Hasli (Gjøvik gnr. 102/4): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(opplysninger fra panteregisteret)
(utvider Inger og Kai Hansens artikkel, slenger på F1)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Hasli_Gjovik_1.jpg|Hasli, våningshuset|fotograf=Kai Hansen|dato=2009}}
{{thumb|Hasli_Gjovik_1.jpg|Hasli, våningshuset|fotograf=Kai Hansen|dato=2009}}
{{thumb|Hasli_Gjovik_2.jpg|Hasli, uthuset|fotograf=Kai Hansen|dato=2009}}
<onlyinclude>{{thumb|Hasli_Gjovik_2.jpg|Hasli, uthuset|fotograf=Kai Hansen|dato=2009}}
'''[[Hasli (Gjøvik)|Hasli]]''' er et småbruk i [[Gjøvik kommune]] (gnr. 102/4). Stedet var opprinnelig husmannsplass under garden [[Ås (Vindingstad krets)|Ås]], med navnet ''Åsenga'', men i 1905 ble det fradelt som sjølstendig bruk, kalt ''Hasli''. I 1950-åra besto Hasli av 10 mål jord, 15 mål annet jordbruksareal og 15 mål skau. Dette fødde to kuer, ei kvige og en gris. Både våningshus og uthus ble bygd omkring 1895, men vølt/påbygd etter andre verdenskrig.
'''[[Hasli (Gjøvik)|Hasli]]''' er et småbruk i [[Gjøvik kommune]] (gnr. 102/4). Stedet var opprinnelig husmannsplass under garden [[Ås (Vindingstad krets)|Ås]], med navnet ''Åsenga'', men i 1905 ble det fradelt som sjølstendig bruk, kalt ''Hasli''.  
 
I 1950-åra besto Hasli av 10 mål jord, 15 mål annet jordbruksareal og 15 mål skau. Dette fødde to kuer, ei kvige og en gris. Det var ku på bruket til omkring 1970. Seinere har jorda blitt bortleid, og i 1990-åra var det grasproduksjon her.
 
Det ble bygd våningshus og uthus i Hasli omkring 1895, men bygningene ble vølt/påbygd etter andre verdenskrig. I 1963 ble det satt opp nytt våningshus.</onlyinclude>
 
== Kommunal tilhørighet ==


Da husmannsstua Åsenga ble bygd opp, lå garden Ås og alle underliggende plasser i skolekretsen [[Nordli skole|Nordli]] i [[Østre Toten kommune]], men i 1896 ble Ås og nabogarden [[Østby (Gjøvik)|Østby]] overført til nabokommunen [[Vardal]] og [[Vindingstad skole]]krets. I 1964 ble Vardal en del av storkommunen Gjøvik.
Da husmannsstua Åsenga ble bygd opp, lå garden Ås og alle underliggende plasser i skolekretsen [[Nordli skole|Nordli]] i [[Østre Toten kommune]], men i 1896 ble Ås og nabogarden [[Østby (Gjøvik)|Østby]] overført til nabokommunen [[Vardal]] og [[Vindingstad skole]]krets. I 1964 ble Vardal en del av storkommunen Gjøvik.
Linje 7: Linje 13:
== Beboere/eiere ==
== Beboere/eiere ==


I 1900-folketellinga er Anton og Lovise Aasengen bosatt her med seks unger. Anton er titulert som innerst, med gards- og skogsarbeid som næringsveg. I 1905 fikk blikkenslager [[Bernt Jemtland]] kjøpt stedet fra Ås, og det fikk da navnet Hasli. Han solgte videre til Andreas Berg i 1916, som alt året etter solgte Hasli til Johan Braskerud.
I 1900-folketellinga er Anton og Lovise Aasengen bosatt her med seks unger. Anton er titulert som innerst, med gards- og skogsarbeid som næringsveg. I 1905 fikk blikkenslager [[Bernt Jemtland]] kjøpt stedet fra Ås, og det fikk da navnet Hasli. Kanskje vokste det hassel her? Jemtland kan også ha kalt opp bruket etter Hasli-gardene i [[Snertingdal]]en.
 
