoen i Erlings gate 3 ferdig med 630 sitteplasser. Offisiell åpning var 23. april 1955. I tillegg til kinodrift ble salen og scenen i utgangspunktet benyttet til konserter, teater o.l., selv om scenen i mange tilfeller var for liten til slike formål. Arkitekt MNAL [[Jan Inge Hovig]] var hovedarkitekt, mens [[Egil Mørch]] bisto med detaljene. Bygget var en integret del av et prosjekt for et helt kvartal, kalt [[Samfunnshuskvartalet]]. Det skulle inneholde, samfunnshus, svømmehall, kommunale kontorer og utleiearealer. Eksisterende bygninger gjorde det til en krevende oppgave å tegne kinobygget. [[Harstad kommune]] var byggherre og tillot ikke ekspropriering av nabotomten. Hovig fikk stor frihet i utforming av bygget av oppdragsgiver ordfører [[Leif Bothner]], Rådmann [[Magnar Hellebust]] og komitéformann byingeniør [[Bernt Svihus]]. | ||
Bygget fikk kun en smal, treetasjes fasadestripe med inngang fra gatenivå, men likevel ble inngangen godt synlig. Fasadepartiet evar innrammet ved bruk av marmor, og en enslig kraftig marmorsøyle går over to etasjer og synliggjør modernismens arkitekturprinsipper. | Bygget fikk kun en smal, treetasjes fasadestripe med inngang fra gatenivå, men likevel ble inngangen godt synlig. Fasadepartiet evar innrammet ved bruk av marmor, og en enslig kraftig marmorsøyle går over to etasjer og synliggjør modernismens arkitekturprinsipper. | ||