Haugen under Skansgården: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(8 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 6: Linje 6:
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| gnr = 6
| gnr = 6
|sokn=Vinger|type=[[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])|bnr=Umatrikulert|bilde=Haugen under Skansgården Kongsvinger.jpg|bildetekst=Den tidligere husmannsplassen Haugen som nå blir brukt som bolig.{{Byline|Per Tore Broen|2020}}}}
|sokn=Vinger|type= Tidligere [[husmannsplass]]|bnr=Umatrikulert|bilde=Haugen under Skansgården Kongsvinger.jpg|bildetekst=Den tidligere husmannsplassen Haugen som nå blir brukt som bolig.{{Byline|Per Tore Broen|2020}}}}


{{thumb|Brenna (Kongsvinger gnr. 6_7) kart 1800.jpg|Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen Haugen og naboplassene [[Nytorpet (Kongsvinger gnr. 6/8)|Nytorpet]], [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)|Enger]] og [[Brenna (Kongsvinger gnr. 6/7)|Brenna]]. Svind Kiern er det som i dag er Smestadtjennet. Alternativt kart, se [[Solbakken (Kongsvinger gnr. 6/4)|Solbakken]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].}}
{{thumb|Brenna (Kongsvinger gnr. 6_7) kart 1800.jpg|Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen Haugen og naboplassene [[Nytorpet (Kongsvinger gnr. 6/8)|Nytorpet]], [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)|Enger]] og [[Brenna (Kongsvinger gnr. 6/7)|Brenna]]. Svind Kiern er det som i dag er Smestadtjennet. Alternativt kart, se [[Solbakken (Kongsvinger gnr. 6/4)|Solbakken]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].}}


[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] '''[[Haugen under Skansgården|Haugen]]''' under [[Skansgarden|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] var den eneste plassen som fortsatt ble liggende under Skansgården etter at gard og skog ble skilt i 1907. Plassen ligger på den delen av eiendommen som kom fra [[Gjøsegården]], og plassen het da også lenge '''Gjøsegårdshaugen'''.
'''[[Haugen under Skansgården|Haugen]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under [[Skansgarden|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen var den eneste som fortsatt ble liggende under Skansgården etter at gard og skog ble skilt i 1907. Haugen ligger på den delen av eiendommen som kom fra [[Gjøsegården]] og ble lenge også kalt Gjøsegårdshaugen.


De første vi vet om her, var Gullik Olsen og Helene Nilsdatter. Barna deres, Nils født i 1782 og Mari i 1786, var begge født på Haugen.
Den første kjente brukeren her, er Gullik Olsen født 1752 fra Rustad i Vinger og Helene Nilsdatter født 1755 fra Haug i Brandval. To av barna deres, Nils født i 1782 og Mari i 1786, var født på Haugen. Familien flyttet senere til [[Køyen under Sæter nordre|Sæterkøien]] og var der ved folketellingen i 1801.


I 1801 bodde Syver Iversen født i 1748 og kona Kari Olsdatter i 1740 på Haugen med datteren Marte på 19 år. Hun ble gift med Torkild Guttormsen (1776 – 1836) fra Rustad søndre som bosatte seg her. De fikk fem barn i årene 1809 til 1826 og overlot plassen til sønnen Syver Torkildsen født 1822 og Karen Eline Arnesdatter Olsen født 1821 fra [[Elverum]].  
Før samme folketelling har Syver Iversen og kona Kari Olsdatter flyttet inn på Haugen. Syver var på Eik og Kari på Røya ved trolovelsen og vielsen i 1778 i Brandval kirke. Syver var født i 1748 og Kari i 1840. Sammen har de datteren Marthe født i 1782.  
 
Datteren Marthe Syversdatter ble gift med Torkild Guttormsen (1776 – 1836) fra Rustad søndre og bosatte seg her på Haugen. Ekteparet fikk fem barn: Berte i 1809, Guttorm i 1813, Karen i 1818, Syver i 1822 og Marthea i 1826.
 
Marthe og Torkild overlot plassen til sønnen Syver Torkildsen og Karen Elise Andersdatter født 1821 fra [[Elverum]]. De fikk barna: Tea Alette i 1847, Mathilde i 1850, Karl (1850 – 1854), Sofie i 1855, Karen Helene i 1857, Karl i 1859, Enok i 1862 og Oline i 1865.  


Syver Torkildsen drev et ganske stort jordbruk på Haugen. Han fødde i 1865 1 hest, 4 kyr, 9 sauer og 1 gris, sådde ¼ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg, ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 5 tønner havre og satte 5 tønner poteter.
Syver Torkildsen drev et ganske stort jordbruk på Haugen. Han fødde i 1865 1 hest, 4 kyr, 9 sauer og 1 gris, sådde ¼ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg, ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 5 tønner havre og satte 5 tønner poteter.


Ingen av Syver og Karens åtte barn overtok Haugen, og i 1875 ble plassen brukt av enkemann Kristoffer Pedersen som ”''[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]] og Gaardsfuldmg. for Værten”.'' Peder var født i 1824 og kom fra Nes på Romerike. Han bodde da sammen med sønnen Peter og datteren Elen Maria. Her bodde også tjenestedrengen Thorvald Johannesen og den 29 år gamle Olia Larsdatter som ”''Forestaar Husholdningen”.''
Syver og Karen fikk emigrasjonsattest i 1867 med sine sju gjenlevende barn, og etter dem ble Haugen brukt som gårdsbestyrebolig for Skansgården. I 1875 er den første gårdsbestyrer enkemann Kristoffer Pedersen født 1824 her. Han kom fra Store Nes på Romerike og er ved tellingen titulert som ”[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]] og Gaardsfuldmg. for Værten”. Kristoffer bor sammen med sønnen Peter 23 år og datteren Elen Maria 13 år, begge født i Mo i Nord-Odal. Kristoffer får bistand av tjenestedrengen Thorvald Johannesen 25 år og den 29 år gamle Olia Larsdatter som ”Forestaar Husholdningen”.


Dette året ble det fødd 2 kyr og 5 sauer på Haugen, mens de hadde sådd  ½ tønne bygg, 1 tønne blandkorn, 2 tønner havre og satt 3½ tønne poteter.
Dette året ble det fødd 2 kyr og 5 sauer på Haugen, mens de hadde sådd  ½ tønne bygg, 1 tønne blandkorn, 2 tønner havre og satt 3½ tønne poteter.


På tilsvarende betingelser som Kristoffer, hadde også Hans Svensen (1853 – 1926) fra [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 5/4)|Smedstad under Gjøsegården]] Haugen i årene rundt 1890.
Ei kort tid var svigersønn til Kristoffer Pedersen, Hans Svensen (1853 – 1926), bestyrer av gårdsdrifta. Hans var født på [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 5/4)|Smedstad under Gjøsegården]] og gift med Kristoffers datter Karoline. Ekteparet hadde datteren Olga Ellida født 1855.  
 
Litt før 1900 kom Karl Reinhard Hansen (1864 – 1956) fra Nytorpet i Brandval og kona Ellen Hansdatter fra [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 6/10)|Smedstad under Skansgården]] hit. De hadde barna Helga Karoline født i 1890, Ragna Emilie i 1892, Alf Kristoffer, Harald Brynjolf (1897 – 1899), Aksel Fredrik i 1900 og Karl Alfred i 1902. Ved folketellingen i 1920 bor de tre gjenlevende sønnene fortsatt på Haugen som jord- og gårdsarbeidere mens faren fremdeles er titulert husmann.
 
Etter Karl og Ellen hadde eldste sønnen Alf Kristoffer Haugen (1895 – 1962) plassen. Alf giftet seg i 1934 med Marie Haraldsen (1907 – 1989) fra [[Ringsaker kommune|Ringsaker]] og fikk døtrene Berit i 1935 og Reidun i 1937.  


Litt før 1900 kom Karl Reinhard Hansen (1864 – 1956) fra Nytorpet søndre i Brandval og kona Ellen Hansdatter født 1869 på [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)|Enger under Gjøsegården]] hit. De hadde barna Helga Karoline født i 1890, Ragna Emilie i 1892, Alf Kristoffer i 1895, Harald Brynjolf (1896 – 1899), Aksel Fredrik (1900 – 1901) og Karl Alfred i 1902. Ved folketellingen i 1920 bor de tre gjenlevende sønnene fortsatt på Haugen som jord- og gårdsarbeidere mens faren fremdeles er titulert husmann.
Etter Karl og Ellen hadde eldste sønnen Alf Kristoffer Karlsen (1895 – 1962) fra Nytorpet søndre plassen. Alf giftet seg i 1934 med Marie Haraldsen (1907 – 1989) fra Holostuen i [[Ringsaker kommune|Ringsaker]] og fikk døtrene Berit i 1935 og Reidun i 1937.
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* Mer om folket på plassen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1), side 134''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=137}}
*Mer om folket på plassen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 134. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=137}}
* Gravminner i Norge, DIS
*Arbeidsdokumentet ''"Haugen under Skansgården"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
* {{Folketelling|pf01058240000169|Syver Iversen, Giøsegaarden|1801|Vinger prestegjeld|}}
*Gravminner i Norge, DIS
* {{Folketelling|pf01038039003712|Syver Thorkelsen, Haugen|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01058240000169|Syver Iversen, Giøsegaarden|1801|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052067000670|Kristoffer Pedersen, Pladsen Haugen|1875|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039003712|Syver Thorkelsen, Haugen|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052733001662|Hans Svends., Gjøsgaardshaugen|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01052067000670|Kristoffer Pedersen, Pladsen Haugen|1875|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01037058001768|Renard Hanssen, Gjøsgaardshaugen|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01052733001662|Hans Svends., Gjøsgaardshaugen|1891|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01036405000275|Renhard Hanssen, Gjøsgaardshaugen (plads)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01037058001768|Renard Hanssen, Gjøsgaardshaugen|1900|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01073714002467|Renhard Hansen Haugen, Gjøsgaardshaugen|1920|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405000275|Renhard Hanssen, Gjøsgaardshaugen (plads)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714002467|Renhard Hansen Haugen, Gjøsgaardshaugen|1920|Vinger herred|}}
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=338342.57&lat=6676798.59&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6676798.588697701&markerLon=338342.56982421875&p=searchOptionsPanel&sok=Haugen Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{Artikkelkoord|60.195687|N|12.083681|Ø}}
{{Artikkelkoord|60.19569|N|12.08368|Ø}}
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
{{bm}}
{{bm}}
[[Kategori:Vinger]]
Skribenter
21 194

redigeringer