Administratorer, Skribenter
26 157
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Likevel ble det i [[1914]] besluttet å utvide driften, da eieren av Fredfoss Uldvarefabrikk, [[Johan Albert Larsson]] gikk inn som hovedaksjonær i Haugsund Elektricitetsverk. Kapitalen ble utvidet til kr.150.000,- og det ble bygd nye og større trafoer på høyspentlinjen, slik at kraftforsyningen til ullvarefabrikken ble sikret. De øvrige kundene ble etter hvert overført til det kommunale e-verket. | Likevel ble det i [[1914]] besluttet å utvide driften, da eieren av Fredfoss Uldvarefabrikk, [[Johan Albert Larsson]] gikk inn som hovedaksjonær i Haugsund Elektricitetsverk. Kapitalen ble utvidet til kr.150.000,- og det ble bygd nye og større trafoer på høyspentlinjen, slik at kraftforsyningen til ullvarefabrikken ble sikret. De øvrige kundene ble etter hvert overført til det kommunale e-verket. | ||
I [[1916]] endret imidlertid Larsson strategi. Da ble også Fredfoss knyttet til det kommunale nettet, og samtidig ble en ny fabrikk, [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]], anlagt i Hokksund, med Larsson som hovedaksjonær. Dette selskapet kjøpte deretter Haugsund Elektricitetsverk av Larsson og lensmann Olsen, som var de to eneste gjenværende aksjonærene. Kjøpesummen var kr.235.000,-. Dermed opphørte Haugsund Elektricitetsverk å | I [[1916]] endret imidlertid Larsson strategi. Da ble også Fredfoss knyttet til det kommunale nettet, og samtidig ble en ny fabrikk, [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]], anlagt i Hokksund, med Larsson som hovedaksjonær. Dette selskapet kjøpte deretter Haugsund Elektricitetsverk av Larsson og lensmann Olsen, som var de to eneste gjenværende aksjonærene. Kjøpesummen var kr.235.000,-. Dermed opphørte Haugsund Elektricitetsverk å eksistere som et selvstendig selskap. Distribusjonsnettet ble overtatt av det kommunale e-verket, mens Ullern kraftstasjon var i drift fram til [[1921]], da Norsk Elektrisk Stålstøperi gikk konkurs. I [[1931]] ble også kraftstasjonen kjøpt opp av Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk, for bare kr.10.000,-, men den ble aldri satt i drift igjen. | ||
e-verket, mens Ullern kraftstasjon var i drift fram til [[1921]], da Norsk Elektrisk Stålstøperi gikk konkurs. I [[1931]] ble også kraftstasjonen kjøpt opp av Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk, for bare kr.10.000,-, men den ble aldri satt i drift igjen. | |||