Hartvig Huitfeldt
Generalløytnant Hartvig Huitfeldt, kommandant 1740 - 1748
Hartvig Huitfeldt ble født på Halden 12. august 1677, samme året som faren, oberst og kommandant på Fredriksten festning Tønne Huitfeldt døde. Han tjenestegjorde ca 1692 - 1698 ved "Royal Danois" i Frankrike, og ble ansatt som fenrik i oberst Heines livkompani av Bergenhusiske regiment i 1697. 18. mai 1700 ble han løytnant ved major Peter Montagne Lillienskiolds kompani av Bergenhusiske marine bataljon, og 29. juli 1702 ble han kaptein og sjef for et kompani av gammel reserve ved Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment. Han hadde i 1706 og 1707 permisjon for å tjenestegjøre i Frankrike, og ble 23. april 1707 sekondmajor og sjef for et stående kompani. Fra 1709 til 1710 var han generaladjutant ved overkommandoen i Skåne, hvor han utmerket seg fordelaktig. 10. mai 1710 ble han oberstløytnant ved det nyopprettede 2. Trondhjemske nasjonale infanteriregiment, og 30. september 1712 ble han oberst og sjef for Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment. Samme år ble han beordret med 1. bataljon av regimentet til Danmark, han kom hjem igjen i april 1716, og fikk ved regimentets deling 24. desember 1716 kommandoen over 1. Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment. Den 3. august 1719 ble han generalmajor og kommandant ved Carlsten festning, som da var erobret av Tordenskjold, inntil denne ble tilbakelevert til svenskene 12. november 1720. Den 9. desember 1720 byttet han 1. Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment med 2. Akershusiske nasjonale infanteriregiment, og ble 1. november samme år satt til "Inspectionen over den Norske Militair-Etat" sammen med generalmajorene P Rømeling, U C Kruse og J W Oetken. Huitfeldt ble ridder av Dannebrog i 1728, og allerede tidligere hadde han fått tillatelse til "Kongens Portræt at bære om Halsen i blaat Baand". Han var kommanderende general sønnenfjells i 1729, generalløytnant i infanteriet fra 25. juli 1733, og kommandant i Fredrikstad fra 14. mars 1740. Her døde han 2. juni 1748 nær 71 år gammel. Huitfeldt eide bl a Hafslund hovedgård, og drev flere sager der. I sin tid i Fredrikstad forsøkte han å få bygget flere militære kaserner, uten å lykkes. Han viste en viss omsorg for slavene, og lot dem gå i kirke på søndager, og lot holde andakt og bønn for dem morgen og kveld. Når dette ikke hjalp lot ham de få smake pisking og krumsetting, heller ikke det med særlig hell. Han ville ikke la slavene tømme latriner og annet "uærlig arbeide" av hensyn til rømningsfaren. Han engasjerte seg også i vannforsyningen til byen, og foreslo en vannledning fra Oldenborgbekken uten at borgerne ville være med på å betale for dette. Som kommandant sørget han for at den svenske portrettmalen Peder Lyders Dyckmann ble utvist fra byen fordi han kunne være spion. Maleren slo seg i stedet ned i Forstaden.