Harstad rådhus: Forskjell mellom sideversjoner

Harstad rådhus (vis kilde)

Sideversjonen fra 28. jun. 2013 kl. 12:29

1 179 byte lagt til , 28. jun. 2013

Nyredigering av hele artikkelen

Gunnar Reppen

Skribenter

15 705

redigeringer

@@ Linje 18: / Linje 18: @@
 | diverse   =
 |}}
-<onlyinclude>'''[[Harstad rådhus|Rådhus 1]]''' i [[Harstad kommune]] fikk sitt navn i [[1964]] da kommunen overtok [[Sandtorg kommune]]s tidligere [[rådhus]] i [[Byskillet]], som da fikk betegnelsen [[«Rådhus 2»]] hvor teknisk etat var samlokalisert med div. halvoffentlige foretak. Ved samme anledning ble også [[Trondenes kommune]]s tidligere rådhus på [[Sama]] overført Harstad. Dette fikk (selvsagt) navnet [[«Rådhus 3»]]. Her fikk [[sorenskriveren i Trondenes]] sitt rettslokale, [[Harstad bibliotek]] ble også etablert her. I Rådhus 3s andre etasje var blant annet legekontorer. [[NRKs distriktskontor]] hadde også lenge tilhold her.
+Rådhus i Harstad var ikke på prioriteringslisten over nødvendige bygg som fikk byggetillatelse og gunstig finansiering rett etter krigen da det var knapphet på byggevarer. Ordet rådhus var derfor ikke ikke brukt i planleggingen av et fem etasjes monumentalbygg i krysset Hans Egedes gate og Verftsgata. Derimot må man anta at det var lettere å få både løyve og finansiering for noe så høyt prioritert som en brannstasjon.
-Før rådhuset ble bygd lå det flere særpregede trebygninger i området. I dag er bebyggelsen rundt rådhuset blandet og består av både eldre trehus og nyere kontorbygninger.
+I 1951 var alt klart for bygging av den nye brannstasjon etter lang forhandlingstid om byggeløyve og finansiering. Oppdraget ble utført av entreprenørfirmaet Kr. Strøm A/S og alt håndverksarbeid ble utført av håndverksfirmaer fra byen.
-Nesten hele kvartalet disponeres i dag av rådhuset, inklusive parkeringsplassen. Den opprinnelige bygningen fra [[1953]] grenser til [[Hans Egedes gate]] og [[Verftsgata]]. Her var lenge [[Harstad brannstasjon]], noe byggets arkitektoniske utforming bærer preg av. I byggets 5. etasje var lenge en relativt stor leilighet som etter en tid ble ombygd til å huse regionenes [[Pedagogisk psykologisk distriktssenter]] (PPD). Ellers huset bygget ordinære kommunale administrative funksjoner såsom [[kemner]], [[rådmann]] og formannsskapssal. Tilbygget fra [[1980]]-tallet er omtrent like stort som [[1950]]-tallsbygningen. Den nye delen strekker seg oppover Verftsgata, og det er en lavere fløy langs [[Asbjørn Selsbanes gate]].</onlyinclude>
+Bygget hadde plass for garasjer for brannstasjonens biler, verksted og slangetårn (med det kjente urverket), samt kontorer for brannsjef, og brannmester og øvelseslokaler for branntjenestemennene. I tillegg var det kontorplass for kommuneadministrasjonen og leilighet for rådmannen, som den gang var Magnar Hellebust. Brannsjef, vannverkssjef og byingeniør var på denne tiden sivilingeniør Bernt Svihus. I ettertid gikk det monumentale bygget under betegnelsen Harstad Rådhus.
+Etter kommunesammenslåingen 1964 med Sandtorg og Trondenes fikk byen tre rådhus. Harstad Rådhus gikk da under navnet «Rådhus I». [[Sandtorg herredshus]] i [[Byskillet]], fikk betegnelsen «Rådhus II» hvor teknisk etat og Trondenes Kraftverk var samlokalisert samt div. halvoffentlige foretak. Ved samme anledning ble [[Trondenes herredshus]] på [[Sama]] overført Harstad. Dette fikk navnet «Rådhus III». Her fikk [[sorenskriveren i Trondenes]] sitt rettslokale, [[Harstad bibliotek]] ble også etablert her. I «Rådhus III»s andre etasje var blant annet legekontorer. [[NRKs distriktskontor]] hadde også lenge tilhold her.
+Før Harstad Rådhus ble bygd lå det flere særpregede trebygninger i området. I dag er bebyggelsen rundt rådhuset blandet og består av både eldre trehus og nyere kontorbygninger.
+Nesten hele kvartalet disponeres i dag av Harstad kommune, inklusive parkeringsplassen. Den opprinnelige bygningen fra [[1953]] grenser til [[Hans Egedes gate]] og [[Verftsgata]]. Her var  [[Harstad brannstasjon]] til 2010. I byggets 5. etasje var det lenge en relativt stor leilighet som etter en tid ble ombygd til kontorer for regionenes [[Pedagogisk psykologisk distriktssenter]] (PPD). Ellers hadde bygget ordinære kommunale administrative funksjoner som [[kemner]], [[rådmann]] og formannsskapssal. Et tilbygg fra [[1980]]-tallet er omtrent like stort som [[1950]]-tallsbygningen. Den nye delen strekker seg oppover Verftsgata, og det er en lavere fløy langs [[Asbjørn Selsbanes gate]].
 == Litteratur: ==
-* [[Bruun, Ola]] og [[Jim Myrstad]]: ''Der avgjørelser tas - Bylandskap Harstad 100 år 2004''.
+*[[Bruun, Ola]] og [[Jim Myrstad]]: ''Der avgjørelser tas - Bylandskap Harstad 100 år 2004''.
-* [[Harstad Tidende]] 19.09.03, s. 30-31.
+*[[Harstad Tidende]] 19.09.03, s. 30-31.
+*Simensen, Sigurd: Harstad gjennom 50 år.
+*Harstad Tidende 23. november 1949
 {{DEFAULTSORT:Harstad rådhus}}