Veiledere, Administratorer
172 820
redigeringer
pirk
m (+ bilde) |
(pirk) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
{{thumb|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard1_LL076.jpg | |foto=André Clemetsen}} | {{thumb|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard1_LL076.jpg | |foto=André Clemetsen}} | ||
{{thumb|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard2_LL076.jpg|Hauger ble antakelig ryddet i vikingtida, og delingen i Nordre og Søndre Hauger skjedde nok i tidlig kristen tid.|foto=André Clemetsen}} | {{thumb|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard2_LL076.jpg|Hauger ble antakelig ryddet i vikingtida, og delingen i Nordre og Søndre Hauger skjedde nok i tidlig kristen tid.|foto=André Clemetsen}} | ||
'''[[Hauger (Lørenskog)|Hauger]]''' Søndre og Nordre, er to matrikkelgårder med gnr. 96–97 i [[Lørenskog kommune]]. Hauger | '''[[Hauger (Lørenskog)|Hauger]]''', Søndre og Nordre, er to matrikkelgårder med gnr. 96–97 i [[Lørenskog kommune]]. Hauger-gårdene har skog helt vest til kommunegrensa mot [[Oslo kommune|Oslo]]. I sør ligger [[Skulerud (Lørenskog)|Skulerud]], men skogen grenser også mot [[Losby (Lørenskog)|Losby]]. I øst er det innmarksgrense mot [[Våler (Lørenskog)|Våler]], [[Rud (Lørenskog)|Rud]] og [[Finstad (Lørenskog)|Finstad]], mens [[Vallerud (Lørenskog)|Vallerud]], [[Røykås (Lørenskog)|Røykås]] og [[Lysås (Lørenskog)|Lysås]] er nabogårder i nord. Alle disse er nedlagt i dag. | ||
Navnet var opprinnelig «Haugar», og betydningen var ''hauger'' da som nå. Den gamle uttalen er «hau`er». Hauger ble antakelig ryddet i [[vikingtida]], og delingen i nordre og søndre gård skjedde nok i tidlig kristen tid. Gårdene var i bruk gjennom hele [[middelalderen]], og på begynnelsen av [[1600-tallet]] ble [[ødegård]]en [[Linnerud (Lørenskog)|Linnerud]] og [[Ledingrud (Lørenskog)|Ledingrud]] innlemmet i Søndre Hauger. Søndre Hauger var delvis [[kirkegods]] og delvis eid av adel og borgere. På [[1700-tallet]] sikret borgere seg hele gården, og det var først midt på [[1800-tallet]] at det ble selveiere der, men eierhistorikken er innfløkt. Nordre Hauger var bispegods og senere krongods, og ble solgt i forbindelse med krongodssalgene i [[1660-åra]]. Gården var så noen år på borgerhender, inntil bønder, både brukerne på Nordre Hauger og andre, tok over. Fra midten av 1700-tallet var brukerne fullt ut selveiere. Nordre Hauger var én av de tre Lørenskog-gårdene som ble brent av svenskene i [[1716]]. Røykås og [[Mellom Hammer (Lørenskog)|Mellom Hammer]] var de to andre. | Navnet var opprinnelig «Haugar», og betydningen var ''hauger'' da som nå. Den gamle uttalen er «hau`er». Hauger ble antakelig ryddet i [[vikingtida]], og delingen i nordre og søndre gård skjedde nok i tidlig kristen tid. Gårdene var i bruk gjennom hele [[middelalderen]], og på begynnelsen av [[1600-tallet]] ble [[ødegård]]en [[Linnerud (Lørenskog)|Linnerud]] og [[Ledingrud (Lørenskog)|Ledingrud]] innlemmet i Søndre Hauger. Søndre Hauger var delvis [[kirkegods]] og delvis eid av adel og borgere. På [[1700-tallet]] sikret borgere seg hele gården, og det var først midt på [[1800-tallet]] at det ble selveiere der, men eierhistorikken er innfløkt. Nordre Hauger var bispegods og senere krongods, og ble solgt i forbindelse med krongodssalgene i [[1660-åra]]. Gården var så noen år på borgerhender, inntil bønder, både brukerne på Nordre Hauger og andre, tok over. Fra midten av 1700-tallet var brukerne fullt ut selveiere. Nordre Hauger var én av de tre Lørenskog-gårdene som ble brent av svenskene i [[1716]]. Røykås og [[Mellom Hammer (Lørenskog)|Mellom Hammer]] var de to andre. | ||