Heggland valfartkyrkje: Forskjell mellom sideversjoner

(Galleri)
Linje 15: Linje 15:


==Valfartkyrkje==
==Valfartkyrkje==
Kyrkja var ei såkalla [[Lovekirke|lovkyrkje]], dei som ikkje kunne kome til kyrkja kunne gjeve gåver når dei var i naud. Ein meiner og at ho opphavleg vart bygd av same grunn. Ho var lenge ei av dei mest namngjetne kyrkjene i [[Telemark]]. Heggland kyrkje var og ei valfartkyrkje. Folk samlast [[Sankthans|St. Hans-natt]] til andakt, bålbrenning, dans kring ein «bedehaug», (denne vart seinare nytta til veggrus), lauging i elva og messe dagen etter. Morgonmat på Brokke gard. Etter reformasjonen vart valfarten til kyrkjene ved dei store ferdselsårene stoppa, men den heldt seg lenge ved kyrkja her og vart stansa fyrst i 1786. Då kyrkja vart rive fann ein på loftet ei mengd krykker som var kome frå folk som var blitt friske.[[Bilde:Altertavle Heggland.jpg|thumb|Altertavla frå Hegggland kyrkje (Foto: Kyrkjeverja, 2010)]]
Kyrkja var ei såkalla [[Lovekirke|lovkyrkje]], dei som ikkje kunne kome til kyrkja kunne gjeve gåver når dei var i naud. Ein meiner og at ho opphavleg vart bygd av same grunn. Ho var lenge ei av dei mest namngjetne kyrkjene i [[Telemark]]. Heggland kyrkje var og ei valfartkyrkje. Folk samlast [[Sankthans|St. Hans-natt]] til andakt, bålbrenning, dans kring ein «bedehaug», (denne vart seinare nytta til veggrus), lauging i elva og messe dagen etter. Morgonmat på Brokke gard. Etter reformasjonen vart valfarten til kyrkjene ved dei store ferdselsårene stoppa, men den heldt seg lenge ved kyrkja her og vart stansa fyrst i 1786. Då kyrkja vart rive fann ein på loftet ei mengd krykker som var kome frå folk som var blitt friske. Ved sydvestre hjørne av kyrkjegarden er det ei kjelde, ei Olavskjelde. Frå denne renn bekken nordover og ut i elva. Dette vatnet hadde særs helsebringande kraft meinte ein. [[Bilde:Altertavle Heggland.jpg|thumb|Altertavla frå Hegggland kyrkje (Foto: Kyrkjeverja, 2010)]]


<gallery>
<gallery>
No-nb digibok 2011011006030 0075 3.jpg| Illustrasjon hentet fra boken "Fyresdal" av Taraldlien, Bendik og utgitt av Cammermeyer (Kristiania, 1910) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011006030 "Fyresdal" skannet side nr. 75. nb.no]<br>
No-nb digibok 2011011006030 0075 3.jpg| Illustrasjon hentet fra boken "Fyresdal" av Taraldlien, Bendik og utgitt av Cammermeyer (Kristiania, 1910) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011006030 "Fyresdal" skannet side nr. 75. nb.no]<br>
</gallery>
</gallery>
== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==
*  Lund, Johann Michael (Prokurator): ''Forsøg til Beskrivelse over Øvre Tellemarken'' Joh. Rud Thiele (?) Kiøbenhavn.1785  
*  Lund, Johann Michael (Prokurator): ''Forsøg til Beskrivelse over Øvre Tellemarken'' Joh. Rud Thiele (?) Kiøbenhavn.1785  
Skribenter
4 115

redigeringer