276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Haugsbakken kuer.jpg|Haugsbakken rundt 1935. Telemarkskuene på Haug beiter.|Gardsarkivet på Haug}} | ||
{{ | {{Thumb|Haugsbakken.jpg|Haugsbakken på 1930-tallet.|Mjøsmuseet}} | ||
'''[[Haugsbakken (Nordlia)|Haugsbakken]]''' var den eldste av de tre [[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug|husmannsplassene]] under garden [[Haug (Nordlia)|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). Stuggua og låven på Haugsbakken ble i 1967 flytta til [[Toten Museum]], som nå er en del av [[Mjøsmuseet]]. Etter flyttinga ble de gamle tomtene oppdyrka. | '''[[Haugsbakken (Nordlia)|Haugsbakken]]''' var den eldste av de tre [[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug i Nordlia|husmannsplassene]] under garden [[Haug (Nordlia)|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). Stuggua og låven på Haugsbakken ble i 1967 flytta til [[Toten Museum]], som nå er en del av [[Mjøsmuseet]]. Etter flyttinga ble de gamle tomtene oppdyrka. | ||
Ifølge notatene til gardbruker Ole Christian Haug ble husa oppført i 1849. «Materialerne er antagelig af et Stabur paa Haug. Stuen var 10 Alen lang og 9 Alen bred 3 1/2 Alen høi. Skaalen var hengt paa Veggen paa østre ende af Stuen. Laden 12 Alen lang 8 Alen bred 3 Alen høi der stod udi bakken med et lidet Fjøs under. Stuen og Laden tegeltekt. Dører og Glaser var antagelig af den gamle nedre Bygning paa Haug.» Det hørte 15 1/2 mål jord til, halvparten dyrka. | Ifølge notatene til gardbruker Ole Christian Haug ble husa oppført i 1849. «Materialerne er antagelig af et Stabur paa Haug. Stuen var 10 Alen lang og 9 Alen bred 3 1/2 Alen høi. Skaalen var hengt paa Veggen paa østre ende af Stuen. Laden 12 Alen lang 8 Alen bred 3 Alen høi der stod udi bakken med et lidet Fjøs under. Stuen og Laden tegeltekt. Dører og Glaser var antagelig af den gamle nedre Bygning paa Haug.» Det hørte 15 1/2 mål jord til, halvparten dyrka. | ||
Den første som bodde der, var [[Gunerius Hansen Haugseie|Gunerius Hansen]] (1821-1889). Han og familien bodde der til i 1871, da de flytta oppi den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)|søndre Haugsstuggua]]. Nils Hansen og Berte Karine Bergstuen bodde også lenge på Haugsbakken (ca. 1901-26), og i deres tid ble stuggua påbygd en del. Både før og etter deres tid bodde det flere ulike familier her i kortere perioder, slik det gjerne var på husmannsplassene. Stuggua var sannsynligvis bebodd fram til rundt 1940. | Den første som bodde der, var [[Gunerius Hansen Haugseie|Gunerius Hansen]] (1821-1889). Han og familien bodde der til i 1871, da de flytta oppi den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)|søndre Haugsstuggua]]. Nils Hansen og [[Berte Karine Noraker (1853–1945)|Berte Karine Bergstuen]] bodde også lenge på Haugsbakken (ca. 1901-26), og i deres tid ble stuggua påbygd en del. Både før og etter deres tid bodde det flere ulike familier her i kortere perioder, slik det gjerne var på husmannsplassene. Stuggua var sannsynligvis bebodd fram til rundt 1940. | ||
I 1976/1977 ble museets husmannsmonument satt opp på Haugsbakken. | I 1976/1977 ble museets [[Husmannsmonumentet på Steinberg|husmannsmonument]] satt opp på Haugsbakken. 19. juni 1977 ble billedhogger Erik Tandbergs verk høgtidelig avduka. Samme sommer ble størstedelen av en fjernsynsfilm om maleren [[Peder Balke]] spilt inn på Haugsbakken. Plassen skulle illudere husmannssønnen Balkes oppvekstmiljø på [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]]. Erik Tandbergs monument har seinere blitt flytta til gardsplassen foran administrasjonsbygningen. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*{{ | *{{Folketelling|bf01038068004892|Haugsstuen|1865|Østre Toten prestegjeld}} | ||
*Folketellinga i 1891 for Østre Toten, Bjørnsgaards Kreds (hovedliste/utdrag fra huslistene). | *Folketellinga i 1891 for Østre Toten, Bjørnsgaards Kreds (hovedliste/utdrag fra huslistene). | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|bf01036441009330|Haugsbakken|1910|Østre Toten herred}} | ||
*[[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug i Nordlia|Ole Christian Haugs notater om husmannsplassene (tillegg bakerst i noteringsboka)]] | *[[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug i Nordlia|Ole Christian Haugs notater om husmannsplassene (tillegg bakerst i noteringsboka)]] | ||
*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)|Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)]] | *[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)|Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)]] | ||
*«Årsberetning for Toten Historielag 1977», i årboka ''[[Totn]]'' 1978, s. 431-432. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016070781100_001}}. | |||
*«Årsberetning for Toten Historielag 1977», i årboka ''[[Totn]]'' 1978, s. 431-432. | |||
[[Kategori:Haug (Nordlia)]] | [[Kategori:Haug (Nordlia)]] | ||
| Linje 23: | Linje 22: | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Nordlia]] | [[Kategori:Nordlia]] | ||
[[Kategori:Museumsbygninger]] | |||
{{bm}} | |||