Veiledere, Administratorer
173 682
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Kategorijustering) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Skroghallen sett fra Gangsåstoppen.jpg|Skroghallen på [[Seljestad]] sett fra Gangsåstoppen. Den var bygd på en tomt i «Lind-fjæra» på Seljestad som tidligere hadde vært søppeldeponi. Dette ble gravd opp og kjørt til Åsegarden som nytt deponi der.|[[Gunnar Reppen]]|2007.}} | {{thumb høyre|Skroghallen sett fra Gangsåstoppen.jpg|Skroghallen på [[Seljestad]] sett fra Gangsåstoppen. Den var bygd på en tomt i «Lind-fjæra» på Seljestad som tidligere hadde vært søppeldeponi. Dette ble gravd opp og kjørt til Åsegarden som nytt deponi der.|[[Gunnar Reppen]]|2007.}} | ||
{{thumb høyre|Hurtigruta Vesterålen ut fra Brunosten.jpg|[[Vesteraalens Dampskibsselskab]]s M/S Vesterålen ble overlevert rederiet fra [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i februar 1983. Her er hun under bygging - delvis inne i «Brunosten» ved HAST.|[[Harstad Tidende]] 26. juni 1982}} | {{thumb høyre|Hurtigruta Vesterålen ut fra Brunosten.jpg|[[Vesteraalens Dampskibsselskab]]s M/S Vesterålen ble overlevert rederiet fra [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i februar 1983. Her er hun under bygging - delvis inne i «Brunosten» ved HAST.|[[Harstad Tidende]] 26. juni 1982}} | ||
'''Harstad stålindustri A/S (HAST)''' var et samarbeidsprosjekt mellom de tre største verkstedbedriftene i Harstad. Formålet var å bygge en felles skroghall for større skip. Selskapet ble dannet i [[1974]], kom i gang [[1976]] og ble avviklet i [[1999]]. Det ble investert omtrent 50 millioner kroner i Harstad Stålindustris 4.500 kvm store og 28 meter høye skroghall. Det synlige resulatet var en dominerende, brun hall som snart gikk under navnet «Brunosten». Det var [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S (KMV), [[Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted A/S|Ejnar S. Nielsen]]s Mek Verksted A/S og [[Mathiassens Mek. Verksted]] A/S (MMV) som stod bak prosjektet. | '''Harstad stålindustri A/S (HAST)''' var et samarbeidsprosjekt mellom de tre største verkstedbedriftene i [[Harstad]]. Formålet var å bygge en felles skroghall for større skip. Selskapet ble dannet i [[1974]], kom i gang [[1976]] og ble avviklet i [[1999]]. Det ble investert omtrent 50 millioner kroner i Harstad Stålindustris 4.500 kvm store og 28 meter høye skroghall. Det synlige resulatet var en dominerende, brun hall som snart gikk under navnet «Brunosten». Det var [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S (KMV), [[Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted A/S|Ejnar S. Nielsen]]s Mek Verksted A/S og [[Mathiassens Mek. Verksted]] A/S (MMV) som stod bak prosjektet. | ||
Ved inngangen til syttiårene stod Harstad på høyden av sin utfoldelse og betydning. Samtidig stod den foran betydelige strukturelle endringer. Mens det tidligere hadde vært mange småverksteder som konkurrerte innbyrdes om reparasjonsoppdrag for fiskeflåten, og et stort verksted som hadde tilnærmet monopol på vedlikehold av skip, ble ESN etter hvert en reell konkurrent til KMV. Begge hadde fra midten av femtitallet bygd fartøyer. ESN hadde altså distansert de andre småverkstedene. Ifølge Gulowsens bok var ikke beslutningen om å starte bygging av skip noe strategisk valg for å tjene penger, men først og fremst et middel til å stabilisere sysselsettingen. Man innså at bedriftene hadde blitt ineffektive. De bestemte seg derfor for å satse på et kapitalkrevende samarbeidsprosjekt – en stor og moderne skrogbyggehall. MMV ble også med i dette prosjektet.<br /> | Ved inngangen til syttiårene stod Harstad på høyden av sin utfoldelse og betydning. Samtidig stod den foran betydelige strukturelle endringer. Mens det tidligere hadde vært mange småverksteder som konkurrerte innbyrdes om reparasjonsoppdrag for fiskeflåten, og et stort verksted som hadde tilnærmet monopol på vedlikehold av skip, ble ESN etter hvert en reell konkurrent til KMV. Begge hadde fra midten av femtitallet bygd fartøyer. ESN hadde altså distansert de andre småverkstedene. Ifølge Gulowsens bok var ikke beslutningen om å starte bygging av skip noe strategisk valg for å tjene penger, men først og fremst et middel til å stabilisere sysselsettingen. Man innså at bedriftene hadde blitt ineffektive. De bestemte seg derfor for å satse på et kapitalkrevende samarbeidsprosjekt – en stor og moderne skrogbyggehall. MMV ble også med i dette prosjektet.<br /> | ||