Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m (herkat) |
m (malretting) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Haug skole''' er en nedlagt folkeskole i [[Vardal]], nå i [[Gjøvik kommune]]. Alt i 1812 ble klokkergarden ved [[Haug kirke (Vardal)|Haug kirke]] fast skole, for barna på de nærmeste gardene rundt kirka. Denne ordningen fortsatte etter at skoleloven av 1860 kom, men kommunen kjøpte da husa av klokkeren. | '''[[Haug skole (Vardal)|Haug skole]]''' er en nedlagt folkeskole i [[Vardal]], nå i [[Gjøvik kommune]]. Alt i 1812 ble klokkergarden ved [[Haug kirke (Vardal)|Haug kirke]] fast skole, for barna på de nærmeste gardene rundt kirka. Denne ordningen fortsatte etter at skoleloven av 1860 kom, men kommunen kjøpte da husa av klokkeren. | ||
Det var tidlig på 1900-tallet forslag om sammenslåing av kretsene i øvre Vardal, men folk i de ulike kretsene protesterte. I 1940 ble imidlertid ungene fra [[Viberg og Glæstad skole]] overført til Haug. Denne ordningen varte bare til 1947, da Viberg og Glæstad fikk eget skolebygg. Men i 1962 kom turen til alle kretsene, da det ble vedtatt ei større sentralisering av skolene i Vardal. I likhet med [[Mustad skole|Mustad]] og Viberg og Glæstad ble Haug nedlagt, og en 150 år gammal tradisjon med skole på klokkergarden var over. I 1962 ble småskoleelevene overført til [[Grande skole]], og i 1964 kom turen til storskolen. | Det var tidlig på 1900-tallet forslag om sammenslåing av kretsene i øvre Vardal, men folk i de ulike kretsene protesterte. I 1940 ble imidlertid ungene fra [[Viberg og Glæstad skole]] overført til Haug. Denne ordningen varte bare til 1947, da Viberg og Glæstad fikk eget skolebygg. Men i 1962 kom turen til alle kretsene, da det ble vedtatt ei større sentralisering av skolene i Vardal. I likhet med [[Mustad skole|Mustad]] og Viberg og Glæstad ble Haug nedlagt, og en 150 år gammal tradisjon med skole på klokkergarden var over. I 1962 ble småskoleelevene overført til [[Grande skole]], og i 1964 kom turen til storskolen. | ||
Den kanskje mest kjente læreren ved Haug skole var [[Torgeir Lauvdal]] (1880-1971). Lauvdal var lærer ved Haug i 33 år, fra 1913 til 1946, og var i tillegg forfatter av bygdebøkene for Vardal, [[Biri]] og [[Snertingdalen]]. | Den kanskje mest kjente læreren ved Haug skole var [[Torgeir Lauvdal]] (1880-1971). Lauvdal var lærer ved Haug i 33 år, fra 1913 til 1946, og var i tillegg forfatter av bygdebøkene for Vardal, [[Biri]] og [[Snertingdalen]]. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Norland, Lissie: «De enkelte skoler i Vardal», i ''Da klokka klang'', Gjøvik historielag 1989, s. 69-72. | *Norland, Lissie: «De enkelte skoler i Vardal», i ''Da klokka klang'', Gjøvik historielag 1989, s. 69-72. | ||
{{Nedlagte skoler|Gjøvik kommune}} | {{Nedlagte skoler|Gjøvik kommune|Oppland}} | ||
[[Kategori:Skoler i Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Skoler i Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori:Nedlagte skoler i Oppland]] | [[Kategori:Nedlagte skoler i Oppland]] |