Hekt og tau: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (/)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
[[Hekt|Hekt og tau]] er er hjelpemiddel ved transport av [[høy]] fra [[utmark]]. Redskapet/ene kan variere litt i form og benevnelse, og er kjent fra mange steder i Norge; kalles også for [[selepinne]], bendel, spraut, kipeband eller børsvolk. I Vest-Telemark kalles det for hekt og tau.
<onlyinclude>'''[[Hekt og tau]]''' er er hjelpemiddel ved transport av [[høy]] fra [[utmark]]. Redskapet/ene kan variere litt i form og benevnelse, og er kjent fra mange steder i Norge; kalles også for [[selepinne]], bendel, spraut, kipeband eller børsvolk. I Vest-Telemark kalles det for hekt og tau. </onlyinclude>


Børetauet var ofte dobbelt og med en hekt (hegd) i løkken.
<onlyinclude>Børetauet var ofte dobbelt og med en hekt (hegd) i løkken. Høyet ble kjemmet før det ble lagt i børetauet, slik at '''høybør'''a ble passe stor og tung for transport på rygg. En la tre, fire kjemmer på tauet, tredde tauet gjennom hekta og strammet til. Tauet holdt bæreren over skuldreren. Bæreren måtte ofte sitte i en motbakke for å komme seg på bena med børen på ryggen, eller han måtte ha en hjelper. </onlyinclude>
Høyet ble kjemmet før det ble lagt i børetauet, slik at høybøra ble passe stor og tung for transport på rygg. En la tre, fire kjemmer på tauet, tredde tauet gjennon hekta og strammet til. Tauet holdt bæreren over skuldreren.
Bæreren måtte ofte sitte i en motbakke for å komme seg på bena med børen på ryggen, eller han måtte ha en hjelper.


==Kilde==
==Kilde==
Linje 10: Linje 8:
[[Kategori:Landbruksredskaper]]
[[Kategori:Landbruksredskaper]]
[[Kategori:Slåttonn]]
[[Kategori:Slåttonn]]
{{f1}}

Sideversjonen fra 3. jul. 2012 kl. 07:14

Hekt og tau er er hjelpemiddel ved transport av høy fra utmark. Redskapet/ene kan variere litt i form og benevnelse, og er kjent fra mange steder i Norge; kalles også for selepinne, bendel, spraut, kipeband eller børsvolk. I Vest-Telemark kalles det for hekt og tau.

Børetauet var ofte dobbelt og med en hekt (hegd) i løkken. Høyet ble kjemmet før det ble lagt i børetauet, slik at høybøra ble passe stor og tung for transport på rygg. En la tre, fire kjemmer på tauet, tredde tauet gjennom hekta og strammet til. Tauet holdt bæreren over skuldreren. Bæreren måtte ofte sitte i en motbakke for å komme seg på bena med børen på ryggen, eller han måtte ha en hjelper.

Kilde

  • Visted, Kristoffer og Stigum, Hilmar. Vår gamle bondekultur I. Oslo, Cappelen 1971.