Hasli (Gjøvik gnr. 102/4): Forskjell mellom sideversjoner
(utvider Inger og Kai Hansens artikkel, slenger på F1) |
(korrektur) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Hasli (Gjøvik)|Hasli]]''' er et småbruk i [[Gjøvik kommune]] (gnr. 102/4). Stedet var opprinnelig husmannsplass under garden [[Ås (Vindingstad krets)|Ås]], med navnet ''Åsenga'', men i 1905 ble det fradelt som sjølstendig bruk, kalt ''Hasli''. | '''[[Hasli (Gjøvik)|Hasli]]''' er et småbruk i [[Gjøvik kommune]] (gnr. 102/4). Stedet var opprinnelig husmannsplass under garden [[Ås (Vindingstad krets)|Ås]], med navnet ''Åsenga'', men i 1905 ble det fradelt som sjølstendig bruk, kalt ''Hasli''. | ||
I 1950-åra besto Hasli av 10 mål jord, 15 mål annet jordbruksareal og 15 mål skau. Dette fødde to kuer, ei kvige og en gris. Det var ku på bruket til omkring 1970. Seinere har jorda blitt bortleid, og i 1990-åra var det grasproduksjon her | I 1950-åra besto Hasli av 10 mål jord, 15 mål annet jordbruksareal og 15 mål skau. Dette fødde to kuer, ei kvige og en gris. Det var ku på bruket til omkring 1970. Seinere har jorda blitt bortleid, og i 1990-åra var det grasproduksjon her.</onlyinclude> | ||
== Kommunal tilhørighet == | == Kommunal tilhørighet == | ||
Da husmannsstua Åsenga ble bygd opp, lå garden Ås og alle underliggende plasser i skolekretsen [[Nordli skole|Nordli]] i [[Østre Toten kommune]], men i 1896 ble Ås og nabogarden [[Østby (Gjøvik)|Østby]] overført til nabokommunen [[Vardal]] og [[Vindingstad skole]]krets. I 1964 ble Vardal en del av storkommunen Gjøvik. | Da husmannsstua Åsenga ble bygd opp, lå garden Ås og alle underliggende plasser i skolekretsen [[Nordli skole|Nordli]] i [[Østre Toten kommune]], men i 1896 ble Ås og nabogarden [[Østby (Gjøvik)|Østby]] overført til nabokommunen [[Vardal]] og [[Vindingstad skole]]krets. I 1964 ble Vardal en del av storkommunen Gjøvik. | ||
== Hus == | |||
Det ble bygd våningshus og uthus i Hasli omkring 1895, men bygningene ble vølt/påbygd etter andre verdenskrig. I 1963 ble det satt opp nytt våningshus. | |||
== Beboere/eiere == | == Beboere/eiere == | ||
| Linje 15: | Linje 17: | ||
I 1900-folketellinga er Anton og Lovise Aasengen bosatt her med seks unger. Anton er titulert som innerst, med gards- og skogsarbeid som næringsveg. I 1905 fikk blikkenslager [[Bernt Jemtland]] kjøpt stedet fra Ås, og det fikk da navnet Hasli. Kanskje vokste det hassel her? Jemtland kan også ha kalt opp bruket etter Hasli-gardene i [[Snertingdal]]en. | I 1900-folketellinga er Anton og Lovise Aasengen bosatt her med seks unger. Anton er titulert som innerst, med gards- og skogsarbeid som næringsveg. I 1905 fikk blikkenslager [[Bernt Jemtland]] kjøpt stedet fra Ås, og det fikk da navnet Hasli. Kanskje vokste det hassel her? Jemtland kan også ha kalt opp bruket etter Hasli-gardene i [[Snertingdal]]en. | ||
I 1916 solgte Jemtland stedet til Andreas Berg | I 1916 solgte Jemtland stedet til Andreas Berg, som alt året etter solgte det videre til Johan Braskerud. | ||
Heller ikke Braskerud var lenge i Hasli. I 1920 ble bruket kjøpt av Nils Johansen Mortesveen (1870-1952), gift med Berthe f. Olsen (1879-1965). I 1948 overtok sønnen deres, Sverre Hasli (1922-95). Han og kona Aase f. Stenseth (1923-) fikk barna Nils Olav, Svein Åge og Ellinor. | Heller ikke Braskerud var lenge i Hasli. I 1920 ble bruket kjøpt av Nils Johansen Mortesveen (1870-1952), gift med Berthe f. Olsen (1879-1965). I 1948 overtok sønnen deres, Sverre Hasli (1922-95). Han og kona Aase f. Stenseth (1923-) fikk barna Nils Olav, Svein Åge og Ellinor. | ||
Sideversjonen fra 14. jun. 2013 kl. 08:48
Hasli er et småbruk i Gjøvik kommune (gnr. 102/4). Stedet var opprinnelig husmannsplass under garden Ås, med navnet Åsenga, men i 1905 ble det fradelt som sjølstendig bruk, kalt Hasli.
I 1950-åra besto Hasli av 10 mål jord, 15 mål annet jordbruksareal og 15 mål skau. Dette fødde to kuer, ei kvige og en gris. Det var ku på bruket til omkring 1970. Seinere har jorda blitt bortleid, og i 1990-åra var det grasproduksjon her.
Kommunal tilhørighet
Da husmannsstua Åsenga ble bygd opp, lå garden Ås og alle underliggende plasser i skolekretsen Nordli i Østre Toten kommune, men i 1896 ble Ås og nabogarden Østby overført til nabokommunen Vardal og Vindingstad skolekrets. I 1964 ble Vardal en del av storkommunen Gjøvik.
Hus
Det ble bygd våningshus og uthus i Hasli omkring 1895, men bygningene ble vølt/påbygd etter andre verdenskrig. I 1963 ble det satt opp nytt våningshus.
Beboere/eiere
I 1900-folketellinga er Anton og Lovise Aasengen bosatt her med seks unger. Anton er titulert som innerst, med gards- og skogsarbeid som næringsveg. I 1905 fikk blikkenslager Bernt Jemtland kjøpt stedet fra Ås, og det fikk da navnet Hasli. Kanskje vokste det hassel her? Jemtland kan også ha kalt opp bruket etter Hasli-gardene i Snertingdalen.
I 1916 solgte Jemtland stedet til Andreas Berg, som alt året etter solgte det videre til Johan Braskerud.
Heller ikke Braskerud var lenge i Hasli. I 1920 ble bruket kjøpt av Nils Johansen Mortesveen (1870-1952), gift med Berthe f. Olsen (1879-1965). I 1948 overtok sønnen deres, Sverre Hasli (1922-95). Han og kona Aase f. Stenseth (1923-) fikk barna Nils Olav, Svein Åge og Ellinor.
Kilder og litteratur
- Folketellinga 1900 for Vardal
- Folketellinga 1910 for Vardal
- Norske Gardsbruk, Oppland fylke V, 1957, s. 1030
- Norske Gardsbruk, Oppland IX (kommunene Gjøvik og Lillehammer), Noresund 1999, s. 283.
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri
