Hekt og tau: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (→Kilde: Kategori) |
m (/) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Hekt|Hekt og tau]] er er hjelpemiddel ved transport av [[høy]] fra [[utmark]]. Redskapet ene kan variere litt i form og benevnelse, og er kjent fra mange steder i Norge; kalles også for [[selepinne]], bendel, spraut, kipeband eller børsvolk. I Vest-Telemark kalles det for hekt og tau. | [[Hekt|Hekt og tau]] er er hjelpemiddel ved transport av [[høy]] fra [[utmark]]. Redskapet/ene kan variere litt i form og benevnelse, og er kjent fra mange steder i Norge; kalles også for [[selepinne]], bendel, spraut, kipeband eller børsvolk. I Vest-Telemark kalles det for hekt og tau. | ||
Børetauet var ofte dobbelt og med en hekt (hegd) i løkken. | Børetauet var ofte dobbelt og med en hekt (hegd) i løkken. | ||
Sideversjonen fra 9. okt. 2009 kl. 16:36
Hekt og tau er er hjelpemiddel ved transport av høy fra utmark. Redskapet/ene kan variere litt i form og benevnelse, og er kjent fra mange steder i Norge; kalles også for selepinne, bendel, spraut, kipeband eller børsvolk. I Vest-Telemark kalles det for hekt og tau.
Børetauet var ofte dobbelt og med en hekt (hegd) i løkken. Høyet ble kjemmet før det ble lagt i børetauet, slik at høybøra ble passe stor og tung for transport på rygg. En la tre, fire kjemmer på tauet, tredde tauet gjennon hekta og strammet til. Tauet holdt bæreren over skuldreren. Bæreren måtte ofte sitte i en motbakke for å komme seg på bena med børen på ryggen, eller han måtte ha en hjelper.
Kilde
- Visted, Kristoffer og Stigum, Hilmar. Vår gamle bondekultur I. Oslo, Cappelen 1971.