I 1916 solgte Jemtland stedet til Andreas Berg i 1916, som alt året etter solgte det videre til Johan Braskerud.


Heller ikke Braskerud var lenge i Hasli. I 1920 ble bruket kjøpt av Nils Johansen, gift med Berthe f. Olsen. I 1948 overtok sønnen deres, Sverre Hasli (1922-?). Han og kona Aase f. Stenseth (søster til Ruth Braathen) fikk barna Nils Olav, Svein Åge og Ellinor.
Heller ikke Braskerud var lenge i Hasli. I 1920 ble bruket kjøpt av Nils Johansen Mortesveen (1870-1952), gift med Berthe f. Olsen (1879-1965). I 1948 overtok sønnen deres, Sverre Hasli (1922-95). Han og kona Aase f. Stenseth (1923-) fikk barna Nils Olav, Svein Åge og Ellinor.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
Linje 16: Linje 24:
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036440005699 Folketellinga 1910 for Vardal]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036440005699 Folketellinga 1910 for Vardal]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/bb088df4c2a1602090cc110d9eb12824?index=33#0 ''Norske Gardsbruk, Oppland fylke V'', 1957, s. 1030]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/bb088df4c2a1602090cc110d9eb12824?index=33#0 ''Norske Gardsbruk, Oppland fylke V'', 1957, s. 1030]
*''Norske Gardsbruk, Oppland IX'' (kommunene Gjøvik og Lillehammer), Noresund 1999, s. 283.
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070514350489.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri]
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070514350489.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri]


Linje 23: Linje 32:
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Vestre Totenveg Holmbosvingen - Vestre Toten]]
[[Kategori:Vestre Totenveg Holmbosvingen - Vestre Toten]]
{{F1}}

Sideversjonen fra 14. jun. 2013 kl. 08:43

Hasli, våningshuset
Foto: Kai Hansen (2009).
Hasli, uthuset
Foto: Kai Hansen (2009).

Hasli er et småbruk i Gjøvik kommune (gnr. 102/4). Stedet var opprinnelig husmannsplass under garden Ås, med navnet Åsenga, men i 1905 ble det fradelt som sjølstendig bruk, kalt Hasli.

I 1950-åra besto Hasli av 10 mål jord, 15 mål annet jordbruksareal og 15 mål skau. Dette fødde to kuer, ei kvige og en gris. Det var ku på bruket til omkring 1970. Seinere har jorda blitt bortleid, og i 1990-åra var det grasproduksjon her.

Det ble bygd våningshus og uthus i Hasli omkring 1895, men bygningene ble vølt/påbygd etter andre verdenskrig. I 1963 ble det satt opp nytt våningshus.

Kommunal tilhørighet

Da husmannsstua Åsenga ble bygd opp, lå garden Ås og alle underliggende plasser i skolekretsen Nordli i Østre Toten kommune, men i 1896 ble Ås og nabogarden Østby overført til nabokommunen Vardal og Vindingstad skolekrets. I 1964 ble Vardal en del av storkommunen Gjøvik.

Beboere/eiere

I 1900-folketellinga er Anton og Lovise Aasengen bosatt her med seks unger. Anton er titulert som innerst, med gards- og skogsarbeid som næringsveg. I 1905 fikk blikkenslager Bernt Jemtland kjøpt stedet fra Ås, og det fikk da navnet Hasli. Kanskje vokste det hassel her? Jemtland kan også ha kalt opp bruket etter Hasli-gardene i Snertingdalen.

I 1916 solgte Jemtland stedet til Andreas Berg i 1916, som alt året etter solgte det videre til Johan Braskerud.

Heller ikke Braskerud var lenge i Hasli. I 1920 ble bruket kjøpt av Nils Johansen Mortesveen (1870-1952), gift med Berthe f. Olsen (1879-1965). I 1948 overtok sønnen deres, Sverre Hasli (1922-95). Han og kona Aase f. Stenseth (1923-) fikk barna Nils Olav, Svein Åge og Ellinor.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hasli_(Gjøvik_gnr._102/4)&oldid=371232»