Harstad sykehus: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Harstad sykehus 1901.jpg|Sykehusbygningen fra [[1900]] slik den sto til 1930. Til høyre for hovedbygningen står epidemilasarettet, som ble revet i [[1968]]. Til venstre står bygningen som senere ble kjøkkenbygning og til slutt administrasjonsbygning. Den ble etter utbyggingen 1938 flyttet og plassert langs Normannsgate med fronten mot sykehuset.}}

{{thumb høyre|Harstad sykehus i 1930-åra.jpg|I 1917 tegnet Sigurd Bjørhovde nytt sykehus i tilknytning til det gamle. Grunn- og bygningsarbeider kom så langt at grunnmuren ble ferdigstøpt. Men dårlige økonomiske tider gjorde at videre arbeider ble utsatt på ubestemt tid. I 1922 ble det satt opp et provisorium på muren som tjente som lager for kommunens og sykehusets kull og ved. Først i 1937 startet byggingen av sykehus på tomten. Bak brenselslageret skimtes byens brann- og politistasjon. Bildet er fra 1930-åra.|Johs. Hagtvedt}}

{{thumb høyre|Harstad sykehus - postkort.jpg|«Harstad nye sykehus» innfanget av en av Mittets fotografer på slutten av 1940-åra. Populært postkort.}}

{{thumb høyre|Harstad sykehus 4.jpg|Huset fra 1900 som den gangen ble brukt til uthus og senere kjøkken. Huset ble etter utbyggingen 1938 stående midt på gårdsplassen og ble flyttet og vendt 90 grader slik det står på fotoet. |[[Gunnar Reppen]] 2012.}}

{{thumb høyre|Harstad sykehus Juni 2012.JPG|Tre sykehusbygninger fremstår fasademessig som en helhet med den gamle trebygningen fra 1900 i midten, tilbygget fra 1930 til venstre og hovedbygningen fra 1938 til høyre. Helt til høyre skimtes Odd Fellow-bygget - senere Tonehuset.|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}

{{thumb høyre|Harstad sykehus 5.jpg|Påbygget fra 1930 helt til høyre har en annen stil på fasaden inn mot gårdsplassen enn den motstående som vender mot gata. Stilen er også en annen enn på hovedbygningen fra 1938.|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}

{{thumb høyre|Harstad_sykehus,_skisse.jpg|Skisse som viser hvordan utbyggingen på sykehustomta i Harstad sentrum skjedde fra 1900 til 1968. - Tegning: Vizuelli AS}}

{{thumb høyre|Harstad sykehus 6.jpg|Nybygget på Kaarbøjordet som sto ferdig i desember 1976 etter lang tids saksbehandling og tautrekking med Tromsø og sykehusplanene der.|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}

{{thumb høyre|Harstad sykehus 7.jpg|Tekst|ukjent fotograf.}}

{{thumb høyre|Harstad sykehus 7.jpg|Tekst|ukjent fotograf.}}

 

'''Harstad sykehus''' kan skrive sin historie fra planleggingen startet i [[1893]]. Siden sykehuset har vært en livsviktig institusjon i samfunnet og samtidig økonomisk ressurskrevende, har det vært politisk strid og til dels harde kamper om utbygging og disponering av midlene opp gjennom årene. Ikke minst har det vært utkjempet flere drakamper mellom Tromsø og Harstad, da sykehusbygging har vært et fylkeskommunalt ansvar.

 

Da Harstad ble utskilt fra Trondenes som egen bykommune 1. januar [[1904]], hadde det allerede kommet økonomiske bekymringmeldinger fra sykehusets kasserer. Samtidig viste det seg snart at sykehuset ble for lite i forhold til behovet som meldte seg. Sykehuset var jo ikke stort mer enn en sykestue. Det måtte bygges nytt sykehus for å skaffe flere sengeplasser, var kravet.  

Men behovet for sengeplasser var ikke dekt og Bjørhovde ble engasjert for å utvide og modernisere lasarettet. I mellomtiden ble [[Odd Fellow]]-bygget, senere kjent som [[Tonehuset]], leid inn som midlertidig tyfuslasarett,  

1. mars [[1946]] hadde [[Sverre Schjelderup]] fremmet forslag overfor rådmann [[Johannes Harr]] om ØNH-avdeling ved sykehuset. Resultatet ble at han i 1947 opprettet en slik avdeling i Søsterbrakka som lå ved siden av [[Sykebrakka på Trondenes]].

Sykehussaken engasjerte altså sterkt i Harstad. I [[1970]] mobiliserte man med å nedsette en aksjonskomité bestående av høyesterettsadvokat [[Sigurd Saue]], tannlege [[Paul Chr. Mehre]], overlege [[Sverre Schjelderup]], overlege [[Rolleiv Aase]] og lektor [[Peder Hjelmfoss]]. Det nyttet tilsynelatende, og den 23. februar [[1973]] forelå Helsedirektoratets godkjennelse av prosjektet på Kaarbøjordet med 220 ordinære senger pluss en hotellavdeling på 24 senger. Plankomiteen med Bjarne Berg-Sæther, [[Johan L. Strøm]], [[Arne H. Johansen]], oversykepleier [[Solvig Knoff]], overlege [[Svein Ræder]], fylkeslege [[Sverre Sandmo]] og økonomisjef [[Idar Wold]] ble oppløst og det ble opprettet en byggekomité med Bjarne Berg-Sæther, ordfører [[Arnljot Norwich]] og overlege Svein Ræder. Arkitekt Motzfeldt tegninger skulle realiseres av[[ A/S Trondhjems Cementstøberi og Entreprenørforretning]] med ti underleverandører.

[[Kategori:Helseinstitusjoner]]