Harstad sykehus: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  6. jan. 2013
(pirk)
Linje 95: Linje 95:


== Nytt sykehus på Kaarbøjordet etter lang tids kamp ==
== Nytt sykehus på Kaarbøjordet etter lang tids kamp ==
Nytt forslag om nybygging på [[Kaarbøjordet]] med 270 senger ble satt frem tross sterk motstand fra Tromsø. Og 25. januar [[1964]] arrangerte [[Harstad Høyre]] et stort folkemøte i Samfunnssalen med representanter fra fylket og fra [[Helsedirektoratet]]. Det ble et rabaldermøte med sterke personlige beskyldninger mot personer som angivelig spilte et skittent spill for å hindre utbygging i Harstad til fordel for bygging av et universitetssykehus i Tromsø. Personkarakteristikken var av en slik nedsettende art at folk begynte å forlate møtesalen i protest. De første som forlot var politimesteren og folkene fra Helsedirektoratet.
Nytt forslag om nybygging på [[Kaarbøjordet]] med 270 senger ble satt frem tross sterk motstand fra Tromsø. Og 25. januar [[1966]] arrangerte [[Harstad Høyre]] et stort folkemøte i Samfunnssalen med representanter fra fylket og fra [[Helsedirektoratet]]. Det ble et rabaldermøte med sterke personlige beskyldninger mot personer som angivelig spilte et skittent spill for å hindre utbygging i Harstad til fordel for bygging av et universitetssykehus i Tromsø. Personkarakteristikken var av en slik nedsettende art at folk begynte å forlate møtesalen i protest. De første som forlot var politimesteren og folkene fra Helsedirektoratet.


Sykehussaken engasjerte altså sterkt i Harstad. I [[1970]] mobiliserte man med å nedsette en aksjonskomité bestående av høyesterettsadvokat [[Sigurd Saue]], tannlege [[Paul Chr. Mehre]], overlege [[Sverre Schjelderup]], overlege [[Rolleiv Aase]] og lektor [[Peder Hjelmfoss]]. Det nyttet tilsynelatende, og den 23. februar [[1973]] forelå Helsedirektoratets godkjennelse av prosjektet på Kaarbøjordet med 220 ordinære senger pluss en hotellavdeling på 24 senger. Plankomiteen med Bjarne Berg-Sæther, [[Johan L. Strøm]], [[Arne H. Johansen]], oversykepleier [[Solvig Knoff]], overlege [[Svein Ræder]], fylkeslege [[Sverre Sandmo]] og økonomisjef [[Idar Wold]] ble oppløst og det ble opprettet en byggekomité med Bjarne Berg-Sæther, ordfører [[Arnljot Norwich]] og overlege Svein Ræder. Arkitekt Motzfeldt tegninger skulle realiseres av[[ A/S Trondhjems Cementstøberi og Entreprenørforretning]] med ti underleverandører.
Sykehussaken engasjerte altså sterkt i Harstad. I [[1970]] mobiliserte man med å nedsette en aksjonskomité bestående av høyesterettsadvokat [[Sigurd Saue]], tannlege [[Paul Chr. Mehre]], overlege [[Sverre Schjelderup]], overlege [[Rolleiv Aase]] og lektor [[Peder Hjelmfoss]]. Det nyttet tilsynelatende, og den 23. februar [[1973]] forelå Helsedirektoratets godkjennelse av prosjektet på Kaarbøjordet med 220 ordinære senger pluss en hotellavdeling på 24 senger. Plankomiteen med Bjarne Berg-Sæther, [[Johan L. Strøm]], [[Arne H. Johansen]], oversykepleier [[Solvig Knoff]], overlege [[Svein Ræder]], fylkeslege [[Sverre Sandmo]] og økonomisjef [[Idar Wold]] ble oppløst og det ble opprettet en byggekomité med Bjarne Berg-Sæther, ordfører [[Arnljot Norwich]] og overlege Svein Ræder. Arkitekt Motzfeldt tegninger skulle realiseres av[[ A/S Trondhjems Cementstøberi og Entreprenørforretning]] med ti underleverandører.
Skribenter
15 705

redigeringer