Hasli (Gjøvik gnr. 102/4): Forskjell mellom sideversjoner

folketellingene
(kommunal tilhørighet)
(folketellingene)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Hasli_Gjovik_1.jpg|Hasli, våningshuset|fotograf=Kai Hansen|dato=2009}}
{{thumb|Hasli_Gjovik_1.jpg|Hasli, våningshuset|fotograf=Kai Hansen|dato=2009}}
{{thumb|Hasli_Gjovik_2.jpg|Hasli, uthuset|fotograf=Kai Hansen|dato=2009}}
{{thumb|Hasli_Gjovik_2.jpg|Hasli, uthuset|fotograf=Kai Hansen|dato=2009}}
'''[[Hasli (Gjøvik)|Hasli]]''' er et småbruk i [[Gjøvik kommune]] (gnr. 102/4). Stedet var opprinnelig husmannsplass under garden [[Ås (Vindingstad krets)|Ås]], med navnet ''Åsenga'', men i 1905 ble det fradelt som sjølstendig bruk med navnet Hasli. I 1950-åra besto Hasli av 10 mål jord, 15 mål annet jordbruksareal og 15 mål skau. Dette fødde to kuer, ei kvige og en gris. Både våningshus og uthus ble bygd omkring 1895, men vølt/påbygd etter andre verdenskrig.
'''[[Hasli (Gjøvik)|Hasli]]''' er et småbruk i [[Gjøvik kommune]] (gnr. 102/4). Stedet var opprinnelig husmannsplass under garden [[Ås (Vindingstad krets)|Ås]], med navnet ''Åsenga'', men i 1905 ble det fradelt som sjølstendig bruk, kalt ''Hasli''. I 1950-åra besto Hasli av 10 mål jord, 15 mål annet jordbruksareal og 15 mål skau. Dette fødde to kuer, ei kvige og en gris. Både våningshus og uthus ble bygd omkring 1895, men vølt/påbygd etter andre verdenskrig.


Johan Braskerud solgte i 1920 stedet til Nils Johansen Hasli, gift med Berthe f. Olsen. I 1948 overtok sønnen deres, Sverre Hasli (1922-?). Han og kona Aase f. Stenseth (søster til Ruth Braathen) fikk barna Ellinor.
== Beboere/eiere ==
 
I 1900-folketellinga er Anton og Lovise Aasengen bosatt her med seks unger. Anton er titulert som innerst, med gards- og skogsarbeid som næringsveg. I 1910 var stedet sjølstendig småbruk og eid av blikkenslager [[Bernt Jemtland]].
 
En seinere eier var Johan Braskerud, som i 1920 solgte stedet til Nils Johansen Hasli, gift med Berthe f. Olsen. I 1948 overtok sønnen deres, Sverre Hasli (1922-?). Han og kona Aase f. Stenseth (søster til Ruth Braathen) fikk barna Nils Olav, Svein Åge og Ellinor.


Da husmannsstua Åsenga ble bygd opp, lå garden Ås og alle underliggende plasser i skolekretsen [[Nordli skole|Nordli]] i [[Østre Toten kommune]], men i 1896 ble Ås og nabogarden [[Østby (Gjøvik)|Østby]] overført til nabokommunen [[Vardal]] og [[Vindingstad skole]]krets. I 1964 ble Vardal en del av storkommunen Gjøvik.  
Da husmannsstua Åsenga ble bygd opp, lå garden Ås og alle underliggende plasser i skolekretsen [[Nordli skole|Nordli]] i [[Østre Toten kommune]], men i 1896 ble Ås og nabogarden [[Østby (Gjøvik)|Østby]] overført til nabokommunen [[Vardal]] og [[Vindingstad skole]]krets. I 1964 ble Vardal en del av storkommunen Gjøvik.  
Linje 9: Linje 13:
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*[ Folketellinga 1900 for Vardal]
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f00527&gardpostnr=388&merk=388#ovre Folketellinga 1900 for Vardal]
*[ Folketellinga 1910 for Vardal]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036440005699 Folketellinga 1910 for Vardal]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/bb088df4c2a1602090cc110d9eb12824?index=33#0 ''Norske Gardsbruk, Oppland fylke V'', 1957, s. 1030]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/bb088df4c2a1602090cc110d9eb12824?index=33#0 ''Norske Gardsbruk, Oppland fylke V'', 1957, s. 1030]


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1905]]
[[Kategori:Vestre Totenveg Holmbosvingen - Vestre Toten]]
[[Kategori:Vestre Totenveg Holmbosvingen - Vestre Toten]]
Veiledere, Administratorer
173 140

redigeringer